20. Endringer i skattereglene for landbruket
- 20.1 Føderåd
- 20.2 Gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom
- 20.3 Inntektsbeskatning av våningshus på gårdsbruk
- 20.4 Avvikling av gjennomsnittsligning i skogbruket
- 20.5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene
Føderåd er en form for pensjonsordning ved eierskifter innen landbruket, og innebærer at overdrageren betinger seg løpende naturalytelser i form av jordbruksprodukter, ved, fritt hus, strøm og lignende. Også kontantytelser kan være aktuelt. Overdrageren bli inntektsbeskattet for verdien av de løpende ytelsene. Den som yter føderåd får tilsvarende fradrag for kostnadene forbundet med føderådsytelsene. I henhold til forskrift 5. mars 1984 nr. 1256 § 3 fjerde og femte ledd, tillegges den kapitaliserte verdi av de årlige ytelsene eiendommens kostpris og fordeles som kostpris for øvrig. Dette innebærer at det gis dobbelt fradrag for den del av føderådsverdien som legges på avskrivbare driftsmidler, og når føderådsverdien tillegges ikkeavskrivbare driftsmidler som senere gevinstbeskattes ved realisasjon. Ordningen med dobbelt fradrag er prinsipielt uheldig, og bør oppheves. Den løpende fradragsrett for føderådsytelser bør videreføres, mens den kapitaliserte verdi av føderådsforpliktelsene ikke lenger tillates tillagt den nye eiers kostpris for eiendeler i næringen. Dette bør for øvrig også gjelde for føderåd som består av bruksretter og naturalia som representerer uttak/inntektsavståelser, uten å være noen reell utgift for den nye eieren.
Det bemerkes for ordens skyld at den foreslåtte omleggingen ikke innebærer noen endring i adgangen til å regne den kapitaliserte verdi av føderådsforpliktelser som en del av oppgjøret for eiendomsoverdragelsen. Endringen medfører bare at erververens kostpris til fordeling på de enkelte eiendeler som deres nye skattemessige inngangsverdi, skal være eksklusive kapitalisert verdi av føderådet.
Siden dagens ordning følger av langvarig og fast likningspraksis, bør innstrammingen skje ved en lovendring. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 8-1 niende ledd. Endringen foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 8-1 niende ledd.
Flertallet viser til at det etter dagens ordning gis dobbelt fradrag for den del av føderådsverdien som legges på avskrivbare driftsmidler, og når føderådsverdien tillegges ikke avskrivbare midler som senere gevinstbeskattes ved realisasjon. Flertallet mener at dobbelt fradrag er prinsipielt uheldig og slutter seg derfor til forslaget til endringer i skattelovens § 8-1 niende ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at dagens ordning følger av langvarig og fast ligningspraksis, og at den foreslåtte endringen vil gi en skatteskjerpelse.
Disse medlemmer mener dette er uheldig og går imot Regjeringens forslag til s katteloven § 8-1 niende ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.
Realisasjon av landbrukseiendom kan skje uten gevinstbeskatning når eieren har eid eiendommen i mer enn 10 år, jf. skatteloven § 9-3 sjette ledd. For realisasjon før det er gått 10 år, men etter fem år, gis fritak for en femdel av gevinsten for hvert hele år ut over fem. Skattefritaket omfatter gevinst på grunn og bygninger. Også avskrivbare bygninger omfattes, men ikke løsøre. Bare dersom våningshuset realiseres separat med en naturlig arrondert tomt, kommer skatteloven § 9-3 annet ledd til anvendelse med sin ettårsfrist for skattefritak for boliggevinst. I normaltilfellene der våningshuset følger jordbrukseiendommen for øvrig, gjelder den strengere tiårsregelen derfor også boligdelen av eiendommen.
Hovedregelen i skatteloven er at gevinst ved realisasjon av næringseiendom er skattepliktig inntekt. For næringsdrivende følger dette av skatteloven § 5-1 første ledd. Realisasjon av fast eiendom i andre næringer enn i landbruket vil være skattepliktig uavhengig av eiertiden. I forhold til dette har skattefritaket for landbrukseiendommer en svak begrunnelse, og innebærer en favorisering i forhold til andre næringsdrivende som selger seg ut av virksomheten. Fritaket gjelder for øvrig også gevinst som skyldes verdistigning ved fradragsførte investeringer på næringseiendommen, for eksempel nydyrking av jord, veibygging og planting av skog, samt avskrivninger ut over verdifall på driftsbygninger.
Finansdepartementet foreslår at den generelle tiårsregel i landbruket avvikles fra 2005, slik at de vanlige gevinstskattereglene for næringseiendom og boligeiendom blir gjeldende fullt ut. Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 9-3 sjette ledd.
Ved en opphevelse av skattefritaket ved 10-års eiertid bør våningshus på gårdsbruk med passende tomt kunne skilles ut og følge reglene om gevinstbeskatning av bolig eller fritidsbolig etter de generelle reglene. I dag kan boligeiendom selges skattefritt dersom eieren har brukt boligen som fast bolig i minst ett av de siste to årene før realisasjonen (ettårsregelen, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd). Fritidsbolig er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt bygningen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før realisasjonen (femårsregelen, jf. skatteloven § 9-3 fjerde ledd). Bønder bør likestilles skattemessig med andre som eier og selger egen bolig og fritidsbolig. Finansdepartementet legger derfor opp til at de generelle fritaksreglene for egen bolig- og fritidsbolig gjøres anvendelige også i landbruket.
Forslaget innebærer at ettårsregelen, evt. femårsregelen også skal omfatte våningshuset med en naturlig arrondert tomt. Departementet kan ikke se avgjørende praktiske eller ligningstekniske problemer knyttet til en slik avgrensning. Hva som anses som en naturlig tomt vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Ved en slik vurdering tas det hensyn til bebyggelsen, atkomst, topografi og lignende. Ved en gevinstberegning der boligdelen har skattefritak, mens næringsdelen ikke har det, må både en felles kostpris og et felles salgsvederlag for de to delene fordeles forholdsmessig etter verdien av hver av delene (på henholdsvis ervervs- og salgstidspunktet).
Ved realisasjon av bare ubebygd del av eiendommen, f.eks. av jordarealet, vil boligbeskatningsregimet ikke gjelde. Boligregimet vil heller ikke gjelde for ubebodd eiendom eller for bygning som bebos av andre enn eieren, for eksempel en føderådsbygning.
Departementet bemerker for øvrig at det bare er fast bolig på jordbrukseiendom som regnskapslignes og som anses som en integrert del av landbrukseiendommen. En bondes egen, privatbrukte hytte i utmarken, og skogeiers våningshus i skogen, blir altså prosentlignet og faller allerede i dag inn under gevinstskattereglene for hytter og boliger, dersom de selges separat fra den samlede eiendom. Ved samlet salg av hele eiendommen inklusive slik hytte eller fast skogsbolig, anvendes i dag tiårsregelen på hele eiendommen. Ved en opphevelse av tiårsregelen vil femårsregelen kunne anvendes på hyttedelen, og ettårsregelen på skogsboligdelen, også ved samlet eiendomssalg.
Etter ligningspraksis kan inntil to utleiehytter inngå i jordbruks- eller skogbruksvirksomheten, mens flere enn to utleiehytter regnes som egen næring. Bare førstnevnte tilfelle blir påvirket av omleggingen.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 9-3 annet ledd.
Departementet har ikke funnet grunn til å unnta familieoverdragelser eller lignende fra den nye gevinstskatteplikt etter lengre eiertid.
For å beregne selgers gevinst ved realisasjonen må det fastsettes en inngangsverdi på eiendommen. Det må her tas stilling til om det skal åpnes for oppregulering per 1. januar 2005 for eier som kunne ha solgt skattefritt etter de gamle reglene. Problemstillingen er langt på vei om urealisert verdistigning under et skattefritt regime skal vernes mot gevinstbeskatning også etter innstrammingen av dette regimet, slik at innstrammingen bare vil gjelde verdistigning etter regimeskiftet.
Departementet foreslår at det gis adgang til en sjablonmessig oppregulering for tidsrommet fra nåværende eiers erverv frem til 31. desember 2004, og at departementet får hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser. I Ot.prp. nr. 16 (1991-1993) ble det i avsnitt 3.2.2 foreslått en sjablonmessig oppregulering i samsvar med den generelle prisutvikling for gårdsbruk og skogbruk. Departementet mener dette kan være en hensiktsmessig løsning, og tar sikte på å fremskaffes nødvendig grunnlagsmateriale for utarbeidelse av oppreguleringssatser for tiden fra de aktuelle ervervsår til 2004. Fordelen med oppregulering i samsvar med dette er at en, i motsetning til en oppregulering til en skjønnsmessig markedspris pr. 31. desember 2004, kan bruke tidligere kostpris som utgangspunkt, samt at en unngår behov for taksering av den enkelte eiendom.
Departementet legger til grunn at bl.a. likhetshensyn tilsier at slik oppregulering som foreslått, ikke bør omfatte boligdelen. En slik avgrensning vil ha ligningstekniske fordeler. I tillegg kommer den omstendighet at en oppregulering i forhold til våningshuset bare ville være relevant i et fåtall av unntakstilfeller der huset ikke kan realiseres skattefritt på grunn av manglende botid, jf. ettårsregelen.
For avskrivbare driftsbygninger vil en alminnelig oppskriving av kostpris gi en uønsket adgang til avskrivning om igjen av de samme driftsmidler. Slike bør derfor ikke kunne oppskrives.
Det vises til utkast til overgangsregel til skatteloven § 9-3 sjette ledd.
Komiteen går imot Regjeringens forslag til opphevelse av skatteloven § 9-3 sjette ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om endring av skattelovens § 9-3 annet ledd, samt overgangsregel til skattelovens § 9-3 sjette ledd.
Flertallet viser til at det kan være grunn til å unnta familieoverdragelser av landbrukseiendommer fra gevinstbeskatning slik at den nåværende tiårsregel videreføres i slike tilfeller. Flertallet viser til at aktuelle avgrensninger kan være ut fra bare slektskap eller ut fra odelsrett eller åsetesrett. Flertallet mener at unntak fra gevinstbeskatning bare bør gjøres i forhold til de aktuelle, nevnte avgrensninger, at overdragelsen går inn under arveavgiftsloven, og at det finner sted en underprisoverføring i en personkrets som er angitt i arveloven kapittel 1 eller 2. Flertallet viser til at et krav om rabatt som tilsvarer det normale åsetesavslag som etter arveavgiftsloven er fritatt for avgift bør være retningsgivende, og flertallet mener en slik form på et unntak vil stimulere ytterligere til rimelige generasjonsskifter på ikke-kommersielle vilkår.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"I skatteloven gjøres følgende endringer:§ 9-3 sjette ledd første punktum skal lyde:
Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2, er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at de foreslåtte endringene av gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom kan føre til at generasjonsskifter blir dyrere og innebære at næringen tappes for kapital.
Disse medlemmer går også imot Regjeringens forslag om endring av skatteloven § 9-3 annet ledd samt overgangsregel til skatteloven § 9-3 sjette ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.
Det vises til kapittel 3 foran der departementet har foreslått en avvikling av inntektsbeskatningen av fordel ved egen bolig og fritidseiendom fra 1. januar 2005.
Etter gjeldende regler blir eierens bolig på gårdsbruk (våningshus) normalt regnskapslignet. Dette innebærer at gårdbrukeren lignes for brutto utleieverdi av huset samtidig som det gis fullt fradrag for vedlikeholdsutgifter mv.
Departementet finner at en opphevelse av fordelsbeskatningen for bolig også bør omfatte våningshus på gårdsbruk, slik at gjeldende ordning med regnskapsligning av slik bygning oppheves fra 2005. At beskatningen av slik inntekt opphører, innebærer også at fradragsretten for driftsutgifter (vedlikehold, forsikring osv.) på våningshuset faller bort.
Ved regnskapsligning av våningshus har eierne ikke kunnet benytte seg av skattefritakene for utleieinntekter som gjelder eiere av prosentlignede boliger. Ved avvikling av prosentligning er det forutsatt at disse begrensede skattefritakene for kontante utleieinntekter skal videreføres. Denne ordningen vil da også gjelde egen bolig i jordbruket. Det vises til kapittel 3 ovenfor.
Det vises til lovforslag vedrørende skatteloven §§ 6-11, 6-15 og 8-1 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende skatteloven §§ 6-11, 6-15 og 8-1 fjerde ledd.
Flertallet viser til Regjeringens strålende forslag om å oppheve fordelsbeskatningen på bolig og finner det naturlig at et slikt fritak også omfatter våningshus på gårdsbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet viser til at disse partier går imot Regjeringens forslag til avvikling av inntektsbeskatningen av fordel ved egen bolig og fritidseiendom. Disse medlemmer finner det da logisk å også gå imot forslaget om å oppheve ordningen med regnskapsligning for våningshus på gårdsbruk.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag vedrørende skatteloven §§ 6-11, 1-15 og 8-1 fjerde ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og til sitt forslag vedrørende boligskatt, jf. kap. 35 i denne innstillingen.
Som hovedregel skal inntekt av skogbruk fastsettes til det beløp som utbyttet har utgjort i gjennomsnitt for de siste fem årene, jf. skatteloven § 14-81.
Finansdepartementet foreslår at ordningen med gjennomsnittsligning av skogbruksinntekt oppheves.
Det er flere begrunnelser for å avvikle gjennomsnittsligningen i skogbruket. Det antas å være et sted mellom 35 000 og 40 000 særskilt lignet skogeiendommer her i landet. Gjennomsnittsligning av disse er en administrativt og skjemamessig tung ordning, og en fjerning av regelverket vil derfor medføre betydelige lettelser for skatteetaten. Behovet for utjevning som ble lagt til grunn da ordningen ble opprettet, falt mer eller mindre bort gjennom avviklingen av det progressive skattesystem i forbindelse med skattereformen av 1992. Den flate, alminnelige sats på 28 pst. inntektsskatt, behøver ingen utjevning. Snarere er det slik at en prosentvis flat skattebelastning børsvinge med inntektens størrelse, slik at skatten av årets inntekt gjøres opp fullt ut for hvert år.
I dagens bruttoskattesystem med personinntekt (delingsmodellen) er det en viss progressivitet. Det samme gjelder den foreslåtte skjermingsmodellen i skattereformen. Men heller ikke dette kan begrunne en alminnelig gjennomsnittsligning i skogbruket. Ved ujevn avvirkning vil skogeieren (både i delingsmodellen og i skjermingsmodellen) samtidig spare opp negativ personinntekt til fremføring mot senere års positiv personinntekt. Denne fremføringen, som gjelder uten tidsbegrensning, vil så begrense bruttoskattegrunnlaget i de(t) år da den oppsamlede tilvekst avvirkes. Valg av avvirkningstakt vil dermed, ved adgang til å fremføre negativ personinntekt, ikke påvirke beskatningen dersom kontantstrømmen ved produksjonen uansett er den samme.
Kontantstrømmen kan imidlertid variere ved valg av ulik avvirkningstakt, typisk gjennom stordriftsfordeler ved en sjelden avvirkning. Dette kan eventuelt gi bruttobeskatning etter bortfall av gjennomsnittsligningen. Slik ekstragevinst som følge av utnyttelse av stordriftsfordeler bør imidlertid ikke utjevnes gjennom skattesystemet. Dette er heller ikke tilfelle for andre næringer.
Skogeierne har også adgang til å velge hvor mye som skal settes av med fradragsrett på skogavgiftskonto (mellom 4 og 40 pst. av virkesomsetningen). I praksis kan også dette utnyttes i utjevningsøyemed, ved at inntektsbeskatning flyttes fra avvirkningsåret til senere år da det skjer godkjent utbetaling fra kontoen.
For nye skogeiere, som ennå ikke har opparbeidet fremførbar, negativ personinntekt, kan forsert avvirkning i noen tilfeller gi bruttobeskatning dersom gjennomsnittsligningen faller bort, f eks ved avvirkning av oppsamlet tømmertilvekst fra forrige eiers eiertid for å skaffe finanskapital til finansiering av eiendomsovertakelsen. Selv om behovet for finansiering medfører forsert avvirkning, bør ikke slike tilpasninger ut fra likviditetsbehov legge føringer for skattesystemet. Det vises til at ordningen med variabel avsetning av skogavgift kan gi en betydelig utjevningseffekt også for helt ferske skogeiere. Allerede i dag er det adgang til å få utbetalt innestående midler på skogavgiftskonto uten å anvende dem til investeringer, dersom investeringsbehovet for tiden anses oppfylt på skogeiendommen. Utjevningseffekten oppnås ved at beskatningen av tilsvarende driftsoverskudd forskyves fra avsetningsåret til utbetalingsåret.
Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 14-81.
På grunn av gjennomsnittsligningen gjelder det særregler for underskudd i skogbruket. Årets underskudd inngår som et negativt beløp i gjennomsnittsberegningen, og netto underskudd etter gjennomsnittsligning et år kan trekkes fra i andre inntekter som skogeieren måtte ha samme år. Men det er ingen fremføringsadgang utover det som gjennomsnittsligningen selv gir adgang til. Årets underskudd etter gjennomsnittsligning kan altså ikke fremføres til fradrag i senere års inntekter.
Etter avvikling av gjennomsnittsligningen legger Finansdepartementet til grunn at de vanlige underskuddsregler skal gjelde også for skogbruksunderskudd. Det vil si at årets underskudd fra og med 2005 kan fremføres på vanlig måte.
Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 14-6 første ledd siste punktum, § 14-6 femte ledd og § 14-7 tredje ledd.
En oppheving av skogbrukets gjennomsnittsligning fra 2005 vil medføre at de aller fleste skogeiere i overgangen, etter at ligningen for 2004 er fullført, vil ha enten et gjennomsnittsoverheng eller et gjennomsnittsunderheng. Med gjennomsnittsoverheng menes at summen av de siste (inntil fire) års skattlagte årsinntekter etter gjennomsnittsligning overstiger summen av de faktiske årsinntektene fra skogsdrift i de samme årene. Beskatningen i disse årene (2001-2004) har da i sum vært høyere enn de faktiske årsinntektene i samme periode. Med gjennomsnittsunderheng menes det omvendte, nemlig at sum skattlagt inntekt etter gjennomsnittsligning er lavere enn sum faktiske årsinntekter i samme periode.
Ved avbrudd av gjennomsnittsligning i dag, f. eks. for den gamle eier ved generasjonsskifte, går de gjeldende regler ut på at beskatningen ved gjennomsnittsoverheng ikke kompenseres ved noen fradragsadgang. Dette gjelder uansett beløpets størrelse. Underbeskatningen i form av gjennomsnittsunderheng blir heller ikke reversert ved noe inntektstillegg, så lenge underhenget utgjør inntil 15 000 kroner. Gjelder underhenget 15 001 kroner eller mer, tas hele beløpet med som et inntektstillegg. Dette tillegget fordeles på de inntil fire årene som underbeskatningen gjelder, og fordrer en administrativt krevende endring av ligning bakover i tid. Terskelvirkningen på nivået 15 000 kroner i gjennomsnittsunderheng medfører utstrakt skatteplanlegging forut for overdragelse av skogeiendom, for å utnytte det skattefritaket på 15 000 kroner som ligger i dette regelverket.
Finansdepartementet legger til grunn at ved en lovbestemt avvikling av gjennomsnittsligningen bør det verken bli noe overheng uten fradragsrett eller noe underheng uten skatteplikt. Flere hensyn gjør det svært lite hensiktsmessig å utarbeide detaljerte overgangsreglene. Disse bør derfor enkelt utformes slik at gjennomsnittsoverheng blir et inntektsfradrag for 2005, med vanlig fremføringsadgang når skattyteren ikke har inntekt til å utnytte fradraget med en gang. Gjennomsnittsunderheng blir et inntektstillegg for 2005, uten noe skattefritt beløp.
Det vises til forslag til overgangsregel til skatteloven § 14-81.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende skatteloven §§ 8-1 tredje ledd, 8-3, 14-6, 14-7 og 14-81 samt overgangsbestemmelse til § 14-81 for inntektsåret 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at dagens system der inntekt av skogbruk fastsettes til det beløp som utbyttet har utgjort i gjennomsnitt for de fem siste årene, fungerer godt. Det vises til at bortfall av gjennomsnittsligningen kan gi bruttobeskatning ved sjelden avvirkning. Også for nye skogeiere, som ennå ikke har opparbeidet fremførbar, negativ personinntekt, kan forsert avvirkning i noen tilfeller gi bruttobeskatning dersom gjennomsnittsligningen faller bort. Disse medlemmer mener at dette vil kunne gi uheldige konsekvenser, og går imot forslaget om å avvikle ordningen med gjennomsnittsligning.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag vedrørende skatteloven §§ 8-1 tredje ledd, 8-3, 14-6, 14-7 og 14-81, samt overgangsbestemmelsene til § 14-81 for inntektsåret 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.
Samlet anslås de foreslåtte endringene i skattereglene for landbruket å gi en lettelse for næringen og et provenytap for det offentlige på om lag 30 mill. kroner. Endringene må også sees i sammenheng med øvrige skatteendringer i budsjettet for 2005.
En avvikling av regnskapsligningen av våningshus anslås isolert sett å gi en lettelse for næringen.
En oppheving av de særskilte realisasjonsreglene for gårds- og skogbruk vil generelt gi en innstramming. Dette skyldes økt skatt ved realisasjon av næringseiendommen. Våningshus med arrondert tomt foreslås beskattet etter de alminnelige reglene for realisasjon av boliger, noe som isolert gir en lempning.
Det er ikke kjent hvor stor andel av føderådsytelsene som kapitaliseres og dermed avskrives, men samlet skatteeffekt (bl.a. på grunn av lave avskrivningssatser og få skattepliktige realisasjoner) antas å være beskjeden.
Å oppheve gjennomsnittsligningen vil gi en innstramming for skogbruksnæringen. Dette skyldes hovedsakelig at gjennomsnittsligningen åpner for tilpasninger ved avbrudd og ved påbegynnelse og ordninger i tillegg innebærer en skattekreditt.
Etter at det fra 2003 bare skal leveres en næringsoppgave fra hver næringsdrivende, er det på grunn av de spesielle reglene for jord- og skogbruk, blitt nedlagt store ressurser med hensyn til å lage nødvendige innrapporteringsmuligheter for disse. Fjerning av en eller flere av spesialordningene vil gi betydelige forenklinger i forhold til skjemaverk og datasystemer.
Når det gjelder våningshus innebærer regnskapsligningen bl.a. at skattyter kan kreve fradrag for faktiske vedlikeholdsutgifter. Ligningen i denne forbindelse medfører et betydelig arbeid. En omlegging som bl.a. innebærer at det ikke lenger kan kreves fradrag for konkrete vedlikeholdsutgifter vil gi administrative forenklinger. Dette gjelder selv om denne fradragsavskjæringen for våningshus vil medføre visse kontrollproblemer i forhold til den fortsatte fradragsrett for vedlikehold på driftsbygninger.
Jord- og skogbrukseiendommer kan i dag selges skattefritt etter 10 års eiertid. Ordningen legger beslag på ikke ubetydelige ressurser, og den økte konsesjonsgrense som trådte i kraft per 1. januar 2004, vil øke antall tilfeller som krever kontroll og oppfølgning. Det er derfor grunn til å anta at en opphevelse av ordningen vil innebære merkbare ressursbesparelser. Det samme gjelder en avvikling av ordningen med gjennomsnittsligning av skogbruksinntekt. En omlegging i forhold til fradrag for føderådsytelser vil imidlertid bety lite med hensyn til administrative besparelser.
Utvidet gevinstskatteplikt vil medføre behov for fastsetting av selgers kostpris, samt evt. fordeling av kostpris og vederlag på næringsdel og boligdel i flere tilfeller enn tidligere.
Komiteen tar dette til orientering.