8. Andre lovendringer
- 8.1 Sparebanker - endring av sammensetningen av forstanderskapet
- 8.2 Verdipapirfond - grenser for plassering i særskilt sikre obligasjoner utstedt av samme foretak
Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 4 (NOU 1998:14) foreslått en oppmyking i regelverket for sammensetningen i forstanderskapet i sparebanker. Forslaget går ut på at forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i foretaket. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene til sammen avspeiler kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjon.
Videre foreslår Banklovkommisjonen at minst en femtedel og ikke mer enn to femtedeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer skal velges av grunnfondsbeviseierne. Dette forslaget ble fulgt opp i forbindelse med at det ble åpnet for omdanning av sparebanker i 2002, se Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) om lov om endring av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskaper eller allmennaksjeselskap).
Banklovkommisjonen foreslår også et forbud mot at daglig leder i bank er medlem av styret. Bakgrunnen for dette er et ønske om å gi styret en mer selvstendig stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Kommisjonen foreslår imidlertid å gi daglig leder rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Banklovkommisjonens forslag vil åpne for et bredere representasjonsgrunnlag for sammensetningen av forstanderskapet i sparebankene. Sparebankene selv har også ytret et ønske om å endre loven slik at sammensetningen av forstanderskapet blir mer fleksibelt. Departementet foreslår derfor å endre sparebankloven i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, slik at forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal etter forslaget legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. Departementet anser at det bør legges vekt på dette ved godkjenning av vedtektsbestemmelser om sammensetning av forstanderskapet.
Det vises til lovforslaget del III (sparebankloven) endret § 8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at Banklovkommisjonen også foreslo å innføre et forbud mot at daglig leder er medlem av styret, og imøteser en vurdering av dette i tilknytning til den mer generelle oppfølgingen av kommisjonens utredning nr. 4, NOU 1998:14.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til brev fra Sparebankforeningen til finanskomiteen datert 14. september 2004. I brevet henviser foreningen til at Banklovkommisjonens forslag åpner for at det skal være opp til den enkelte sparebank å dimensjonere representasjonen for bankens ulike interessegrupper, herunder de offentlig oppnevnte. Dagens § 14 i sparebankloven krever at ett av styremedlemmene skal være offentlig oppnevnt. Flertallet deler Sparebankforeningens prinsipielle oppfatning av at den enkelte sparebanks forstanderskap bør stå mest mulig fritt mht. valg av styret. Flertallet mener derfor at det ikke lenger bør være et lovkrav om offentlig valgt styrerepresentant, men at den enkelte sparebank kan ta stilling til spørsmålet gjennom sine vedtekter. Det innebærer at sparebanker som måtte ønske å videreføre gjeldende ordning, vil stå fritt til å gjøre det.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endring:
§ 14 første ledd annet og tredje punktum oppheves.
Nåværende fjerde til åttende punktum blir annet til sjuende punktum. Sjette punktum skal lyde:
Samtidig med valg av styremedlemmer velges minst tre varamedlemmer, hvorav - dersom banken har 15 ansatte eller flere - minst ett blant de ansatte i banken."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet foreslår å endre sparebankloven i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, og at det skal legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.
Disse medlemmer mener at de ansatte utgjør en viktig interessegruppe, og legger til grunn at lovbestemmelsen praktiseres på en slik måte at deres representasjon i forstanderskapet videreføres i rimelig grad.
Ved lovendring 13. desember 2002 ble det åpnet for opprettelse av spesialforetak for verdipapirisering som er unntatt fra kapitalkrav mv. og for at kredittforetak kan utstede obligasjoner med pant i utlånsportefølje, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) kapittel 2 del IV og V (i kraft fra 1. januar 2004). Endringsforslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 104 (2001-2002).
I tilknytning til de nye lovreglene om særskilt sikre obligasjoner har det blitt foretatt enkelte endringer i reglene som regulerer finansinstitusjoners investeringer i slike obligasjoner bl.a. knyttet til kapitalkrav og grenser for høyeste enkeltengasjement.
For finansinstitusjoner ble det i den anledning fastsatt en forskrift 22. desember 2003 om endring av forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak, forskrift 23. april 1997 nr. 376 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer og forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning. Disse endringene innebar i hovedsak lavere kapitalkrav og økte grenser for enkeltengasjementer, bl.a. som følge av den antatt lavere risiko som vil være forbundet med investeringer i slike obligasjoner.
I proposisjonen foreslås lignende regler for verdipapirfond i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). Et utkast til slike regler (basert på forslag fra Kredittilsynet) var på høring sommeren 2002. I brev 22. april 2004 foreslår Kredittilsynet, etter anmodning fra departementet, en teknisk endring som følge av lovendringer som har trådt i kraft etter høringsrunden i 2002.
Departementet viser til at høringsforslaget gjenspeiler den reduserte risiko som investering i særskilt sikre obligasjoner utgjør, og at de høringsinstansene som har hatt merknader i saken har stilt seg positive til Kredittilsynets forslag. Departementet foreslår derfor at verdipapirfondloven § 4-8 endres i tråd med dette.
Departementet foreslår etter dette at den generelle grensen i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd for plassering i finansielle instrumenter utstedt av samme selskap på 5 pst. av fondets eiendeler (10 pst. dersom den samlede verdi av plasseringer i finansielle instrumenter ikke overstiger 40 pst. av fondets eiendeler), økes til 25 pst. av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje utstedt av EØS-foretak etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV.
Det vises til lovforslaget del IV (verdipapirfondloven) endret § 4-8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.