Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Elsa Skarbøvik og Astri Wessel fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til de forslåtte lovendringene.

Komiteen merker seg at departementet i desember 2003 satte ned en arbeidsgruppe som skulle komme fram til en ny struktur for samarbeidet om fag- og yrkesopplæringen. Arbeidsgruppen foreslår at Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) erstattes av et samarbeidsorgan der partene i arbeidslivet og departementet kommer sammen og diskuterer saker. Opplæringsrådene (OR) foreslås erstattet av faglige råd. Komiteen viser til at departementet legger arbeidsgruppens konklusjoner til grunn. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Innst. O. nr. 32 (2003-2004) der Regjeringens forslag om nedleggelse av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene i Ot.prp. nr. 7 (2003-2004) ble avvist. Disse medlemmer konstaterer at en ny struktur nå er avklart etter at en arbeidsgruppe med sentrale aktører i fag- og yrkesopplæringen har lagt frem sine forslag som anbefales av departementet. Disse medlemmer gir også sin tilslutning til forslagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, ser positivt på at det foreslås endringer i språkopplæringen for minoritetselever. Bakgrunnen for endringene er bl.a. at departementet har fått henvendelser som tyder på at dagens bestemmelser er vanskelige å praktisere. For det første er det knapphet på kompetente morsmålslærere og tospråklige lærere. Dessuten er dagens bestemmelser til hinder for å finne gode pedagogiske og organisatoriske modeller for å gi tilpasset opplæring til elever fra språklige minoriteter.

Kjernen i de nye reglene er, slik flertallet ser det, at særskilt opplæring i norsk forsterkes. Tyngdepunktet i språkopplæringen av elever fra språklige minoriteter skal ligge på en forsterket norskopplæring, bl.a. for å sette elevene i stand til å følge norskspråklig fagopplæring. Flertallet er enig i at dette vil bidra til en bedre språkopplæring for de som ikke behersker norsk, samtidig som det vil være med på å styrke integreringen. Departementet legger opp til at de minoritetsspråklige elevene som har svært begrensede kunnskaper i norsk språk, fortsatt skal ha rett til både morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring inntil kunnskapsnivået i norsk er godt nok til å følge ordinær opplæring. Dette slutter flertallet seg til.

For å løse utfordringen med at dagens regler hindrer utvikling av pedagogiske og organisatoriske modeller for å gi tilpasset opplæring til minoritetsspråklige, overlater departementet til skoleeiere å bestemme på hvilken måte de ønsker å tilby den særskilte språkopplæringen. Flertallet er enig i at det er viktig å gi skoleeiere muligheten til lokal handlefrihet for å være bedre i stand til å tilpasse opplæringen.

Flertallet vil understreke den faglige begrunnelsen departementet gir i proposisjonen for lovendringen:

"Formålet med dei foreslåtte lovendringene er framleis å sikre at elevar med anna morsmål enn norsk og samisk får særskild språkopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å kunne følgje det ordinære undervisningsopplegget i skolen, og samtidig gi kommunane og skolane større høve til å finne fram til gode pedagogiske og organisatoriske modellar for særskild språkopplæring. Dette er viktig for å kunne nå målet om tilpassa opplæring for alle."

Flertallet har også merket seg at Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Kontaktutvalet mellom innvandrarar og myndigheitene (KIM) støtter departementets forslag, spesielt under henvisning til behovet for å prioritere norskundervisningen for minoritetsbarn.

Videre vil flertallet presisere at retten til både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring består.

Flertallet viser for øvrig til statsrådens svarbrev av 24. mai 2004 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, som følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet har lagt frem strategiplanen "Likeverdig utdanning i praksis!" for å bedre læringen og øke deltakelsen av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning, og tiltaksplanen "Gi rom for lesing!" for å stimulere leselyst og leseferdighet hos elevene. "Gi rom for lesing!" er en plan for alle elever, uavhengig av språkbakgrunn og språkferdigheter.

Disse medlemmer vil peke på at staten gir tilskudd til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter gjennom statsbudsjettets kap. 221 post 65. Disse midlene skal dekke både særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Midlene fra staten dekker i overkant av 50 pst. av de reelle kostnadene kommunene og skolene har forbundet med denne undervisningen.

Disse medlemmer viser til at de kommuner og skoler som nå velger modeller som legger mer vekt på norskopplæring, og dermed mindre vekt på morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, fortsatt vil ha et stort behov for ekstra midler til å gjennomføre denne opplæringen.

Strategiplanen og tiltaksplanen er ikke overlappende, men komplementære. Arbeidet med oppfølgingen av de to planene ses i sammenheng, men disse medlemmer mener ikke det er riktig å knytte midlene fra kap. 221 post 65 opp mot tiltaksplanen "Gi rom for lesing!".

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at dagens bestemmelse i opplæringsloven gir minoritetsspråklige elever rett til nødvendig morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige undervisningen.

Disse medlemmer mener at departementets forslag til lovendring vil svekke retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring med begrunnelse i praktiske problemer med gjennomføring av dagens bestemmelse og ønsket om mer lokal fleksibilitet. Disse medlemmer merker seg at det ikke er gitt en faglig begrunnelse for lovendringen.

Disse medlemmer viser til at hovedinnvendingene fra høringsinstansene som går imot departementets forslag, er at forslaget svekker retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i svarbrev 24. mai 2004 selv påpeker at lovendringen for noen elever i praksis vil kunne innebære et strengere krav til nødvendighet. Med hensyn til faglig begrunnelse viser disse medlemmer til at flere høringsinnstanser, herunder Barneombudet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, påpeker at det gjennom forskning foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som understreker at undervisning i og på morsmålet gir de beste resultatene når det gjelder den språklige og faglige utviklingen til elevene, og når det gjelder å tilegne seg gode ferdigheter i et nytt språk.

Disse medlemmer mener at dagens lovgivning ikke er til hinder for tilpasset opplæring, og er positive til forsøk med ulike pedagogiske metoder.

Disse medlemmer merker seg også at statsråden i sitt svarbrev peker på en del svakheter ved oppfølgingen av gjeldende bestemmelser, f.eks. manglende kompetanse og regelmessig prøving av elevers ferdigheter, og at departementet har satt i verk en rekke tiltak og evalueringer.

Disse medlemmer forutsetter at departementet forbedrer svakhetene ved dagens språkopplæring, blant annet utdanning og rekruttering av morsmåls-/tospråklige lærere og generell styrking av kompetansen på området.

Disse medlemmer viser til at det er relativt lite norsk forskning når det gjelder morsmålsopplæring for minoritetsspråklige elever, samt at det er behov for større kunnskap om innholdet, kvaliteten og omfanget av morsmålsopplæringen. Disse medlemmer ber Regjeringen sammenfatte allerede eksisterende - og iverksette ny - forskning om morsmålsopplæringen slik at en kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt og betydning.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot departementets forslag om endringer i opplæringsloven som etter disse medlemmers oppfatning vil svekke minoritetsspråklige elevers rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har med stor tilfredshet merket seg at departementet skifter strategi i språkopplæringen for språklige minoriteter i grunnskolen. Hovedstrategien skal nå styres av målet om god integrering. I dette strategiskiftet ligger det en erkjennelse av at gode norskkunnskaper er viktig både for god integrering i det norske samfunn og for et godt læringsutbytte av skolegangen. Det ligger videre en erkjennelse av at god norskopplæring for elever fra språklige minoriteter er viktigere enn opplæring i morsmål og viktigere enn tospråklig fagopplæring. Disse medlemmer understreker at dette syn hele tiden har vært - og fortsatt er - Fremskrittspartiets syn på språkopplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen.

Disse medlemmer slutter seg derfor til Regjeringens forslag om å endre innholdet i opplæringslovens § 2-8 og friskolelovens § 3-5 som foreslått.

Disse medlemmer peker på at statsbudsjettet for 2004 for Utdannings- og forskningsdepartementet i kap. 221 Grunnskolen post 65 har et øremerket tilskudd til opplæring for språklige minoriteter på hele 785 mill. kroner.

Disse medlemmer mener budsjettrammen må sikres for bruk i grunnskolen og først og fremst til norskopplæring. Disse medlemmer viser til at Utdannings- og forskningsdepartementet både har en strategiplan for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007 for alle elever, og en strategiplan for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009. Disse medlemmer mener de to strategiplanene må samkjøres. I den forbindelse mener disse medlemmer at de ressurser og det ressursnivået som de siste årene har vært øremerket fra Utdannings- og forskningsdepartementet først og fremst til morsmålsundervisning og til tospråklig undervisning, bør øremerkes til forsterket norskundervisning for alle elever i grunnskolen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i egen sak redegjøre for videreføring av ressurser avsatt på statsbudsjettet kap. 221 post 65 gjennom samordning av de to strategiplanene "Gi rom for lesing!" og "Likeverdig utdanning i praksis" fra det tidspunkt foreslått endring i opplæringslovens § 2-8 og friskolelovens § 3-5 trer i kraft."

Komiteen merker seg at departementet ønsker å presisere at skoleeier/styret skal ha et forsvarlig system for å vurdere hvorvidt kravene til drift som er nedfelt i lov- og forskriftsverk oppfylles, samt å ha et system for oppfølging av resultatene fra kvalitetsvurderinger. Bakgrunnen er ønsket om en mer aktiv oppfølging fra skoleeiers/styrets side, et mer helhetlig system og en styrking av tilsynsmulighetene myndighetene har etter hhv. opplæringsloven og friskoleloven.

Komiteen slutter seg til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg forslag om tillegg i opplæringsloven og friskoleloven som kan gi bedre oppfølging fra skoleeier når det gjelder at lov- og forskrifter følges, som presiserer skoleeiers ansvar for dette og som kan styrke tilsynsmyndighetens arbeid. Forslagene er godt i tråd med Fremskrittspartiets politikk på området, og disse medlemmer slutter seg til de foreslåtte tilføyelser i opplæringslovens § 13-10 og friskolelovens § 5-2.

Disse medlemmer har videre merket seg Arbeidstilsynets uttalelse i saken og gjentar i den forbindelse at disse medlemmer anser Arbeidstilsynet som best og mest naturlig egnet til å forestå tilsyn av opplæringslovens bestemmelser i kap. 9 a om elevers skolemiljø. Disse medlemmer viser i samme forbindelse til Innst. S. nr. 142 (2003-2004) om anmodnings- og utredningstiltak i stortingssesjonen 2002-2003 der vedtak nr. 33 19. november 2002 er omtalt. Vedtaket lyder:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av mars 2003 om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg."

Disse medlemmer viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige merknader, der det innledningsvis heter:

"Komiteen konstaterer at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag i tråd med Stortingets forutsetninger ett år senere enn forutsatt."

Avslutningsvis heter det:

"Komiteen forutsetter at Regjeringen legger frem en proposisjon slik at den kan ferdigbehandles i løpet av vårsesjonen 2004."

Disse medlemmer konstaterer at dette fortsatt ikke er skjedd.

Disse medlemmer har videre merket seg uttalelsene fra Skolenes Landsforbund om hvordan elever og foreldre kan medvirke i et system for skolevurdering.

Disse medlemmer viser til parallell behandling av St.meld. nr. 30 (2003-2004) der disse medlemmer vil fremme forslag om å åpne for foreldretilsyn som sidestilles med tilsyn fra eget uavhengig tilsynsorgan.