6. Straffeansvar
Ved Stortingets anmodningsvedtak nr. 355 (2003-2004) ble Regjeringen bedt om innen 1. juni 2004 å legge frem forslag til lov som sikrer at virksomheter som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse, skal anmeldes og ta de skal idømmes betydelige bøter og inndragning av fortjenesten.
Det følger av utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a at en arbeidsgiver som benytter arbeidstakere uten nødvendig tillatelse, kan straffes med bøter eller med fengsel. Straffebestemmelsen omfatter ikke bare tilfeller der utlendingen mangler arbeidstillatelse, men for eksempel også tilfeller der utlendingen bare har deltidsarbeidstillatelse mens ordinær arbeidstillatelse er nødvendig, og tilfeller der arbeidstillatelsen er knyttet til et annet arbeid eller arbeidssted. Foreligger det forsett eller grov uaktsomhet, kan arbeidsgiveren i henhold til utlendingsloven § 47 første ledd bokstav a straffes med bøter eller med fengsel inntil seks måneder.
I praksis ligger bøtenivået for disse sakene fra ca. kr 30 000 og oppover.
Dersom det reises straffesak mot en arbeidsgiver som har hatt ulovlig utbytte av en straffbar virksomhet, er lovens regel allerede i dag at utbytte skal inndras. Dette følger av straffeloven § 34.
Samlet sett innebærer dette at det allerede i dag er hjemmel i utlendingsloven til å straffe den som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse, samt hjemmel i straffeloven til å inndra fortjenesten.
Utlendingsloven § 47 siste ledd slår imidlertid fast at påtale bare skal reises når allmenne hensyn krever det. I dag fungerer dette som en sikkerhetsventil der det ville være lite hensiktmessig å reise straffesak. Offentlige myndigheter har i dag heller ingen absolutt plikt til å anmelde brudd på utlendingsloven.
Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering taler gode grunner for å opprettholde kravet om at påtale bare reises når allmenne hensyn krever det. Det bør i praksis være opp til påtalemyndighetene å vurdere om det bør reageres strafferettslig mot overtredelse av utlendingslovgivningen. Påtalemyndigheten vil lettere kunne ta standpunkt til om hensynet til allmennprevensjon og individualprevensjon taler for at det reises straffesak.
Videre er det ønskelig å opprettholde begrensningen som ligger i vilkåret knyttet til "allmenne hensyn", for å sikre en fornuftig praksis.
På samme måte er det hensiktsmessig at offentlige myndigheter gis et visst rom for skjønn ved vurderingen av om et gitt forhold skal anmeldes. Et visst rom for skjønn vil sikre at offentlige myndigheter ikke forpliktes til å anmelde forhold som åpenbart ikke skal forfølges videre.
Etter departementets vurdering er det lite hensiktsmessig å vedta nye lovbestemmelser vedrørende straff og inndragning der gjeldende rett godt nok ivaretar de aktuelle behov.
Det foreslås at departementet gjennomgår dagens administrative rutiner på det aktuelle saksområdet. På bakgrunn av en slik undersøkelse vil det kunne utarbeides en instruks med formål å presisere når forholdet skal anmeldes. Departementet foreslår videre at spørsmålet om bøtenivå tas opp med Riksadvokaten som vil kunne gi direktiver til påtalemyndighetene om på hvilket nivå bøtene for slike typer lovbrudd normalt bør ligge.
Hvis Stortinget likevel ønsker en sterkere strafferettslig lovregulering av bruken av arbeidstakere uten arbeidstillatelse, kan dette skje ved å skjerpe de aktuelle straffebestemmelsene gjennom å heve strafferammen. Forslag om dette er ikke tatt inn i proposisjonens lovforslag, men i to alternative formuleringer av utlendingsloven § 47 sjuende ledd som er beskrevet i proposisjonen.
Ønsker Stortinget å lovfeste spørsmålet om anmeldelse, kan dette for eksempel skje ved at loven peker ut et organ, i dette tilfelle Utlendingsdirektoratet, som skal anmelde slike forhold. Videre bør det i lovbestemmelsen sies noe om hvor sikker Utlendingsdirektoratet må være for at anmeldelsesplikten skal inntre.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 64 (2003-2004).
Flertallet legger til grunn at spørsmålet om anmeldelse skal lovfestes, men at Utlendingsdirektoratet må gis et visst rom for skjønn om når anmeldelse skal foretas.
Flertallet foreslår at det tas inn en ny bestemmelse i utlendingsloven § 47 sjuende ledd:
"I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
§ 47 sjuende ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet skal, når allmenne hensyn krever det, anmelde forholdet når det er grunn til å tro at det er skjedd en overtredelse av
a) første ledd bokstav a som gjelder bruk av arbeidskraften til en utlending som ikke har nødvendig tillatelse etter loven, eller
b) annet ledd bokstav a.
Någjeldende sjuende ledd blir nytt åttende ledd."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det lovteknisk vil være bedre om disse spørsmål ikke lovreguleres. Det er ingen tradisjon i Norge for å lovfeste spørsmål om anmeldelse. Disse medlemmer vil hevde at det er tilstrekkelig med en instruks som presiserer når forholdet skal anmeldes. En instruks vil gjøre det enklere å regulere problemstillingen nærmere ved behov.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som viktig for etterlevelse av reglene om arbeidstillatelse mv. at det reageres strengere enn i dag på slike overtredelser. Det betyr også at nivået på bøtene må økes. Flertallet ber om at dette tas opp med Riksadvokaten for å kunne gi direktiver til påtalemyndigheten om strengere reaksjonsmønster.
Flertallet ber om at departementet i løpet av høsten også legger fram en vurdering av å skjerpe de aktuelle straffebestemmelsene gjennom å heve strafferammen.