3. Internasjonale forpliktelser
Internasjonale avtaler som Norge er bundet av gir anvisning på en rett til grunnleggende utdanning, også for innvandrere, men det nærmere innholdet av denne retten er ikke presist angitt. Det er kun Den europeiske konvensjon om fremmedarbeideres rettslige stilling og Den reviderte europeiske sosialpakt som oppstiller en positiv forpliktelse til å legge til rette for norskopplæring. Departementet kan ikke se at den foreslåtte ordningen om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere bryter med statens plikt til å legge forholdene til rette for slik utdanning.
Departementet er av den oppfatning at de løsninger som er valgt i lovforslaget ikke vil komme i konflikt med internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Det står staten fritt å innføre en lovbestemt plikt til norskopplæring. Staten kan stille krav om gjennomført 300 timer språkopplæring eller dokumentasjon av kunnskaper i norsk språk for innvilgelse av bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap.
Likhetskravet, eller forbudet mot diskriminering, er i dag slått fast som et generelt menneskerettslig prinsipp. Prinsippet er nedfelt i en rekke internasjonale konvensjoner.
Departementet har valgt å foreslå en begrensning i retten til gratis opplæring i forhold til de gruppene som etter departementets vurdering vil ha de beste forutsetninger for selv å kunne bekoste norskopplæringen.
Etter departementets vurdering har det en saklig og legitim begrunnelse at arbeidsinnvandrere og deres familie pålegges en plikt til å delta i egenfinansiert språkopplæring. Arbeidsinnvandrere med en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse kommer til Norge på grunnlag av et konkret arbeidstilbud, og de har fra første dag en tilknytning til samfunnet. Personer som kommer til landet på grunnlag av familiegjenforening med personer som har fått bosettingstillatelse, omfattes av retten til gratis norskopplæring.
Personer med en EFTA-/EØS-tillatelse unntas fra både rett og plikt til norskopplæring, da EØS-avtalen stenger for å innføre en slik plikt. Dette utgjør ikke ulovlig diskriminering. Videre unntas nordiske borgere fra rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
En person er statsløs når vedkommende ikke har statsborgerskap i noe land. I Den europeiske konvensjon om statsborgerskap av 1997 art. 6 nr. 4 bokstav g heter det at statsløse og flyktninger skal gis en særlig gunstig behandling med hensyn til erverv av statsborgerskap.
Det legges til grunn at dagens norske regelverk oppfyller den forpliktelse staten har i henhold til konvensjonen. Dette vil etter departementets vurdering også gjelde noen tilfeller selv om det innføres vilkår som foreslått om gjennomført norskopplæring eller tilsvarende kunnskaper oppnådd på annen måte for erverv av norsk statsborgerskap.
Komiteen viser til at de foreslåtte endringer i introduksjonsloven er i tråd med de internasjonale konvensjonene som Norge har bundet seg til. De samme internasjonale forpliktelsene legger heller ikke begrensninger for en eventuell opptrapping av introduksjonsprogrammet.