1. Bakgrunn
Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen frem forslag til lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven), lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven), lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven).
Lovforslagene har sin bakgrunn i anmodningsvedtak fra Stortinget av 14. mai 2004, i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 64 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 44 (2003-2004), der Regjeringen ble bedt om å fremlegge en rekke lovforslag for å forhindre sosial dumping i forbindelse med utvidelsen av EU/EØS.
EU- og EØS- samarbeidet ble utvidet med 10 nye medlemsland 1. mai 2004.
På bakgrunn av store forskjeller i lønns- og velferdsnivå mellom de nye og gamle EU-landene, fryktet mange av de daværende medlemslandene en stor tilstrømning av arbeidstakere fra de nye medlemslandene, misbruk av velferdsordninger og sosial dumping.
Siden de fleste EU-land etter hvert bestemte seg for å ha overgangsordninger overfor arbeidstakere fra åtte av de nye medlemslandene, fant Regjeringen det nødvendig at også Norge innførte visse overgangsregler, selv om Regjeringen mente at det neppe ville bli en stor tilstrømning av arbeidstakere, og ønsket å ha et så åpent arbeidsmarked som mulig. Forslag til overgangsordninger ble fremmet for Stortinget 19. mars 2004 gjennom Ot.prp. nr. 44 (2003-2004) om lov om endringer i utlendingsloven (EØS-utvidelsen).
I proposisjonen ble det sagt at overgangsreglene kan bidra til å forebygge sosial dumping. Det ble imidlertid også bemerket i proposisjonen at de største utfordringene i forhold til faren for sosial dumping, trolig vil gjelde tjenesteytere og utsendte arbeidstakere på midlertidig tjenesteoppdrag i Norge, og at det ikke er adgang til å ha overgangsordninger for disse gruppene. Det fremgikk også av proposisjonen at Regjeringen ønsket å avvente erfaringer med og virkninger av EØS-utvidelsen før endelig stilling ble tatt til behovet for de enkelte tiltakene.
I Innst. O. nr. 64 (2003-2004) viste kommunalkomiteen til viktigheten av å unngå sosial dumping, og komiteens flertall foreslo på denne bakgrunn en rekke tiltak. Det fremgår av forslagene at komiteens flertall er av en annen oppfatning enn Regjeringen når det gjelder behovet for tidspunktet for å innføre slike tiltak mot sosial dumping.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til de respektive partifraksjoners merknader og forslag i Innst. S. nr. 149 (2003-2004) og i Innst. O. nr. 64 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at flertallet i Innst. O. nr. 64 (2003-2004) uttalte:
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at disse partier høsten 2003 og på nyåret 2004 tok initiativ for å sikre en grundig forberedelse av eventuelle tiltak på arbeidsmarkedsområdet for å unngå negative konsekvenser ved utvidelsen av EØS-avtalen.
Flertallet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 149 (2003-2004) om behovet for iverksetting av nødvendige lov- og forskriftsendringer fra 1. mai 2004 for å hindre sosial dumping.
Flertallet konstaterer at Regjeringen likevel ikke i tide har igangsatt nødvendig lovarbeid.
Flertallet mener dette er meget uheldig. Flertallet finner det derfor påkrevet å gi Regjeringen en frist til 1. juni 2004 for å fremme en ny sak til Stortinget med aktuelle lovendringer.
Flertallet viser til at Regjeringen i den foreliggende proposisjonen vurderer og foreslår lovmessige løsninger for å følge opp Stortingets pålegg.
Flertallet har merket seg at Regjeringen i flere sammenhenger gir uttrykk for at stortingsflertallets pålegg har gunstige samfunnsmessige virkninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i forbindelse med Innst. O. nr. 64 (2003-2004). Disse medlemmer advarte der mot at flertallets forslag kunne virke byråkratiserende, åpne for dobbeltarbeid og medføre uklare ansvarsforhold, samt reise problemstillinger knyttet til personvern. Disse medlemmer viser til at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak og har tilstrebet å redusere disse ulempene i så stor grad som mulig. Disse medlemmer viser også til at både Regjeringen og regjeringspartiene ønsket å høste erfaringer med de overgangsordninger som Regjeringen foreslo og fikk gjennomslag for i Ot.prp. nr. 44 (2003-2004) før innføring av ytterligere tiltak. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fortsatt gå imot forslagene i proposisjonen.