6.1 Gjeldende rett - avskjed

Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) regulerer stillingsvernet til sivile tjenestemenn og militært tilsatte i Forsvaret på samme måte som det regulerer stillingsvernet til tjenestemenn for øvrig i staten. Lov 10. juni 1977 nr. 66 om yrkesbefal m.m. i Forsvaret (yrkesbefalsloven) fastsetter imidlertid særregler for yrkesbefalet hva gjelder oppsigelse og avskjed.

Tjenestemannsloven § 15 fastsetter at arbeidsgiveren har adgang til å avskjedige embets- og tjenestemenn som følge av alvorlige tjenesteforsømmelser eller annen utilbørlig adferd som har betydning for tjenesten. Tjenestemannsloven § 15 gjelder for alle embetsmenn, både avsettelige og uavsettelige embetsmenn etter Grunnloven § 22, herunder også militære embetsmenn. Videre gjelder tjenestemannsloven § 15 for alle statens tjenestemenn, med unntak for tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet. Dette unntaket følger direkte av yrkesbefalsloven § 2.

I henhold til tjenestemannsloven § 17, er det tilsettingsmyndigheten som fatter vedtak om avskjed. Det vil si at avskjed av embetsmenn som omfattes av Grunnloven § 22 første ledd, de avsettelige embetsmenn, kan foretas administrativt av Kongen i Statsråd. Det samme gjelder også for den som ikke er embetsmann, men som er beskikket i statsråd.

Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet kan kun avskjediges ved dom, noe som i praksis medfører at hjemmel for avskjed enten må kunne henføres til straffelovens ikrafttredelseslov § 10 eller militær straffelov § 79. Det innebærer at det må tas ut stevning ved domstolene, med henvisning til de kriterier som følger av straffelovens ikrafttredelseslov § 10 eller av militær straffelov § 79. Fradømmelse av stilling kan imidlertid også skje i en eventuell straffesak, hvor det i tiltalen tas med krav om fradømmelse av stilling i form av et borgerlig rettskrav.

6.2 Rettstilstanden i andre land

Sverige har, i likhet med Norge, hatt særlovgivning som gir yrkesbefalet et sterkt stillingsvern. Frem til 1992 innebar det at de var uoppsigelige og at avskjed som følge av eget forhold måtte skje etter dom. I 1992 ble det vedtatt en allmenn lov om stilling i både privat og offentlig virksomhet, herunder militært og sivilt tilsatte i Forsvaret. Etter denne lov er det innført like lovmessige rettigheter for alle tilsatte med hensyn til stillingsvern. Arbeidsgiver har rett til administrativt å si opp og avskjedige tilsatte.

I Danmark har man siden rundt 1930 hatt en lovgivning som likestiller sivilt og militært tilsatte i det danske forsvar med staten for øvrig når det gjelder stillingsvernet. Det er adgang til administrativt å kunne bringe et tilsettingsforhold til opphør både med grunnlag i den enkeltes eget forhold og virksomhetens forhold.

6.3 Departementets høringsforslag

Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet kan ikke avskjediges uten dom og står på den måten i samme rettslige stilling som de uavsettelige embetsmenn etter Grunnloven § 22. Da bestemmelsene om avskjed i gjeldende tjenestemannslov § 15 ble endret til også å omfatte alle embetsmenn, medførte dette en utvidelse av de forhold en embetsmann kan avskjediges for. Dette innebærer at militære embetsmenn nå kan avskjediges etter dom med grunnlag i de forhold som følger av både tjenestemannsloven § 15, straffelovens ikrafttredelseslov § 10 og militær straffelovs § 79. Til tross for denne endringen i tjenestemannsloven ble ikke yrkesbefalsloven gjenstand for de samme justeringer.

Det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen at like tilfeller behandles likt. For det tilfelle det ble reist søksmål i en avskjedssak omhandlende sivile tjenestemenn, hadde også disse krav på full lønn inntil saken var rettskraftig. Etter en lovendring i tjenestemannsloven §§ 16 og 19 i 1993, er det nå imidlertid endelig vedtak i forvaltningen som regulerer forholdet til fortsatt rett til lønn for sivile tjenestemenn i slike tilfeller. Det forhold at yrkesbefal etter nåværende rettstilstand oppebærer full lønn inntil det foreligger rettskraftig dom står således i motsetning til det som gjelder for andre tjenestemenn.

Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet er underlagt en del spesielle ordninger og tjenesteplikter som man ikke finner i samme grad hos andre grupper av tjenestemenn. Departementet finner imidlertid ikke at det er grunnlag for at disse ordningene tilsier at yrkesbefalet fortsatt bare skal kunne avskjediges ved dom ved alvorlige tjenesteforsømmelser eller annen utilbørlig adferd som har betydning for tjenesten. De forhold som gir grunnlag for administrativ avskjed etter tjenestemannsloven § 15, er grove og alvorlige krenkelser som vil kunne innvirke på enhver tjenestemanns tilsettingsforhold. Departementet foreslår derfor at tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet og det foreslåtte avdelingsbefal, underlegges avskjedsreglene i tjenestemannsloven § 15.

Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet kan sies opp administrativt når vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste, jf. tjenestemannsloven § 10 nr. 2 a og b. Dette foreslås utvidet til å omfatte de tilfeller yrkesbefalet ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen, eller av andre grunner er varig uskikket for stillingen. Departementet kan ikke se at de spesielle ordninger og tjenesteplikter som yrkesbefalet er underlagt, tilsier at man ikke skal følge de alminnelige regler i tjenestemanns­loven for disse forhold.

6.3.1 Uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling

Justisdepartementets lovavdeling har i brev til Forsvarsdepartementet av 16. august 2000 vurdert hvorvidt det å eventuelt gjøre gjeldende tjenestemannslovens regler om stillingsvern (oppsigelse og avskjed) for yrkesbefalet, vil være en så inngripende tilbakevirkning at det vil være i strid med Grunnloven § 97, om forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Lovavdelingen uttalelse er gitt i kapittel 6.3.1 i Ot.prp. nr. 60 (2003-2004).

6.4 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene merknader er gitt i kapittel 6.4 i Ot.prp. nr. 60 (2003-2004).

6.5 Departementets vurdering

Etter departementets oppfatning er det uheldig for Forsvaret som arbeidsgiver å ikke ha muligheten for likebehandling av sine tjenestemenn. Dette gjelder særlig hvor samme forhold i utgangspunktet, i henhold til alminnelig rettsfølelse, burde kreve tilsvarende reaksjon fra arbeidsgiverens side. Ved å gjøre tjenestemannsloven § 15 gjeldende også overfor fast ansatt befal vil rettstilstanden også for denne yrkesgruppen komme på linje med det som gjelder for Forsvarets sivile tjenestemenn og for statens tjenestemenn forøvrig. Departementet har merket seg at arbeidstakerorganisasjonene i hovedsak slutter seg til høringsutkastets forslag om avskjed.

Departementet har merket seg at flere av arbeidstakerorganisasjonene krever medbestemmelse for befalet når det gjelder avskjed. Departementet vil legge til rette for at også befalets organisasjoner i slike saker gis den samme myndighet og medbestemmelse som Forsvarets sivile tjenestemenn har.

Når det gjelder forslaget om å gjøre tjenestemannsloven § 10 nr. 2 b gjeldende for yrkesbefalet, har departementet bestemt seg for å ikke legge frem et lovforslag som endrer dagens rettstilstand på det nåværende tidspunkt.

Departementet opprettholder høringsforslaget om å harmonisere reglene om avskjed med tjenestemannsloven, men trekker forslaget om å endre reglene om oppsigelse.

6.6 Konsekvenser

Høringsbrevets forslag om endring i reglene om avskjed innebærer en forenkling i forhold til gjeldende rettstilstand. Dette gir administrative fordeler og reduserte økonomiske kostnader knyttet til behandlingen av slike saker.

6.7 Komiteens merknader

Komiteen viser til at lov 10. juni 1977 nr. 66 om yrkesbefal m.m. i Forsvaret (yrkesbefalsloven) fastsetter regler for yrkesbefalet om oppsigelse og avskjed.

Yrkesbefal har som følge av yrkesbefalsloven § 2 unntak fra tjenestemannsloven § 15 når det gjelder arbeidsgiverens rett til å gi avskjedigelse som følge av tjenesteforsømmelse eller utilbørlig adferd som har betydning for tjenesten. Tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet kan som en konsekvens kun avskjediges ved dom i henhold til straffelovens ikrafttredelseslov § 10 eller militær straffelov § 79.

Komiteen sier seg enig med Forsvarsdepartementet i at det er uheldig at Forsvarets som arbeidsgiver ikke har muligheten for likebehandling av sine tjenestemenn, og at denne praksis kan stride mot alminnelig rettsfølelse.

Komiteen konstaterer også at høringsuttalelsene fra Justisdepartementets lovavdeling åpner for at forslaget om avskjed og oppsigelse etter tjenestemannsloven kan omfatte allerede tilsatt personell, og således ha tilbakevirkende kraft.

Komiteen har videre merket seg at proposisjonen opprettholder intensjonen om å harmonisere reg­lene om avskjed med tjenestemannsloven for å likestille forholdene for alt underlagt personell. Komiteen støtter Forsvarsdepartementets vurdering og intensjon om å harmonisere reglene for avskjed.

Komiteen viser til at i motsetning til det som gjelder for statens tjenestemenn for øvrig, har man ikke lovmessig hjemmel til å si opp yrkesbefal som følge av at arbeidet faller bort eller dersom tjenestemannen er varig uskikket til tjenesten. Komiteen legger vekt på at dette særegne oppsigelsesvernet hindrer Forsvaret i å tilpasse personellstrukturen til Forsvarets fastsatte oppgaver, styrkestruktur og organisasjon, og dermed begrenser muligheten for en vellykket omstilling av Forsvaret, samtidig som det påfører Forsvaret urimelig store kostnader til avgangsstimulerende tiltak. Etter komiteens oppfatning er dette ugunstig for en sektor som løpende vil måtte tilpasses endrede rammebetingelser. En ytterligere uheldig konsekvens av det særegne stillingsvernet, er slik komiteen ser det at overtallige tjenestemenn tilhørende yrkesbefalet, og som det etter omstendighetene ikke vil være fornuftig beskjeftigelse for i fremtiden, uten videre har rett til å fortsette sitt tilsettingsforhold.

Komiteen er på bakgrunn av ovennevnte av den oppfatning at stillingsvernet for yrkesbefal bør harmoniseres med det stillingsvern som gjelder for øvrige tilsatte i staten. Komiteen anser ikke en slik endring i stillingsvernet å være i strid med Grunnloven § 97.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn slikt forslag til § 8:

"§ 8 Oppsigelse mv.

Befal med plikttjeneste i Forsvaret har ikke rett til selv å si opp sin stilling.

Avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper kan etter endt tilsettingsforhold ikke gjøre gjeldende fortrinnsrett og rett til ventelønn etter tjenestemannslovens bestemmelser."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at det foretas en grundig vurdering av konsekvensene av en foreslått endring av yrkesbefalsloven, slik at man klart kan avklare om den foreslåtte endring vil komme under innflytelse av eller være i strid med Grunnloven § 97, om forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer ønsker at en slik prosess skal skje i samarbeid med de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene.

Disse medlemmer ønsker ikke å støtte regjeringens forslag om endring i lovforslaget. Disse medlemmer begrunner dette med at det slik det fremstår ikke er foreligger en tilstrekkelig redegjørelse rundt endringsforslaget.