Vedlegg 2: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen,datert 11. november 2004.
Jeg viser til brev av 9. november 2004 med spørsmål om ovennevnte.
Til spørsmål 1: Lovforslaget slik det nå foreligger skal ikke ha konstitusjonelle konsekvenser. Lovforslaget bygger på samme prinsipp som EØS-loven. Etter EØS-loven § 2 skal bestemmelser som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Det er imidlertid ikke slik at lovforslagets bestemmelser om uanvendelighet har absolutt forrang i forhold til senere lover. Stortinget kan alltid velge å vedta en lov som fraviker EØS-lovgivningen, med de konsekvenser det har for EØS-avtalen.
Til spørsmål 2: Det vil fremgå av uttalelsen selv hvorvidt det er en "kommentar" eller en "utførlig uttalelse". Norge har hittil aldri mottatt "utførlige uttalelser".
ESA, Sveits og de øvrige EØS EFTA statene kan enten gi "kommentarer" til forslag til tekniske regler eller "utførlige uttalelser". Kommentarer skal det tas hensyn til så langt som mulig for å sikre mest mulig like konkurransevilkår, jf. lovforslaget § 6 annet ledd og direktiv 98/34/EF. Dersom det avgis en "utførlig uttalelse" om at en teknisk regel kan skape hindringer for den frie bevegelse av varer eller informasjonssamfunnstjenester, må myndighetene utsette vedtakelse av regelen med henholdsvis 1 og 3 måneder. Dette følger av lovforslaget § 6 tredje ledd og direktiv 98/34/EF. Vedkommende myndighet skal da informere ESA mv. om hvordan uttalelsen følges opp.
Til spørsmål 3: EØS-høringsloven gjennomfører et allerede gjeldende EU-direktiv om saksbehandlingsregler for tekniske regler og regler om informasjonssamfunnstjenester. Loven innebærer ingen ny regulering av EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av varer eller informasjonssamfunnstjenester. Dette betyr at verken ESA, EU-medlemmer eller Sveits i henhold til lovforslaget kan nekte Norge å gjennomføre en teknisk bestemmelse av hensyn til fri handel. Men dersom Norge vedtar en bestemmelse som innebærer en handelshindring, for eksempel etter først å ha mottatt en "utførlig uttalelse" i henhold til EØS-høringsloven, kan dette som i dag gi grunnlag for andre til å reise sak mot Norge for brudd på EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av varer. Tilsvarende mulighet til å reise sak har også Norge overfor andre land dersom de velger å innføre handelshindrende bestemmelser.
Til spørsmål 4: Direktiv 98/34/EF og et tidligere direktiv om det samme har vært gjeldende for Norge og gjennomført ved rundskriv siden før EØS-avtalen. Regjeringens lovforslag om EØS-høring er således en kodifisering av gjeldende praksis. Innenfor landbruks- og fiskerisektoren har man ment at tekniske regler på de områdene som faller utenfor EØS-avtalen, heller ikke skal meldes etter direktiv 98/34/EF. Dette innebærer at det ikke vil være forskjell på dagens praksis og praksis som vil følge av regjeringens lovforslag. Da lovforslaget medfører at regler som ikke har vært på EØS-høring, ikke kan anvendes eller påberopes overfor den enkelte, er det imidlertid vesentlig at loven presiserer at regelverk innenfor de deler av landbruks- og fiskerisektoren som faller utenfor EØS-avtalen, ikke er meldepliktige.
Til spørsmål 5: Med industriprodukter knyttet til landbruket menes en rekke innsatsvarer som brukes i produksjonen av varer fra sektoren, eksempelvis traktorer og maskinredskap. Et eksempel på industriprodukter i fiskerisektoren som vil omfattes av direktivet og EØS-høringsloven, er i forskrift av 11. desember 2003 om krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet. Dette gjelder bestemmelser som har til formål å begrense rømming fra flytende oppdrettsanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på slike anlegg, samt forsvarlig drift og vedlikehold.
Til spørsmål 6: Innenfor landbrukssektoren vil regelverk på landbrukspolitiske områder som ligger utenfor EØS-avtalens omfang, falle utenfor direktivets og EØS-høringslovens omfang. Som eksempel kan her nevnes kvalitetsregelverk for primærprodukter (for eksempel kvalitetsforskrift for matpoteter). Et eksempel på regler som ikke vil omfattes av direktivet eller EØS-høringsloven i fiskerisektoren er forskrift av 10. oktober 1989 om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål mv. ved fangst av fisk og sild.