5. Endringer i § 23 a Personlig verneutstyr
Forslaget i proposisjonen gjelder presisering og utvidelse av § 23 a, som gir Kongen myndighet til å bestemme at personlig verneutstyr skal brukes under kjøring med motorvogn, og gi nærmere regler om omfanget av bruken og unntak fra påbudet. Det kan også bestemmes at føreren skal være ansvarlig for at passasjer under 15 år bruker verneutstyr.
Med henvisning til lovforarbeidene har blant andre Transportbedriftenes Landsforbund og Yrkestrafikkforbundet stilt spørsmål om rekkevidden av vegtrafikkloven § 23 a når det gjelder påbud om bruk av personlig verneutstyr i ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg.
For å klargjøre hjemmelens rekkevidde og formål, foreslås det imidlertid å presisere at § 23 a gir hjemmel for å pålegge plikt til å bruke personlig verneutstyr uavhengig av kjøretøyets tillatte totalvekt.
I forhold til påbudet om bruk av bilbelte i buss ser departementet behov for å redegjøre for rettstilstanden i andre land, jf. pkt. 6.3 i proposisjonen.
Forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 3 pålegger fører ansvaret for at passasjer under 15 år bruker verneutstyr, og gir hjemmel til at fører kan ilegges gebyr når slike passasjerer er usikret. I henhold til ovennevnte tolking i pkt. 6.1.1 i proposisjonen, vil dette ansvaret også gjelde i buss.
Hvorvidt sjåføren skal ilegges gebyr ved overtredelse av bestemmelsene om bruk av bilbelte, vil bero på en konkret vurdering av sjåførens aktsomhet i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet er at det ikke skal ilegges gebyr for unnlatt sikring av passasjer under 15 år hvis sjåføren har opptrådt aktsomt i forhold til sikringsplikten. Når det gjelder buss må det etter departementets syn i en slik vurdering legges stor vekt på at sjåførens primæransvar er å føre kjøretøyet, noe som krever at oppmerksomheten i all hovedsak må være rettet mot trafikkbildet.
Vegtrafikkloven § 23 a stiller ikke krav om bruk av sikringsutstyr. Det foreslås å utvide § 23 a til også å omfatte bruk av sikringsutstyr for rullestol ved transport av forflytningshemmet eller funksjonshemmet passasjer.
Ved endringen i § 23 a foreslås også hjemmel til å påby bruk av utstyr for å sikre barnevogner i buss.
Vegdirektoratet gjennomførte høsten 2002 høring av ulike problemstillinger tilknyttet sikring av barn til og med 4 år i buss. Samferdselsdepartementet gjennomførte deretter i oktober 2003 et høringsmøte med berørte offentlige og private aktører hvor det ble tatt opp ulike spørsmål om sikring av barn under 15 år i buss og sjåførens ansvar for slik sikring. På høringsmøtet ble det blant annet drøftet muligheter for å gjøre unntak fra bruksplikt for bilbelte i buss klasse II. Både sistnevnte høring og høringsmøte omhandlet imidlertid kun forhold som reguleres i forskrift.
Departementet bemerker at flere av høringsinstansene i den alminnelige høringen har uttrykt skepsis til at sjåføren skal være ansvarlig for sikring av passasjerer under 15 år i buss. Dette spørsmålet var ikke gjenstand for høringen, men vil bli vurdert i forbindelse med fastsettelse av forskrifter med hjemmel i loven § 23 a.
Departementet ser ikke at det er kommet inn avgjørende argumenter for å innføre sjåføransvar for sikring av passasjerer i rullestol som er over 15 år.
Forslag til endring i § 23 a åpner også for å påby bruk av utstyr for å sikre barnevogner i buss.
Departementet vil presisere at forslaget kun gjelder hjemmel for å innføre et påbud. Behovet for et eventuelt påbud og omfanget av plikter knyttet til dette vil bli belyst i en egen høring om forslag til forskriftsendringer.
Komiteen støtter forslaget til utvidelse av § 23 a i lov om vegtrafikk og viser til departementets begrunnelse. Komiteen er opptatt av å holde et høyt sikkerhetsnivå i busser. Samtidig er det viktig at kollektivtilbudet framstår som åpent, uten unødvendige antallsbegrensninger for funksjonshemmede eller barn.
Komiteen forutsetter derfor at forskrift utformes i nær dialog med aktørene for å finne gode praktiske løsninger som er håndterbare for førerne, som gjør kollektivtilbudet tilgjengelig for brukerne og som kan kombineres med et godt sikkerhetsnivå. Komiteen presiserer at sjåførens primæransvar er å føre kjøretøyet.
Komiteen peker videre på at forskriften og grunnlaget for sanksjoner ved overtredelse må utformes slik at det tar hensyn til sjåførens begrensede mulighet for kontinuerlig oppfølging av passasjerene.
Komiteen mener at barn under 4 år på egnet måte må kunne sikres på linje med andre passasjerer i buss.