6. Politiloven § 19 Tilsetting
Politiloven § 19 gir hjemmel for å tilsette politimestere og sjefer for politiets særorganer på åremål. Bestemmelsen nevner imidlertid ikke visepolitimestere. Departementet er for øvrig med hjemmel i politiloven gitt myndighet til å fastsette tilsettingsmåten for andre stillingskategorier. Det er ikke regulert i politiloven eller forskrift om åremål i politiet, hvilke kriterier som skal legges til grunn ved vurderingen av om stillinger skal omgjøres til åremålsstillinger. I § 19 fastslås også at politimestere, visepolitimestere og sjefene for Kriminalpolitisentralen og Utrykningspolitiet utnevnes som embetsmenn, og at sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste beskikkes av Kongen i statsråd. Selv om det ikke er fastslått i bestemmelsen er sjefen for Politihøgskolen og sjefen for Politiets utlendingsenhet beskikket av Kongen til stillingene. Direktøren for Politiets data- og materielltjeneste er tilsatt av Justisdepartementet.
Arbeidsgruppen foreslår at ansettelsesform og -måte i politi- og lensmannsetaten, herunder for ledernivåene i Politidirektoratet, harmoniseres. De assisterende politidirektørene i likhet med politidirektøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd. Åremålsperioden er seks år, og med mulighet etter utlysning til forlengelse i henholdsvis ytterligere tre eller seks år. Likeledes foreslås at utnevnelse til embetsmenn for politimestere, begrenses til politimestere som er ledere for politidistrikter. Politimestrene i direktoratet blir etter dette å beskikke på åremål, i likhet med de to øverste ledernivåene i direktoratet.
Arbeidsgruppen foreslår, som ledd i harmoniseringen i etaten for øvrig, at også den nye stillingen som direktør for Politiets data- og materielltjeneste og sjefene for Kriminalpolitisentralen og Utrykningspolitiet beskikkes på åremål av Kongen i statsråd. Det foreslås en endring i lovteksten, slik at det skal fremgå at sjefen for Politihøgskolen skal beskikkes. For helhetens skyld foreslås også at det inntas i bestemmelsen at sjefen for ØKOKRIM skal utnevnes som embetsmann.
Femte ledd i § 19 foreslås begrenset til å gjelde for stillinger i Politiets sikkerhetstjeneste. I relasjon til valg av tilsettingsorgan er ikke denne avgrensingen ment å få praktiske konsekvenser. Derimot vil den medføre at departementets kompetanse til å foreta tilsettinger på åremål begrenses til stillinger og embeter som er konkret omtalt i bestemmelsen.
Departementet mener gode grunner taler for en harmonisering av tilsettingsformene og -måtene i Politidirektoratet og etaten for øvrig. Enkelte stillingsbetegnelser benyttes for ulike funksjoner, og det foreligger et behov for en endring slik at enkelte stillingsbetegnelser forbeholdes politidistriktene. Det forligger også et klart behov for å tydeliggjøre hvilke embeter og tjenestemannsstillinger som det kan utnevnes, beskikkes og tilsettes på åremål.
Etter departementets vurdering bør stillingen som direktør for Politidirektoratet fortsatt være en åremålsstilling på seks år. Begrunnelsen for åremål er hensynet til å styrke den demokratiske kontrollen med Politidirektoratets virksomhet, samt at Politidirektoratets leder må anses å være i en særstilling i forhold til andre direktoratsledere på grunn av politi- og lensmannsetatens rett og plikt til å anvende fysisk makt i fredstid.
Embetet som politimester har tradisjonelt, og over lang tid, vært knyttet til ledelsen av et politidistrikt. Det var opprinnelig ikke hensikten at det skulle opprettes embeter i Politidirektoratet, men embeter som politimester ble satt på organisasjonskartet i direktoratet. Departementet mener at politimesterstillingene bør være forbeholdt stillinger i politidistriktene, og ikke benyttes i administrative stillinger i Politidirektoratet. Spørsmålet blir videre om stillingene som i dag er politimesterstillinger i direktoratet fortsatt bør være embeter. Departementet mener at gode grunner taler for at embetene som politimestere i Politidirektoratet skal omgjøres til tjenestemannsstillinger når åremålsperioden, for de som nå besitter embetene, går ut eller noen av disse fratrer tidligere. Departementet mener videre at gode grunner taler for at annen stillingstittel benyttes ved nye tilsettinger i de nåværende politimesterstillingene i direktoratet.
Politimesterembetene ute i distriktene, hvor politimesteren er øverste påtalemyndighet i sine distrikter, bør bestå som embeter. Departementet ser gode grunner for at også visepolitimestrene i politidistriktene fortsatt skal være embetsmenn, da hensynet til uavhengighet ved utøvelsen av påtalemyndighet gjør seg gjeldende både for visepolitimestere og politimestere, og foreslår at visepolitimestere ved politidistriktene utnevens i faste embeter.
Justisdepartementet mener videre at det bør gjennomføres en harmonisering for tilsettingsmåten for sjefene for politiets særorganer. I henhold til gjeldende regelverk utnevnes sjefene for ØKOKRIM, Kriminalpolitisentralen og Utrykningspolitiet, mens sjefene for Politiets sikkerhetstjeneste, Politihøgskolen og Politiets utlendingsenhet beskikkes av Kongen i statsråd og direktøren for Politiets data- og materielltjeneste tilsettes av departementet. I utgangspunktet ser departementet ingen tungtveiende hensyn som tilsier denne ulikheten. Under henvisning til drøftelsen over vedrørende de hensyn som det er lagt vekt på ved vurderingen av politimestere, anser departementet i likhet med arbeidsgruppen at det er naturlig og riktig å sondre mellom særorgansjefene etter hvorvidt de er tillagt påtalekompetanse. På det nåværende tidspunkt er det kun sjefen for ØKOKRIM som har slik kompetanse. Videre er både sjefen og assisterende sjef for ØKOKRIM førstestatsadvokater og utgjør toppledelsen ved et statsadvokatembete. Etter departementets vurdering foreligger det etter dette gode grunner for at både sjefen for ØKOKRIM og assisterende sjef for ØKOKRIM utnevnes som embetsmenn. Av hensyn til viktigheten av stillingene som sjef for de øvrige særorganer for politiet mener departementet at disse bør beskikkes av Kongen i statsråd.
Med hjemmel i politiloven § 19 fjerde og femte ledd er åremålstilsettinger etter hvert tatt i bruk i stor utstrekning i politi- og lensmannsetaten. De hensyn som begrunner bruk av åremål for politimestrene gjør seg også gjeldende for sjefene for politiets særorganer. Etter departementets syn taler gode grunner for at også disse stillingene besettes på åremål. Dette vil bidra til å sikre den nødvendige fornyelse, resultatorientering og effektivitet. Sjefen for ØKOKRIM er imidlertid, ved siden av å være leder for særorganet, også førstestatsadvokat og leder for et statsadvokatembete. Førstestatsadvokater og statsadvokater utnevnes som faste embetsmenn. Departementet slutter seg derfor til arbeidsgruppens forslag om at sjefen for ØKOKRIM, som del av den høyere påtalemyndighet, bør ha samme tilsettingsform som de øvrige lederne for statsadvokatembetene, og at åremål således ikke benyttes.
Komiteen er enig i at det ryddes opp i stillingsbetegnelser og at tilsettingsformene og -måtene harmoniseres i Politidirektoratet og etatene for øvrig.
Komiteen viser til at tolkingen av politilovens § 19 femte ledd gir hjemmel for utnevnelse på åremål også for visepolitimestre.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et mål å begrense bruken av midlertidighet i staten, men at det kan forsvares at det brukes ved tilsetting av direktør for Politidirektoratet for å styrke den demokratiske kontrollen med direktoratets virksomhet. Det samme gjelder for utnevnelse av sjefene for politiets særorganer. Men med unntak av Økokrim som er en del av den høyere påtalemyndighet, og som derfor bør ha samme tilsettingsform som resten av lederne for statsadvokatembetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ogSosialistisk Venstreparti ser det som hensiktsmessig at ledelsen i politiet i stor utstrekning ansettes på åremål. Det vil i disse stillingene være behov for fortløpende fornyelse i forhold til de raskt endrede forutsetninger som politiledelse medfører. Disse medlemmer ser behovet for en uavhengig påtalemakt, og vil unnta dem som er en del av den høyere påtalemakt fra åremålskravet.