1. Samandrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Bakgrunnen for lovforslaget
- 1.3 Forslaget
- 1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
- 1.5 Merknader til de enkelte bestemmelser
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner. Forslaget innebærer sammenslåing av Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond til ett felles fond. Hensikten er å oppnå en bedre spredning av risiko. Behovet for bedre risikospredning er økt i og med fusjoneringen av bankenhetene i tidligere DnB og Gjensidige NOR Sparebank til den nye DnB NOR Bank.
Samtidig med sammenslåingen av de to sikringsfondene, foreslår departementet en viss reduksjon i beregningsgrunnlagene for kravet til fondets ansvarlige kapital og for medlemmenes årlige avgiftsplikt. Begge beregningsgrunnlagene foreslås endret ved at innskudd som ikke omfattes av selve innskuddsgarantien, ikke lenger skal medregnes. I praksis gjelder dette særlig den delen av en kundes innskudd i en medlemsbank som måtte overstige to millioner kroner. Reduksjonene i minstekravet til fondets størrelse og i fondets årlige inntekter (avgiftsinnbetaling) fra medlemsavgifter (i de årene det faktisk skal svares avgift) er av Kredittilsynet anslått til å utgjøre henholdsvis 21,3 pst. og 18,4 pst., basert på tall per 30. juni 2003. Hensikten med de foreslåtte reduksjonene i beregningsgrunnlagene for kravet til fondets ansvarlige kapital og for medlemmenes årlige avgiftsplikt er å styrke medlemsbankenes konkurranseevne i forhold til banker som står utenfor den norske sikringsordningen. De foreslåtte endringene bidrar til dette både ved å redusere det antall år det skal svares avgift, og ved å redusere det beløpet som skal betales i de årene avgift faktisk skal svares.
Blant annet som en konsekvens av at Forretningsbankenes sikringsfond ble tyngre belastet enn Sparebankenes sikringsfond under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, er kapitaliseringsgraden (forholdet mellom egenkapital og minstekravet til fondets størrelse) i Forretningsbankenes sikringsfond lavere enn i Sparebankenes sikringsfond. Fordi kapitaliseringsgraden i et sammenslått fond derfor vil være lavere enn i Sparebankenes sikringsfond, vil en sammenslåing i utgangspunktet innebære en forlengelse av den periode dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond vil måtte betale avgift. Som kompensasjon for dette foreslår departementet at sparebankene gis et midlertidig fritak for plikt til å svare avgift i en periode på tre år fra fondene slås sammen.
Finansdepartementet foreslår også at det inntas en bestemmelse om at det ved sammensetning av styret skal legges vekt på hensynet til en balansert representasjon fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Dagens regler legger ingen føringer på styresammensetningen.
Finansdepartementet understreker at lovforslaget må sees i sammenheng med fusjoneringen av bankenhetene i tidligere DnB og Gjensidige NOR Sparebank til den nye DnB NOR Bank, og de endringsbehov som er oppstått i denne forbindelse. Forslaget innebærer ikke endringer i hovedstrukturen i dagens lovgivning som er fra 1996, og som etter departementets skjønn i all hovedsak fungerer tilfredsstillende.
Sikringsfondene har likhetstrekk med forsikringsordninger, og handler om spredning av risiko. Fra et risikospredningsperspektiv er det både uheldig å ha et lavt antall medlemmer og en skjev størrelsesfordeling mellom medlemmene. Forretningsbankenes sikringsfond hadde 15 medlemmer ved utgangen av 2002. Det største medlemmet - DnB - representerte nær halvparten av medlemmenes samlede forvaltningskapital. Sparebankenes sikringsfond hadde på samme tidspunkt 129 sparebanker, samt OBOS, som medlem. Gjensidige NOR Sparebank representerte mer enn en tredjedel av medlemmenes samlede forvaltningskapital.
Verken Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes sikringsfond er fullt oppkapitalisert. Fondenes egenkapital er basert på innbetalt medlemsavgift tillagt avkastning gjennom forvaltningen av fondsmidlene, men fratrukket eventuelle utbetalinger etter § 2-10 om innskuddsgaranti eller § 2-12 om støttetiltak. Mens egenkapitalen i Forretningsbankenes sikringsfond ved utgangen av 2003 utgjorde omtrent 56 pst. av kravet til ansvarlig kapital, hadde Sparebankenes sikringsfond en tilsvarende kapitaliseringsgrad på omtrent 94 pst. Disse midlene er direkte disponible ved en eventuell bankkrise. Den manglende ansvarlige kapitalen dekkes av garantier fra medlemmene. Garantier fra banker som selv måtte komme i økonomiske vanskeligheter, har imidlertid begrenset verdi.
Finansdepartementet mottok den 15. august 2003 et brev fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen i Norge, med forslag om sammenslåing av dagens to sikringsfond for henholdsvis forretningsbanker og sparebanker. Forslaget ble satt i sammenheng med fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. I tillegg til fusjonering av morselskapene DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA, har bankenhetene Den norske Bank ASA og Gjensidige NOR Sparebank AS fusjonert og skiftet navn til DnB NOR Bank ASA.
Gjensidige NOR Sparebank har vært medlem av Sparebankenes sikringsfond, mens Den norske Bank har vært medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Fordi Gjensidige NOR Sparebank er overtakende selskap i bankfusjonen, er DnB NOR Bank medlem av Sparebankenes sikringsfond. Det er etter gjeldende rett ikke anledning til overføring av fondsmidler mellom de to fondene. En plassering av DnB NOR Bank i Sparebankenes sikringsfond vil derfor innebære at fondets ansvar øker betraktelig, uten noen samtidig økning i den kapitalen som skal bidra til å sikre oppfyllelse av dette ansvaret. Økningen i egenkapitalen til Sparebankenes sikringsfond vil bare skje gradvis gjennom økt avgiftsinnbetaling.
FNH og Sparebankforeningen anfører at plassering av den nye store bankenheten i ett av dagens fond, vil skape problemer i forhold til et overordnet mål om risikospredning. Samtidig anføres at det vil skape vesentlige skjevheter mellom medlemmene i de to fondene med hensyn til kapitalkrav til fondene og avgiftsplikt for bankene. I tillegg til forslaget om sammenslåing av fondene, foreslår FNH og Sparebankforeningen at beregningsgrunnlaget for kravet til fondets ansvarlige kapital nedjusteres. En tilsvarende nedjustering av medlemmenes årlige avgiftsplikt foreslås også. Videre foreslås det at sparebankene innrømmes avgiftsfrihet i en overgangsperiode som kompensasjon for at deres fond i utgangspunktet er bedre kapitalisert enn forretningsbankenes fond. Endelig foreslås visse endringer med hensyn til sammensetning av styret i det sammenslåtte fondet.
Finansdepartementet sendte den 12. desember 2003 forslaget fra FNH og Sparebankforeningen på begrenset høring med svarfrist 5. januar 2004. I departementets høringsbrev ble det spesielt bedt om kommentarer til forslaget om å redusere beregningsgrunnlaget for fondets ansvarlige kapital. Høringsinstansene ble også bedt om å vurdere virkningen av den foreslåtte nedjusteringen av grunnlaget for beregning av medlemmenes avgiftsplikt, som innebærer at det vil ta lengre tid å oppkapitalisere fondet med et gitt beløp.
Det generelle bildet etter høringsrunden er at forslaget om sammenslåing har bred støtte. Ingen av instansene går mot forslaget. Også forslagene om å nedjustere beregningsgrunnlaget for årlig medlemsavgift, og om avgiftsfrihet for sparebankene i en overgangsperiode, har god støtte.
Når det gjelder forslaget om å nedjustere beregningsgrunnlaget for minstekravet til fondets størrelse, har Kredittilsynet og Norges Bank vært noe i tvil. Mens Kredittilsynet etter en samlet vurdering likevel ikke vil tilrå at en går imot forslaget, mener Norges Bank at en bør være varsom med å redusere størrelsen på et sammenslått sikringsfond før en har foretatt en bredere gjennomgang av sikringsfondssystemet.
EØS-reglene som svarer til direktiv 94/19/EF om innskuddsgarantiordninger regulerer ikke slike forhold som drøftes i proposisjonen her. Departementet har vurdert forslaget i forhold til de generelle reglene i EØS-avtalen, herunder reglene for fri flyt av kapital og tjenester. Forslaget antas å være i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Etter en helhetsvurdering tilrår departementet en sammenslåing av fondene. Dette er særlig fordi sammenslåing vil gi en bedre risikospredning, og derfor økt slagkraft. En sammenslåing vil øke sikringsordningenes slagkraft i forhold til økonomiske problemer i alle banker. Økningen i slagkraft i forhold til DnB NOR Bank kan illustreres ved at denne bankens andel av garanterte innskudd i et sammenslått fond vil utgjøre om lag 37 pst., mot henholdsvis 45 og 64 pst. ved innplassering i Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes sikringsfond. I tillegg vil ett fond (når perioden med avgiftsfrihet for sparebankene er over, jf. nedenfor) føre til likere rammevilkår for forretnings- og sparebanker ved at de på samme tidspunkt vil stå overfor den samme plikten til å svare avgift.
Sikringsfondene er selvstendige rettssubjekter, og medlemsbankene har som nevnt foran ikke noe eierskap til fondsmidlene. Departementet konstaterer at det er bred støtte til sammenslåing, og at en gjennom en slik løsning også unngår de skjevheter med hensyn til avgiftsbelastning som oppstår når en bank skifter medlemskap.
Departementet viser til at fondets evne til å sikre innskudd som forutsatt i banksikringsloven § 2-4, avhenger av fondets ansvarlige kapital. I visse tilfeller vil det også ha betydning hvordan den ansvarlige kapitalen fordeler seg på egenkapital og på garantier fra medlemsbankene, dvs. av hvor mye som er innbetalt. Fondets sikringsevne må vurderes mot de krav som kan rettes mot fondet. Dette avhenger av samlede innskudd i den eller de bankene som måtte komme i økonomiske vanskeligheter, hvor stor andel av innskuddene som omfattes av innskuddsgarantien, og graden av underdekning i banken(e).
Som Kredittilsynet påpeker vil et sammenslått fond ha en risikoutjevnende effekt som setter det bedre i stand til å ivareta oppgaven med å sikre innskudd i bankene, selv med redusert kapital i fondet. Etter departementets vurdering vil kunder i mindre og mellomstore banker være rimelig godt sikret med forslaget om nedjustering av minstekravet til fondsstørrelse. Det forutsettes her at det ikke handler om en krise som omfatter mange slike banker og med betydelig underdekning i de bankene som omfattes.
Det som særlig kan komme til å stille fondets sikringsevne på prøve, er en krise i en av de større medlemsbankene, som imidlertid da kan forplante seg til store deler av banksystemet. Kapitalen i et fullt oppkapitalisert fond i prosent av samlede garanterte innskudd i største medlemsbank (her omtalt som dekningsprosent), kan illustrere fondets sikringsevne i forhold til en krise i en slik bank. Denne dekningsprosenten påvirkes både av en eventuell sammenslåing av forretnings- og sparebankenes sikringsordninger, av fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, og av forslaget om reduksjon i beregningsgrunnlaget for det sammensatte fondets ansvarlige kapital.
Ifølge Kredittilsynets høringsuttalelse var minstekravet til ansvarlig kapital i Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond på henholdsvis 7,5 og 8,2 mrd. kroner i 2003, det vil si totalt 15,7 mrd. kroner. Det siste tallet antas å gi et uttrykk for minstekravet til ansvarlig kapital i et sammenslått fond med dagens beregningsgrunnlag. Med en nedjustering som foreslått i høringsnotatet vil minstekravet til ansvarlig kapital for et sammenslått fond være 12,4 mrd. kroner (tilsvarende en reduksjon på 21,3 pst. i tråd med tilsynets uttalelse). Av tilsynets undersøkelse av bankenes innskudd fordelt etter sektorer, innskytere og beløp per første halvår 2003, fremgår det at Gjensidige NOR Sparebanks garanterte innskudd beløp seg til 81 mrd. kroner, mens tallet for DnB var 116 mrd. kroner. Departementet legger til grunn at DnB NOR Banks samlede garanterte innskudd omtrent tilsvarer summen av innskuddene i de fusjonerende bankene, det vil si 197 mrd. kroner.
Departementet har på bakgrunn av ovenstående tall beregnet at Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond ville gitt en dekningsprosent i forhold til Gjensidige NOR Sparebank og DnB på henholdsvis 9,3 og 7,1, basert på dagens krav til ansvarlig kapital. Basert på samme kapitalkrav vil et sammenslått fond ha en dekningsprosent i forhold til DnB NOR Bank på 8. Med en nedjustering av minstekravet til ansvarlig kapital i henhold til høringsforlaget, blir dekningsprosenten om lag 6.
Et sammenslått fond med redusert kapitalkrav vil altså være noe mindre slagkraftig i forhold til DnB NOR Bank, enn hva Sparebankenes sikringsfond har vært i forhold til Gjensidige NOR og hva Forretningsbankenes sikringsfond har vært i forhold til DnB. Situasjonen i dag er imidlertid at DnB NOR - uten en lovendring som foreslått - vil måtte bli permanent medlem av Sparebankenes sikringsfond. Departementet har gjort en grov beregning av hvilken dekningsprosent Sparebankenes sikringsfond vil ha i forhold til DnB NOR, og har kommet til om lag 5,6. Departementet konkluderer på denne bakgrunn med at et sammenslått fond, selv med redusert kapitalkrav, vil være mer slagkraftig i forhold til DnB NOR Bank enn hva Sparebankenes sikringsfond vil være med dagens krav til ansvarlig kapital.
Departementet viser til at krav til fondering av en sikringsordning med et gitt dekningsomfang, uansett må fastsettes noe skjønnsmessig. Dette har særlig sammenheng med problemet med å anslå risikoen eller sannsynligheten for kriser av ulike omfang. Vesentlige økonomiske problemer i banker oppstår forholdsvis sjeldent, og man har et svakt grunnlag for å gjøre konkrete anslag på risiko.
Når det gjelder fordeler ved et redusert krav til ansvarlig kapital, viser departementet særlig til virkningen for medlemsbankenes muligheter til å konkurrere med banker som står utenfor den norske sikringsordningen. Dette er utenlandske banker i utlandet og utenlandske filialer i Norge. Et redusert minstekrav til ansvarlig kapital innebærer automatisk en reduksjon i det antall år medlemmene skal svare avgift til fondet. I tider med god stabilitet i finansmarkedene, er det grunn til å anta at innskuddskunder legger relativt større vekt på ulempen ved lavere innskuddsrente (som en indirekte virkning av bankenes avgiftsbelastning) enn fordelen av en omfattende innskuddsgaranti. Departementet foreslår etter en samlet vurdering, der man også har lagt vekt på den forholdsvis brede støtten forslaget har fått i høringen, at ikke-garanterte innskudd unntas fra beregningsgrunnlaget for minstekravet til fondets ansvarlige kapital.
FNH og Sparebankforeningen har i høringsforslaget konkret foreslått at teksten i gjeldende § 2-6 endres fra "samlede innskudd hos medlemmene" til "samlede garanterte innskudd hos medlemmene". Etter departementets oppfatning er det flere forhold som bør hensyntas når man skal avgrense nøyaktig hvilke innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget for minstekravet for fondets ansvarlige kapital. Gjeldende § 2-10 gir bestemmelser om hvilke innskudd sikringsfondet plikter å dekke, hvilke innskudd det ikke plikter å dekke, og hvilke innskudd det ikke har adgang til å dekke. Ved fastsettelse av nærmere regler om hvilke innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget for minstekravet for fondets ansvarlige kapital, legger departementet til grunn at det kan være forhold som tilsier enkelte avvik fra denne definisjonen. Blant annet bør forhold som kostnader knyttet til beregning og rapportering for medlemsinstitusjonene og for kontroll fra sikringsfond og tilsynsmyndigheter, tas hensyn til. Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn at nærmere bestemmelser om hvilke innskudd som skal inngå i beregningsgrunnlaget for fondets størrelse, inntas i § 2-5 nytt annet ledd. I denne bestemmelsen foreslås garanterte innskudd definert som samlet innskudd inntil 2 mill. kroner. Beløpsgrensen gjelder for den enkelte innskyter i en medlemsinstitusjon. Bestemmelsen innebærer at en ved beregning av kravet til fondets ansvarlige kapital i hovedsak vil tilsvare de innskudd som skal dekkes fra fondet når en bank er i økonomisk krise, jf. banksikringsloven § 2-10, men likevel slik at en unngår å måtte ta stilling til de mer detaljerte og til dels også skjønnsmessige spørsmål som kan oppstå ved en fullstendig vurdering av fondets forpliktelser overfor innskuddet etter lovens § 2-10. Departementet presiserer at definisjonene av garanterte innskudd etter § 2-5 nytt annet ledd ikke skal ha betydning for fondets forpliktelser og adgang til å dekke innskudd etter banksikringsloven § 2-10.
Departementet viser først at med vekst i innskuddsmarkedet vil kravet til fondets ansvarlige kapital øke. Reglene for beregning av avgift må derfor i det minste sikre at kapitaliseringsgraden kan opprettholdes også i perioder med sterk innskuddsvekst. Reglene må imidlertid også ta høyde for behovet for oppkapitalisering etter at fondene er blitt påført tap gjennom utbetalinger knyttet til innskuddsgarantien. Raskere oppkapitalisering innebærer at kapitaliseringsgraden på ethvert tidspunkt vil være høyere, og at fondet derfor vil være bedre i stand til å oppfylle innskuddsgarantien i en alvorlig krisesituasjon.
Departementet mener samtidig det er naturlig å se reglene om avgiftsbetaling i sammenheng med reglene om fondets størrelse. Departementet foreslår som nevnt foran at kravet til fondets ansvarlige kapital reduseres ved at ikke-garanterte innskudd unntas fra beregningsgrunnlaget. Et vesentlig hensyn bak dette forslaget er ønsket om bedret konkurranseevne for medlemmer av den norske sikringsordningen. En senkning av kravet til ansvarlig kapital, innebærer - alt annet like - en reduksjon i det antall år medlemmene må betale avgift.
I de årene det likevel skal svares avgift, er det grunnlaget og satsene for avgiftsberegning som påvirker muligheter for å konkurrere om innskuddsmidler med banker som står utenfor den norske banksikringsordningen. Departementet foreslår at ikke-garanterte innskudd unntas fra grunnlaget for avgiftsberegning. Departementet har lagt vekt på hensynet til konkurranseevnen, og til den brede støtten forslaget har fått i høringen. For en nærmere vurdering av reglene for beregning av avgiftsplikt vises til drøftelsen av den parallelle problemstillingen om å unnta ikke-garanterte innskudd ved beregning av minstekravet til fondets størrelse, jf. proposisjonens punkt 4.2.3.
Når det gjelder fordelingen av avgiftsbyrden, legger departementet ellers vekt på at beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen gir et uttrykk for kredittrisikoen til de ulike bankene og fortsatt vil være et grunnlag for innkreving av avgift. Bankens soliditet, dvs. hvorvidt den har en kjernekapital over eller under 8 pst., vil også inngå ved beregningen av avgift, og belønne banker med god soliditet.
Medlemmene av sikringsfondene har som nevnt ovenfor ikke eiendomsrett til fondene. Det er derfor ikke selvsagt at dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond - ved en eventuell sammenslåing av sikringsfondene - skal kompenseres for at deres fond er høyere kapitalisert. Rimelighetshensyn kan likevel tale for at sparebankene gis en viss kompensasjon, selv om denne må fastsettes ut fra en skjønnsmessig vurdering.
FNH og Sparebankforeningen har forslått at dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond kompenseres gjennom et midlertidig fritak fra avgiftsplikt. Departementet peker her på at en slik kompensasjonsform har den ulempe at det sammenslåtte fondet vil oppkapitaliseres senere enn det som ellers ville vært tilfelle. Andre former for kompensasjon, for eksempel at forretningsbankene oppkapitaliserer sin sikringsordning før ordningene fusjoneres eller at de innbetaler mer enn ordinær avgift i en overgangsperiode, ville ikke medført denne ulempen. Slike alternativer har imidlertid ikke vært på høring.
Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond likevel bør kompenseres i form av et særskilt tidsbegrenset unntak fra plikten til å betale avgift. I likhet med Kredittilsynet har departementet lagt avgjørende vekt på den enighet som er oppnådd mellom de ulike grupperingene innen de to foreningene. Departementet foreslår at perioden med unntak fra avgiftsplikt fastsettes til tre år, og har dette i lovforslaget.
Departementet deler Kredittilsynets vurdering av hvordan man bør fastsette den andelen av virksomheten til DnB NOR ASA som skal gis midlertidig fritak fra avgiftsplikt på linje med de øvrige av dagens medlemmer av Sparebankenes sikringsfond. Andelen bør reflektere størrelsesforholdet mellom DnB og Sparebanken NOR på fusjonstidspunktet, og vil i praksis måtte beregnes ut fra de tallstørrelser som ville ligget til grunn for ordinær avgiftsinnbetaling for 2004, det vil si et gjennomsnitt av 3. og 4. kvartal 2002 og 1. og 2. kvartal 2003. Departementet legger til grunn at den andelen eller fordelingsbrøken man her kommer frem til skal benyttes gjennom hele treårsperioden. Departementet antar at en tilsvarende metode vil kunne benyttes i forhold til beregning av avgiftsplikt for Sandnes Sparebank, etter en innfusjonering av Acta Bank.
Departementet foreslår at det inntas en kvalitativ bestemmelse i banksikringsloven om at det ved sammensetningen av styret skal legges vekt på hensynet til en balansert representasjon fra banker av forskjellig størrelse og karakter. Departementet mener også langt på vei at varamedlemmer skal velges etter rekkefølge, og at dette kan reguleres i fondets vedtekter. Departementet mener imidlertid at dette kun bør gjelde varamedlemmer for de styremedlemmene som oppnevnes av generalforsamlingen. Det bør fortsatt være egne varamedlemmer for Kredittilsynets og Norges Banks styremedlemmer.
Forslaget berører verken omfanget av innskuddsgarantien eller fondenes adgang til å yte økonomisk støtte til medlemsbanker. Forslaget om sammenslåing av dagens to fond vil gi en bedre spredning av risikoen, og derfor styrke fondets evne til å oppfylle formålene etter § 2-4. Forslaget om å redusere kravet til fondets ansvarlige kapital virker i motsatt retning. Departementet mener imidlertid at sikringsordningens slagkraft samlet sett vil bli styrket som følge av de to foreslåtte endringene. En slik styrking er særlig viktig i forhold til eventuelle økonomiske problemer i DnB NOR Bank eller en annen større bank.
Den foreslåtte reduksjonen i sikringsfondsavgiften kan svekke sikringsordningens slagkraft ved at oppkapitaliseringen av fondet vil ta noe lengre tid enn etter dagens regler. Differansen mellom faktisk egenkapital og kravet til ansvarlig kapital dekkes av garantier fra medlemsbankene. Problemet er at garantier fra den eller de bankene som selv måtte komme i økonomiske vanskeligheter, vil være av begrenset verdi.
Redusert årlig avgiftsbetaling har også positive virkninger ved at konkurranseevnen til medlemmer av den norske sikringsordningen styrkes vis-à-vis banker som ikke er medlemmer. Slike virkninger kan vanskelig kvantifiseres, men det er i alle fall liten tvil om at næringen selv tillegger disse stor betydning.
Når det gjelder administrative konsekvenser, synes disse å være beskjedne. Selve sammenslåingen bør kunne gi samordningsgevinster både i forhold til administrasjon av fondene og forvaltning av fondskapitalen. Også for de relevante myndighetsorganer vil sammenslåingen i utgangspunktet innebære en forenkling ved at det blir færre aktører å forholde seg til. Forslaget om at kun garanterte innskudd skal inngå i beregningsgrunnlaget for avgift, innebærer noe merarbeid for bankene og sikringsfondet ved beregning, rapportering og kontroll. Kostnadene ved dette antas å være beskjedne.
Proposisjonens kapittel 6 inneholder merknader til de enkelte bestemmelser. Det vises til proposisjonen.