Straffeloven har forbud mot å være beruset mens man er i tjeneste på større skip. Bestemmelsen er utformet som en generell skjønnsmessig norm - uten noen fast promillegrense. Domstolene har lagt seg på 1,5 promille som en veiledende grense.

3.1 Bør det innføres en fast promillegrense?

Departementet gikk i høringsnotatet inn for å innføre en fast promillegrense for personer som tjenestegjør på større skip, og foreslår også etter høringsrunden en fast promillegrense for større skip. Særlig legger departementet vekt på hensynet til sikkerheten til sjøs og på den brede støtte forslaget har fått under høringen. Det er i dag ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastsette en fast grense for andre rusmidler enn alkohol. For narkotika og andre berusende og bedøvende midler foreslår departementet at den samme formuleringen brukes som i vegtrafikkloven og småbåtloven. Forbudet vil dermed rette seg mot det å føre skip mv. når personen er "påvirket".

3.2 Promillegrensen

I høringsnotatet drøftet departementet på hvilket nivå en fast promillegrense bør ligge, og departementet tok opp spørsmålet om det bør gjelde en høyere promillegrense på visse områder. Samtlige høringsinstanser som uttaler seg om dette spørsmålet, går inn for å skjerpe promillegrensen i forhold til den veiledende grensen på 1,5 promille. Hvor mye grensen bør skjerpes, er det imidlertid delte meninger om.

Departementet foreslår at den faste promillegrensen for større skip settes til 0,2 promille. Grensen foreslås å skulle gjelde uavhengig av hvilket farvann skipet befinner seg i. Etter departementets syn er det prinsipielt sett viktig at personer som utfører tjeneste av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, er edru. Selv om faren for sammenstøt er mindre utenfor det indre farvann enn innenfor, kan andre problemer eller ulykker inntre, som forskyvning av lasten eller brann. Og jo lenger fra land skipet er, desto større kan risikoen for skade eller tap av liv være dersom ulykken først inntrer. Håndhevingshensyn taler også for at promillegrensen er den samme uansett hvor skipet befinner seg. Reglene bør gjelde likt for norske og fremmede skip i norsk territorialfarvann. Dette området er nettopp blitt utvidet fra 4 til 12 nautiske mil.

3.3 Reglenes personelle virkeområde

Straffeloven § 422 annet ledd rammer "fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los". Straffelovrådet foreslo å utvide denne persongruppen. Rådet mente at kravet burde knyttes til "vedkommendes funksjon i forhold til skipets framdrift, beredskap eller sikkerhet". I tillegg fant rådet grunn til å nevne uttrykkelig noen yrkesgrupper som ble antatt å ha en slik stilling om bord, som kaptein, styrmann, telegrafist, maskinist, skipselektriker og los.

Høringsinstansene i høringsnotatet ble oppfordret til å komme med synspunkter på hvilke persongrupper på et skip som for øvrig har funksjoner som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, og hvilke som ikke har det. Departementet ønsket også synspunkter på om flere persongrupper burde nevnes uttrykkelig i lovteksten.

Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot å endre beskrivelsen av den personkretsen som skal omfattes av promilleregelen.

Departementet går inn for å videreføre forslaget i høringsnotatet om hvem som skal omfattes av promilleregelen. De fleste yrkesgrupper som er omfattet av dagens regel, vil også være omfattet av den nye bestemmelsen. Men dagens kasuistiske oppregning omfatter dels for mange, dels for få yrkesgrupper i forhold til formålet med regelen, nemlig å styrke sjøsikkerheten. Departementet holder fast ved at formuleringen "den som utfører ... tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs" er den enkleste og mest treffende formuleringen.

3.4 Medvirkning

Straffeloven § 422 annet ledd rammer i dag ikke medvirkning. Et særskilt ansvar for eier og den som har rådigheten over hhv. en småbåt eller en motorvogn på eierens vegne, er derimot nedfelt i småbåtloven og vegtrafikkloven. Disse personene må påse at den som bruker båten eller motorvognen, fyller vilkårene for å føre den. Et av vilkårene er at føreren ikke skal være påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Departementet tok i høringsnotatet opp spørsmålet om en tilsvarende bestemmelse bør gjelde for større skip, men gikk foreløpig ikke inn for å innføre en generell medvirkningsbestemmelse. Det ble bedt om høringsinstansenes syn, og det var ulike syn på dette i høringsrunden. Departementet går ikke inn for å foreslå en medvirkningsbestemmelse. Departementet er av den oppfatning at det primært er den som beruser seg, som bør bære ansvaret for overtredelse av promilleregelen. Departementet kjenner ikke til at det har skapt store problemer at dagens promillebestemmelse ikke har noe medvirkningstillegg. Spørsmålet bør imidlertid holdes under oppsikt.

3.5 Plassering av promillebestemmelsen

Straffelovrådet gikk inn for at den nye promilleregelen skulle plasseres i en ny paragraf rett etter den gjeldende bestemmelsen om bruk av rusmidler ved ferdsel til sjøs - som ny § 422 a i straffeloven. Rådet mente at en endelig vurdering av spørsmålet om hvor bestemmelsen mest hensiktsmessig bør inntas, burde overlates til Straffelovkommisjonen. Ingen høringsinstanser hadde merknader til spørsmålet om plassering.

Departementet er under tvil blitt stående ved at reglene bør plasseres i sjøloven. De argumenter som anføres for en plassering i sjødyktighetsloven, har meget for seg. Men et offentlig utvalg nedsatt av Kongen i statsråd 24. oktober 2003 er gitt i oppdrag å revidere sjødyktighetsloven. Utvalget skal etter planen avgi sin utredning senest 30. juni 2005. Det synes da mest hensiktsmessig inntil videre å nedfelle promillereglene i sjøloven. Regjeringen vil påse at utvalget vurderer spørsmålet om å ta promillereglene inn i en ny sjødyktighetslov, noe som uansett ligger innenfor rammen av utvalgets mandat.

3.6 Håndhevingsorgan

Straffelovrådet foreslo at promillegrensen til sjøs skulle håndheves av Kystvakten. Dette ble fremhevet som særlig aktuelt overfor havgående fartøyer, især fiskeflåten. Bakgrunnen var at Kystvakten allerede har politimyndighet overfor denne flåten i relasjon til fiskerilovgivningen.

Departementet går inn for å åpne for at Kystvakten skal kunne håndheve promillereglene slik det ble foreslått i høringsnotatet. Forslaget har fått bred støtte blant de høringsinstansene som har uttalt seg om det. Selv om Kystvakten gis kompetanse til å håndheve promillereglene til sjøs, vil politiet beholde sin kompetanse. Dermed vil det være opp til politiet og Kystvakten å finne en hensiktsmessig arbeidsfordeling. Politiet har eneansvaret for å håndheve promillereglene for småbåter. I de områder hvor småbåter særlig ferdes, som i havner og indre farvann, vil det dermed være naturlig at politiet tar hovedansvaret for håndhevingen.

3.7 Reglenes geografiske anvendelsesområde

Straffeloven gjelder for norske skip hvor de "enn befinner seg". Loven omfatter med andre ord også handlinger som er begått på norske skip både på det åpne hav og innenfor andre staters sjøterritorium. Selv om straffebestemmelsen for føring av skip i alkoholpåvirket tilstand foreslås overført til sjøloven, vil ikke det geografiske virkeområdet bli endret. Departementet foreslår ingen endring på dette punkt.

3.8 Etterfølgende alkoholnytelse

Straffelovrådet foreslo å strafflegge etterfølgende alkoholnytelse også til sjøs etter mønster av vegtrafikkloven. Bestemmelsen kan særlig ha praktisk betydning der politiet foretar pågripelse forholdsvis kort tid etter en ulykke og den som risikerer straff etter promillebestemmelsen, påstår at han har drukket alkohol eller inntatt annet berusende eller bedøvende middel først etter at ulykken skjedde. Departementet sluttet seg i høringsnotatet til Straffelovrådets forslag.

Forslaget har fått bred støtte av høringsinstansene, og departementet fremmer derfor forslag om et forbud mot etterfølgende alkoholnytelse i samsvar med forslaget i høringsnotatet.