7. Minstefradrag
Departementet foreslår enkelte endringer i minstefradraget for lønnsinntekter. Minstefradraget for pensjonsinntekter opprettholdes uendret, men med en lønnsjustering av øvre grense. Forslaget til endringer er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Minstefradraget for lønnsinntekter økes ved at fradragssatsen settes opp fra 24 pst. til 27 pst. og øvre grense økes fra 47 500 kroner til 56 000 kroner. Nedre grense beholdes uendret. Minstefradraget for lønnsinntekt skal i utgangspunktet kun omfatte lønnsinntekter, men vil fortsatt omfatte trygdeinntekter som knyttes til tiltak for å komme i arbeid, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 § 7-2 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Minstefradraget i pensjonsinntekter foreslås lønnsjustert fra 47 500 kroner til 49 400 kroner.
For personer som har både lønns- og pensjonsinntekter er det nødvendig å samordne fradragene. Samlet minstefradrag skal ikke kunne overstige øvre grense for minstefradraget for lønnsinntekter. Som tidligere kan det velges mellom minstefradrag beregnet av samlet inntekt fra pensjon og lønn, uten at den særskilte nedre grense for minstefradrag i lønnsinntekter kommer til anvendelse, eller å få minstefradrag beregnet kun av lønnsinntekt, men hvor den særskilte nedre grense for minstefradrag kommer til anvendelse.
Se forslag til endringer i skatteloven § 6-32. Forslag til endringer i nedre og øvre grense for minstefradragene henføres som en del av Stortingets skattevedtak § 7-2 jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, går imot Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 6-32 og viser til Innst. S. nr. 1 (2004-2005) punkt 3.3 mht. endringer i nedre og øvre grense for minstefradragene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mai 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-32 første ledd første punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 31 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt)."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at i den grad det skal gis skattelette, bør denne komme lavinntektsgruppene til gode. Disse medlemmer går derfor inn for å øke minstefradraget for lønnsinntekter, ved at øvre grense økes til fra 47 500 til 57 400 kroner samtidig som satsen økes fra 24 pst. til 31 pst.
Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 og punkt 3.3 mht. endringer i nedre og øvre grense for minstefradragene og foreslår følgende endringer i skatteloven:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 6-32 nytt første ledd skal lyde:
(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 44 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31. Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag. Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b, gis det høyeste av
a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfattet av § 6-31 første ledd b, eller
b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.
II
Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), under kapittel 2, der det foreslås å øke satsen i bunnfradraget til 26 pst., og kapittel 3.3 der det foreslås å øke øvre grense i minstefradraget til 60 000 kroner og lønnsfradraget til 38 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mai 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd første punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 29 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31."
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 6-32.
Dette medlem viser samtidig til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne matmomsen fra 1. juli 2005. Dette innebærer en avgiftslettelse på 3,8 mrd. kroner. Forslaget har en god fordelingsmessig effekt, ettersom de med inntekter under 150 000 kroner vil få en lettelse på årsbasis på 1 500 kroner.