2. Gjennomføring av EØS-regler etter forordning (EF) nr. 1606/2002 - IFRS-forordningen
- 2.1 Gjennomføring av IFRS-forordningens pliktige del - anvendelse i konsernregnskapet til børsnoterte foretak
- 2.2 Gjennomføring av IFRS-forordningens valgfrie del - anvendelse i konsernregnskapet til unoterte foretak
- 2.3 Gjennomføring av IFRS-forordningens valgfrie del - anvendelse i selskapsregnskapet
- 2.4 Gjennomføring av IFRS-forordningens valgfrie del - utsatt anvendelse til 2007 for visse børsnoterte foretak
Forordninger må gjennomføres i norsk rett som sådan, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Et første spørsmål er om forordningen bør gjennomføres ved inkorporasjon (dvs. med en henvisning til forordningen) eller ved transformasjon (dvs. at forordningen inntas i sin helhet som lov eller forskrift). I tråd med praksis ved gjennomføring av forordninger og i samsvar med Regnskapslovutvalgets forslag, foreslår departementet at EØS-reglene etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen) gjennomføres ved inkorporasjon. Det vises bl.a. til at denne gjennomføringsformen vil sikre mest mulig korrekt gjennomføring av denne forordningen i EØS-tilpasset form. Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9 første ledd.
Departementet foreslår videre, på samme måte som utvalget, en bestemmelse i regnskapsloven om at departementet fastsetter forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av IFRS-forordningen artikkel 3. Bestemmelsen skal gi hjemmel for å fastsette EØS-reglene etter kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i medhold av IFRS-forordningen og senere nye og endrede EØS-regler om det samme. Slike regler vil være meget omfangsrike og av forholdsvis teknisk karakter. Det vil videre være viktig å foreta raske tilpasninger til den internasjonale regelverksutvikling, som alt nå viser seg å bli endret hyppig. Det anses derfor lite hensiktsmessig å legge opp til lovendring hver gang det innføres en ny regnskapsstandard. Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9 annet ledd.
Departementet deler utvalgets vurdering av at det bør presiseres i regnskapsloven hvilke bestemmelser i loven som ikke gjelder for regnskaper utarbeidet etter internasjonale regnskapsstandarder i medhold av forordningen. Det vil gi god veiledning og forutberegnelighet for de aktuelle regnskapspliktige. EU-kommisjonen publiserte i november 2003 et eget dokument med kommentarer til enkelte artikler i IFRS-forordningen, der det legges til grunn at nasjonal regnskapslovgivning ikke kan gjøres gjeldende innen forordningens virkeområde. Virkeområdet omfatter regler om årsregnskapet, bl.a. grunnleggende regnskapsprinsipper. Et viktig formål med forordningen er å etablere regnskapsregler som skal anvendes på samme måte i hele EØS-området. Det innebærer bl.a. at regnskapsskikk i et enkelt land i prinsippet ikke skal tillegges større vekt for foretak i det aktuelle landet enn for foretak i andre land.
I det nevnte dokumentet avgrenser EU-kommisjonen forordningens virkeområde mot visse opplysningskrav som skal bidra til god foretaksstyring snarere enn til å belyse selskapets finansielle stilling og resultat. I dokumentet nevnes spesielt "certain corporate governance related disclosures such as management remuneration by individual", og det kan derfor fortsatt fastsettes nasjonale krav om å opplyse om godtgjørelse til de enkelte ledende ansatte mv. Dokumentet angir videre hvilke bestemmelser i regnskapsdirektivene som fortsatt skal gjelde også for regnskap utarbeidet etter forordningen. Dette omfatter noteopplysninger om ytelser til ledende personer, konsernselskaper, aksjonærer og antall ansatte.
Ut fra dette og i samsvar med utvalgets forslag, foreslår departementet en bestemmelse som presiserer at følgende bestemmelser i regnskapsloven ikke skal gjelde for regnskaper utarbeidet etter IFRS-forordningen:
§ 1-4 om tilknyttet selskap,
§ 1-9 om fusjon,
§ 3-2 om årsregnskapets innhold, bestemmelsens første, annet og fjerde ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum,
ny § 3-2a om rettvisende bilde,
§ 3-4 om at årsregnskapet skal føres i norske kroner,
§ 3-6 om konsernregnskap,
§ 3-8 om utelatelse av datterselskap fra konsolidering,
kapittel 4 om grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk,
kapittel 5 om vurderingsregler,
kapittel 6 om resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling,
§§ 7-1 til 7-14 hhv. om opplysningsplikt; om regnskapsprinsipper; om virkning av endring av regnskapsprinsipper med videre; om virkning av endring i konsernsammensetning; om finansiell markedsrisiko; om enkelttransaksjoner; om sammenslåing av poster i oppstillingsplanen; om salgsinntekter; om langsiktige tilvirkningskontrakter; om varer; om lønnskostnader; om anleggsmidler; om varige driftsmidler og om immaterielle eiendeler,
§ 7-15 fjerde ledd om konsolideringsutelatelse,
§ 7-16 om investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden,
§ 7-17 om virkning av bruk av markedsverdiprinsippet,
§§ 7-19 til 7-25 hhv. om fordringer; om obligasjoner; om gjeld; om mellomværende med foretak i samme konsern med videre; om skattekostnad; om ekstraordinære inntekter og kostnader og om egenkapital,
§ 7-28 om garantiforpliktelser,
§ 7-29 om andre forpliktelser,
§ 7-33 om betingede utfall,
§ 7-34 om utvinning av petroleum, kraftproduksjon m.v.,
§ 7-35 (små foretak) om regnskapsprinsipper m.v.,
§ 7-36 (små foretak) om konsern, tilknyttet selskap m.v. fjerde til åttende ledd og
§§ 7-37 til 7-41 (små foretak) hhv. om virkning av bruk av markedsverdiprinsippet; om spesifisering av poster i resultatregnskapet; om anleggsmidler; om fordringer, gjeld, garantiforpliktelser og om ekstraordinære inntekter og kostnader.
Etter forslaget skal dermed følgende opplysningskrav i regnskapsloven fortsatt gjelde også for regnskaper utarbeidet etter forordningen:
§ 3-3 og forslaget til § 3-3a om årsberetning (hhv. små og øvrige foretak),
§ 7-15 første til tredje ledd om datterselskap, tilknyttet selskap m.v.
§ 7-18 om aksjer og andeler i andre selskaper,
§ 7-26 om antall aksjer, aksjeeiere m.v.,
§ 7-27 om egne aksjer,
§ 7-30 om antall ansatte,
§ 7-31 om ytelser til ledende personer m.v.,
§ 7-32 om lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.,
§ 7-36 (små foretak) om konsern, tilknyttet selskap m.v. første til fjerde ledd,
§§ 7-42 til 7-45 (små foretak) hhv. om antall aksjer, aksjeeiere m.v., antall ansatte, ytelser til ledende personer m.v. og lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-1 nytt tredje ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i henhold til EØS-avtalen bare vil være børsnoterte selskap som er pliktig til å avlegge konsernregnskap etter IFRS-forordningen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har valgt å gå inn for en sterk grad av valgfrihet i adgangen til å avlegge regnskap i henhold til forordningen. Regjeringens forslag innebærer at alle selskap skal kunne velge å bruke IFRS-systemet i både konsern- og selskapsregnskapet. Disse medlemmer vil gå imot denne brede adgangen til å velge regnskapsform, til fordel for enhetlige regler for både selskaps- og konsernregnskap. Disse medlemmer understreker at det er uheldig at norsk næringsliv og myndigheter skal forholde seg til ulike måter å avlegge regnskap for samme typer selskap. Dette vil føre til mindre oversiktlighet og større tilpasningsmuligheter. Dette er uheldig fordi regnskapene inneholder informasjon av vesentlig betydning for allmennheten, blant annet når det gjelder beregning av skattegrunnlag. Disse medlemmer mener derfor at hensynet til en enhetlig praksis tilsier at alle konsernregnskap skal avlegges i henhold til IFRS-forordningen. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag og foreslår i stedet en plikt til å benytte IFRS-forordningen i alle konsernregnskap.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lovforslagets del I (regnskapsloven) ny § 3-9 tas tredje og fjerde ledd ut.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Konsernregnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b."
Det grunnleggende hensynet til ensartet og sammenlignbar regnskapsinformasjon tilsier i utgangspunktet at det ikke bør være valgfritt å utarbeide konsernregnskap enten etter regnskapsloven eller vedtatte IFRS. Mindretallet i Regnskapslovutvalget legger avgjørende vekt på dette, og foreslår en plikt for alle morselskap til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS. Departementet deler imidlertid utvalgsflertallets vurdering av at for den langt overveiende del av norske unoterte foretak vil IFRS gå lenger enn det som er rimelig og naturlig å kreve i regnskapsrapporteringen. Departementet anser at en plikt for alle til å anvende vedtatte IFRS i konsernregnskapet, ikke kan forsvares ut fra en kostnad/nytte-betraktning. Departementet slutter seg imidlertid til utvalgets vurdering av at det ikke er tungtveiende grunner til å forby andre enn børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS. Departementet legger vekt på at børsnoterte foretak har plikt til å anvende vedtatte IFRS og at disse standardene bør angi retningen for utviklingen av regnskapsreglene også for andre regnskaper.
Betenkelighetene ved valgfri anvendelse av vedtatte IFRS reduseres også betraktelig dersom regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk krever de samme regnskapsløsningene som IFRS. Utvalget foreslår endringer i regnskapsloven som i stor grad legger til rette for det, selv om utvalget av forenklingshensyn foreslår enkelte alternative regnskapsløsninger. Departementet vil vurdere disse forslagene i en egen lovproposisjon, jf. nærmere omtale i proposisjonens kapittel 1. Slik IFRS-tilpasning forutsetter videre, slik utvalget også legger vekt på, at norsk god regnskapsskikk og norske regnskapsstandarder utvikler seg i retning av et forenklet IFRS-regelverk basert på vurderingsprinsippene i IFRS. For små foretak må det legges særlig vekt på hensynet til enkle løsninger, slik at en i større grad må akseptere løsninger som kan avvike fra IFRS. Små konsern er imidlertid unntatt fra konsernregnskapsplikt etter regnskapsloven § 3-2 fjerde ledd, jf. § 1-6 annet ledd.
The International Accounting Standards Board - IASB-arbeider også med et forenklet sett IFRS beregnet på mindre foretak (SME-IFRS). På litt sikt kan det være aktuelt å vurdere plikt for andre enn børsnoterte foretak til å utarbeide konsernregnskap enten etter IFRS eller SME-IFRS. Før det kan skje, er det imidlertid nødvendig å se resultatet av IASBs arbeid med SME-IFRS og om dette blir fulgt opp med EØS-relevante EF-regler.
Departementet går etter dette inn for at andre enn børsnoterte foretak får adgang til å anvende vedtatte IFRS i konsernregnskapet. Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets forslag, at regnskapspliktig som ikke omfattes av IFRS-forordningen artikkel 4, skal ha anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med vedtatte internasjonale regnskapsstandarder slik disse er fastsatt som forskrifter i medhold av lovforslaget § 3-9 annet ledd (se pkt. 3.2.5), jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 2.1.2, og går imot Regjeringens forslag.
Departementet legger vekt på at vedtatte IFRS gjennom IFRS-forordningen har fått status som de allment aksepterte regnskapsstandardene i Europa. IFRS er et omfattende regnskapsregelverk utarbeidet for å gi best mulig finansiell informasjon. Standardene er internasjonalt kjent, og anvendelse av dem kan derfor være en særlig fordel for foretak som ønsker å finansiere virksomheten ved lån eller gjennom kapitalmarkeder i utlandet. Departementet mener på denne bakgrunn at det er ønskelig å gi mulighet for en så bred anvendelse av vedtatte IFRS som mulig, inkludert i selskapsregnskapet. Hensynet til god regnskapsinformasjon, inkludert mulighet for foretak i konsern til å utarbeide selskapsregnskap etter identiske regler som konsernregnskapet, tilsier etter departementets vurdering at det i utgangspunktet legges til rette for å tillate at selskapsregnskapet utarbeides i samsvar med vedtatte IFRS.
En vil nå lengst i å oppnå bred anvendelse av vedtatte IFRS ved å fastsette en plikt til å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med vedtatte IFRS. Etter departementets syn er det imidlertid ikke forsvarlig, ut fra kostnadene det kan medføre for de regnskapspliktige, å innføre en slik plikt. De forhold som taler mot plikt til å anvende vedtatte IFRS i konsernregnskapet til unoterte foretak (se pkt. 2.2.1 ovenfor) har samme vekt her.
Dersom en skal tillate at vedtatte IFRS skal kunne anvendes i selskapsregnskapet, må det finnes tilfredsstillende løsninger på de konsekvenser dette kan få for utbyttebegrensning og andre selskapsrettslige forhold, skattegrunnlag og skattekontroll, annen offentlig kontroll og grunnlaget for utarbeiding av statistikk.
Selskapsrettslige forhold ved anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet omfatter forsvarlig håndtering av konsekvenser for utbyttegrunnlaget og annen utdeling av selskapets midler til eierne. Dette er særlig knyttet til vurdering av eiendeler og gjeldsposter til virkelig verdi, oppskriving av anleggsmidler og føring av regnskap i fremmed valuta. Departementet antar at slike forhold kan håndteres ved særskilt regulering i aksjelovgivningen som sikrer kreditorinteressene på en forsvarlig måte. Slik regulering vil kunne gjøre det mer komplisert for selskapene å beregne fri egenkapital. Departementet legger imidlertid til grunn at det vil kunne etableres praktiserbare løsninger. Det er nødvendig å vurdere enkelthetene i dette nærmere før det kan fremmes lovforslag. I samråd med Justisdepartementet fremmes det imidlertid forslag nå om en forskriftshjemmel i aksjeloven og allmennaksjeloven om den selskapsrettslige håndteringen av selskapsregnskaper som er ført i fremmed valuta i forhold til kravet i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-1 første ledd om at aksjekapitalen skal være i norske kroner. Det foreslås at departementet i forskrift skal kunne gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner. Det vises til lovforslaget del V (aksjeloven) og VI (allmennaksjeloven) § 3-6 nytt tredje ledd. Finansdepartementet vil samarbeide med Justisdepartementet om den videre oppfølgingen.
Skattemessige forhold ved anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet omfatter konsekvenser for skattegrunnlaget og skattekontrollen. Departementet legger vekt på at skattemessige forhold ikke bør hindre anvendelse av vedtatte IFRS i selskapsregnskapet, og at det i nødvendig utstrekning heller bør foretas justeringer i skatte- og ligningslovgivningen.
Konsekvensene for skattegrunnlaget knytter seg bl.a. til skattemessige effekter av at det etter endrede regnskapsregler kan oppstå nye/endrede forskjeller mellom den regnskapsrettslige og skattemessige behandling. Det kan oppstå ulike tidfestingsregler for objekter som klassifiseres likt, og/eller ved at like objekter klassifiseres ulikt etter de to regelsett. Både tidfestingsreglene og klassifiseringsreglene i norsk regnskapsrett kan avvike fra løsningene etter IFRS. Det må foretas en kartlegging og vurdering av hvordan slike forskjeller skal behandles. I tillegg kommer at de skattemessige vurderingene, herunder vurderingen av kontrollhensyn, også bør ta høyde for effektene av mulige fremtidige endringer av regnskapsstandardene. Dertil må bl.a. de særlige skatteregler som bygger på balansestørrelser/regnskapsmessig egenkapital vurderes. Løsningene må også vurderes i sammenheng med de skatteforslag som fremmes i oppfølgingen av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform.
Departementet legger, i samsvar med Regnskapslovutvalgets vurdering og innspillene i høringen, til grunn en forutsetning om at endringer i regnskapsreglene skal være skattemessig nøytrale. Endrede regnskapsregler skal verken medføre økning eller reduksjon i skattegrunnlaget. Dersom regnskapsreglene åpner for valgadgang mellom ulike regnskapsløsninger, skal det ha samme skattemessige konsekvenser uansett hvilken løsning som velges. Nøytralitetsforutsetningen krever at de skattemessige konsekvensene av endringene i regnskapsreglene må identifiseres og vurderes som nevnt. Dette har også høringsinstansene gjennomgående lagt vekt på. Departementet vil foreta en slik nærmere vurdering. Departementet legger deretter opp til å fremme forslag om nødvendige endringer i skattelovgivningen.
Konsekvenser for skattekontrollen knytter seg til anvendelse av vurderingsreglene i IFRS, fravær av detaljerte regnskapsoppstillinger for resultatregnskapet og balansen etter IFRS og føring av regnskap i fremmed valuta. Disse forholdene har konsekvenser også for annen myndighetskontroll - særlig avgiftskontroll og kontroll med finansinstitusjoner - og utarbeiding av offisiell statistikk. De nevnte forholdene kan etter omstendighetene svekke regnskapets anvendelse som kontrollgrunnlag og datagrunnlag for utarbeiding av statistikk. De kan også komplisere regnskapsavleggelsen for de regnskapspliktige.
Departementet legger vekt på at adgang til å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med vedtatte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), ikke skal svekke grunnlaget for utarbeiding av sentral offisiell statistikk. Selskapsregnskapet benyttes som grunnlag for utarbeiding av bl.a. nasjonalregnskapet. Det fordrer at resultatregnskapet og balansen stilles opp etter standardiserte oppstillingsplaner. IFRS inneholder ikke slike oppstillingsplaner. Nasjonalregnskapet og annen sentral statistikk er dessuten avhengig av resultatinformasjon etter art, slik regnskapsloven § 6-1 krever. IFRS (IAS 1) tillater også funksjonsinndeling av resultatregnskapet. Regnskapet må videre presenteres i norske kroner for å være egnet som grunnlag for utarbeiding av statistikk. Departementet er også opptatt av å videreføre, i det minste som en mulighet, de forenklinger for de regnskapspliktige som følger av at statistikkmyndighetene i stor grad benytter årsregnskapet som datagrunnlag. Det kan være aktuelt å kreve særskilt tilleggsrapportering for regnskapspliktige som anvender IFRS i selskapsregnskapet og som presenterer selskapsregnskapet i fremmed valuta eller ikke benytter oppstillingsplaner i tråd med de som er fastsatt i regnskapsloven. Regnskapsutvalget antyder i utredningen at Altinn-løsningen for elektronisk innsending av regnskap og ligningsopplysninger, kan legge til rette for forenklede løsninger. Departementet vil vurdere dette nærmere.
Viktige samfunnshensyn begrunner effektiv myndighetskontroll bl.a. på skatteområdet og med foretak i finanssektoren. Enkelte høringsinstanser påpeker aktuelle negative konsekvenser for myndighetskontrollen av å anvende IFRS i selskapsregnskapet. Departementet har merket seg det, men antar likevel at også et IFRS-regnskap vil ha verdi som kontrollgrunnlag. Særskilt tilleggsrapportering som kan være aktuelt å kreve som grunnlag for utarbeiding av statistikk, antas i tilfelle også å bidra til å bedre kontrollgrunnlaget.
Departementet foreslår etter dette at både børsnoterte foretak og andre regnskapspliktige skal ha anledning til også å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter lovforslaget § 3-9 annet ledd. Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-9 tredje ledd og fjerde ledd annet punktum.
Det vil vurderes om særskilte forhold knyttet til soliditetsreguleringen av og tilsynet med finansinstitusjonene gjør det nødvendig å avskjære eller begrense adgangen til å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med vedtatte IFRS for disse. Blant annet er kravene til kapitaldekning knyttet til balansestørrelsene i selskapsregnskapet. Regnskapsloven § 10-1 tredje ledd gir departementet adgang til å fastsette forskrifter om det.
Departementet vil prioritere arbeidet med å avdekke endringsbehov, utvikle og foreslå skattemessige løsninger og løsninger for offentlig kontroll/rapportering med sikte på at nødvendige endringer i skatte- og ligningslovgivningen og eventuelt andre regler skal kunne tre i kraft fra og med inntektsåret 2005. Det legges opp til at lovforslag om disse spørsmål skal kunne vedtas i løpet av 2005.
Tilsvarende vil Finansdepartementet i samarbeid med Justisdepartementet prioritere arbeidet med nødvendig selskapsrettslig regulering. Det vises til lovforslaget del V (aksjeloven) og VI (allmennaksjeloven) § 3-6 nytt tredje ledd.
Departementet tar ut fra dette sikte på at den foreslåtte adgangen til å anvende vedtatte IFRS både i konsernregnskapet og selskapsregnskapet kan tre i kraft fra 1. januar 2005, og legger opp til at dette fastsettes i medhold av lovforslaget del IX nr. 1 om at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til at flere høringsinstanser har hatt innvendinger til at det ikke åpnes for ulik prinsippanvendelse i forslaget til endringer i regnskapsloven. Departementet skriver i brev til komiteen 8. november 2004 at det legger til grunn at kravet i regnskapsloven § 4-4 om at årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, ikke vil være til hinder for at morselskap som utarbeider konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS etter ny § 3-9, utarbeider selskapsregnskap i samsvar med øvrige bestemmelser i regnskapsloven. Flertallet legger til grunn departementets tolkning av forslaget på dette punkt. Flertallet legger til grunn at departementet, som nevnt i brevet, vil vurdere Regnskapslovutvalgets forslag om adgang til ytterligere forskjellig prinsippanvendelse i konsernregnskapet og selskapsregnskapet i den varslede proposisjonen om oppfølging av utvalgets forslag som ikke er fremmet i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004), og at dette vil klargjøre regelverket på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp forslaget til Evalueringsutvalget om å åpne for bruk av ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Dermed vil det fortsatt være krav til samsvarende prinsipper i konsern- og selskapsregnskapet, hvilket vil innebære at alle foretak som har plikt til å anvende IFRS i konsernregnskapet også vil ha plikt til å anvende IFRS i selskapsregnskapet. Den reelle valgadgangen til å bruke IFRS i selskapsregnskapet avskjæres.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende endring:
§ 4-4 skal lyde:
Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig."
En endring i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. § 4-4 må ses i sammenheng med § 3-6 andre ledd i samme lov. Bakgrunnen for dette er beskrevet i NOU 2003:23 kapittel 11.5.2. Eventuelle krav i prinsippanvendelsen må betraktes i relasjon til konsernregnskapet, ikke til morselskapet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I regnskapsloven gjøres følgende endring:
§ 3-6 andre ledd skal lyde:
Selskapsregnskaper som ikke er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under pkt. 2.1.2. Disse medlemmer mener hensynet til oversiktlighet og enhetlig praksis tilsier at selskapsregnskapet fortsatt avlegges i henhold til regnskapsloven. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.
Hensynet til ensartet regnskapsføring og sammenlignbare regnskaper taler for at alle børsnoterte foretak utarbeider konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS fra 2005. Departementet mener likevel det vil være forsvarlig å tillate selskaper som kun har børsnoterte gjeldsinstrumenter å utarbeide konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS først fra regnskapsår som starter i 2007, slik IFRS-forordningen artikkel 9 bokstav a åpner for.
Departementet legger til grunn at IFRS-forordningen artikkel 9 bokstav b omfatter norske selskaper som omfattes av artikkel 4 fordi de er børsnotert i Norge, når selskapet samtidig er børsnotert i USA og derfor har utarbeidet fullstendig konsernregnskap etter US GAAP fra og med regnskapsåret 2002. Etter departementets forståelse får artikkel 9 bokstav b anvendelse selv om selskapet etter regnskapsloven samtidig har hatt plikt til å avlegge konsernregnskap etter norske regnskapsregler og norsk god regnskapsskikk. Departementet viser til at regnskapsloven ikke er til hinder for at foretak med konsernregnskapsplikt etter regnskapsloven i tillegg utarbeider et konsernregnskap etter US GAAP, jf. Ot.prp. nr. 41 (1997-98) pkt. 2.6.4 der departementet "legger til grunn at lovforslaget ikke vil være til hinder for at konsernregnskapet presenteres både etter norske og utenlandske regnskapsregler".
Departementet legger vekt på at unntaket i artikkel 9 bokstav b - utsettelse av IFRS-plikten til 2007 - i Norge særlig vil få anvendelse på foretak som utarbeider konsernregnskap etter de internasjonalt anerkjente standardene US GAAP og som driver vesentlig virksomhet innen petroleumssektoren. The International Accounting Standards Board (IASB) arbeider for tiden med IFRS-standarder for denne bransjen. I den situasjonen anser departementet at det vil gi god og tilstrekkelig sammenlignbar finansiell informasjon, om disse foretakene i overgangsperioden fortsetter å utarbeide konsernregnskap etter US GAAP og etter regnskapsloven.
Departementet foreslår etter dette en overgangsbestemmelse om at for selskaper som nevnt i IFRS-forordningen artikkel 9, får kravene i forordningen artikkel 4 anvendelse først for regnskapsår som starter i januar 2007. Departementet foreslår også å presisere at slike selskaper kan unnlate å benytte denne overgangsregelen.
Det vises til lovforslaget del IX nr. 2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.