Departementet foreslår endringer i friskoleloven, jf. Stortingets vedtak 11. juni 2003. Forslagene gjelder videregående opplæring.

Departementet foreslår at frittstående videregående skoler skal kunne godkjennes uavhengig av formål, så lenge skolen oppfyller fastsatte krav til innhold og kvalitet. Forslaget vil åpne for et bredere spekter av skoleslag og dermed øke foreldre og ele­vers valgfrihet. Departementet mener videre at vilkår knyttet til kvalitet i stedet for til formål vil være enk­lere å praktisere og gi større forutberegnelighet for søkerne. Det foreslås lovfestet at også videregående frittstående skoler skal følge enten læreplanene som gjelder for offentlige videregående skoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring.

Departementet foreslår videre at frittstående videregående skoler, på samme måte som frittstående grunnskoler, skal ha en lovfestet rett til godkjenning dersom lovens vilkår er oppfylt. Godkjenning vil dermed i mindre grad kunne bli gjenstand for politisk vilkårlighet, siden det ikke kan settes andre vilkår for godkjenning enn de som følger av loven. Gjeldende bestemmelse om uttalerett for fylkeskommunen ved søknader om godkjenning foreslås videreført. Departementet ser det som viktig å finne en balanse mellom hensynet til at fylkeskommunen har overordnet ansvar for videregående opplæring etter opplæringsloven, og hensynet til muligheten for å etablere frittstående videregående skoler. For å ivareta begge disse hensynene foreslår departementet at retten til godkjenning ikke skal gjelde dersom etablering av en frittstående videregående skole vil medføre vesentlige negative konsekvenser for vertsfylket eller for samfunnet totalt. Eksempler på slike konsekvenser er at etablering vil medføre en urimelig kostnadskrevende skolestruktur selv etter at nødvendige tilpasninger er gjort fra kommunens/fylkeskommunens side, eller at enkelte opplæringstilbud ikke lenger kan tilbys i nødvendig utstrekning. Dersom det samlede tilbud i fylket blir så stort at det ikke blir mulig å skaffe læreplasser, vil dette også kunne tale imot etablering av en frittstående videregående skole. Fylkeskommunen må dokumentere påstander om vesentlige negative konsekvenser. Etter forslaget skal fylkeskommunen fortsatt ha ansvaret for å formidle læreplass også til elever i frittstående videregående skole og for eventuell alternativ opplæring i skole dersom læreplass ikke finnes.

Departementet foreslår en ny bestemmelse om godkjenning av internasjonale videregående skoler i Norge. Skoler som har et annet undervisningsspråk enn norsk, fortrinnsvis engelsk, kan godkjennes etter en samlet vurdering. De har altså ikke rett til godkjenning. Blant kravene er at skolen skal være åpen for alle, og at norskopplæring tilbys. Det vil også være en forutsetning at norske myndigheter har reell mulighet til å føre tilsyn med skolen. Når godkjenningssøknad avgjøres, kan det legges vekt på budsjettmessige hensyn.

Departementet presiserer i lovforslaget at voksne med rett til videregående opplæring kan tas inn som elever i frittstående videregående skoler, men da i prioritet etter ungdom med rett. Et nytt forslag er at voksne søkere plikter å være realkompetansevurdert av hjemfylket før inntak. Dette har sammenheng med retten til et individuelt tilpasset opplæringsløp, ut fra den realkompetansen den voksne har fra før. Forslaget utelukker ikke at opplæringstilbud spesielt organisert for voksne kan godkjennes etter friskoleloven, særlig aktuelt ved modulbasert opplæring. Kravet om at skolen må være åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, og kravene til læreplaner vil gjelde også her.

Departementet går i forslaget inn for at voksne uten rett til videregående opplæring ikke kan tas inn som elever ved frittstående videregående skoler og dermed utløse statstilskudd. Departementet mener det vil være prinsipielt uheldig å undergrave den prioritering som fins i opplæringsloven mellom voksne med og uten individuell rett. Departementet ønsker heller ikke å åpne for en ordning der skolene fyller opp plasser med søkere som ikke utløser tilskudd, og viser til at friskolene har mulighet til å etablere egne virksomheter utenfor friskolelovens virkeområde. Departementet foreslår imidlertid å lovfeste at skoler for funksjonshemmede også kan ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring. Men også disse skolene må prioritere søkere med rett. Dispensasjon kan gis.

Departementet viser til at de frittstående videregående skolene etter dagens regler har svært begrensede muligheter til å finansiere utgifter til lokaler gjennom statstilskudd og skolepenger. Departementet legger samtidig vekt på at skolepengene ikke må være høyere enn at skolen i praksis er åpen for alle. Det foreslås derfor å lovfeste at skolepengene maksimalt kan utgjøre summen av 15 pst. av det tilskuddsgrunnlaget Stortinget fastsetter, og et tilleggsbeløp som departementet fastsetter til dekning av husleieutgifter/kapitalkostnader. Dersom skolen har driftsutgifter tilsvarende en offentlig skole i kommunen som det er naturlig å sammenligne seg med, kan det søkes om godkjenning for høyere skolepenger. For øvrig blir det lovfestet at skolene ikke har anledning til å kreve skolepenger utover de reglene som er gitt i loven.

Proposisjonen inneholder ellers forslag til forskriftshjemler for å regulere inntak av utenlandske søkere og søknadsfrist i forbindelse med godkjenning av frittstående skoler.

Reglene for godkjenning av skoler som har til formål å gi videregående yrkesrettet opplæring, foreslås videreført i form av et eget kapittel 6A i loven. Bestemmelsene gjelder yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler, jf. friskoleloven § 2-2e. Lovforslaget åpner for at slike skoler også kan ta inn søkere uten rett, og at disse søkerne som hovedregel skal prioriteres etter ungdom og voksne med rett. Skolene skal ha hele landet som inntaksområde og stå åpne for alle. De skal ha et inntaksreglement med regler for prioritering ut fra saklige hensyn. Det foreslås presisert i loven at elever ved skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler, ikke bruker av retten sin til videregående opplæring. Når det gjelder skoler for funksjonshemmede og prioriterings­reg­lene ved inntak, kan departementet gi dispensasjon.