2. Hjemmel for gebyr for utstedelse av fartskriverkort
Kapittel 3 i proposisjonen omhandler forslag til hjemmel for å gi bestemmelser om gebyr for utstedelse av fartskriverkort.
Fartskriver skal i utgangspunktet installeres og brukes i alle kjøretøy som benyttes til person- og godstransport. Den 24. september 1998 ble forordning (EU) nr. 2135/98 om endring av forordning nr. 3821/85 vedtatt. Endringen introduserte digital fartskriver.
Formålet med innføring av digital fartskriver er å hindre de vanligste formene for misbruk av det nåværende analoge systemet, og gjøre kontrollen av den enkelte førers kjøre- og hviletider enklere og mindre tidkrevende. Andre viktige hensyn er økt konkurranselikhet mellom transportforetak og bedre trafikksikkerhet.
Forordning nr. 2135/98 og forordning nr. 1360/2002 innebærer at gjeldende forskrift om kjøre- og hviletid må endres.
Det foreslås at departementet gis myndighet til å fastsette bestemmelser om gebyr for utstedelse av fartskriverkort slik at kostnadene skal kunne belastes dem som blir pålagt å bruke slike kort, jf. forslag til et nytt annet punktum i vegtrafikkloven § 21 annet ledd. Det er foreløpig usikkert hva kostnaden per kort vil bli.
Det var få kommentarer til forslaget til lovendring i alminnelig høring. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er imot at det skal innføres gebyr for utstedelse av fartskriverkort, og viser til at gebyrene på sikt vil kunne utgjøre en betydelig merutgift for transportbedriftene.
Departementet kan ikke se at det er urimelig å kreve at de som skal benytte fartskriverkort må bære kostnadene, da transportbedriftene vil oppnå fordeler ved innføringen av det nye digitale systemet. At kontrollen i fremtiden skal gjennomføres med grunnlag i et digitalt system, gir etter departementets syn ikke grunn til en annen kostnadsfordeling enn i dag.
Linjegods AS mener det er viktig at norske gebyrer ikke blir satt så høyt at det medfører konkurransevridning i forhold til land vi konkurrerer med.
Departementet peker på at Statens vegvesen foreløpig ikke har inngått kontrakt om kortproduksjon. Det må for øvrig påregnes ulike produksjonskostnader fra land til land, blant annet som følge av svært ulike antall kort som er nødvendig i de enkelte land.
Komiteen støtter forslaget om at departementet kan gi nærmere bestemmelser om gebyr for utstedelse av fartskriverkort.
Komiteen viser til departementets begrunnelse om at hjemmelen vil kunne gi enklere kontroll med kjøre- og hviletid, samt at det vil bidra til økt trafikksikkerhet, like konkurranseforhold og bedre den enkelte sjåførs arbeidsforhold.
Komiteen viser til formulering på side 9 i Ot.prp. nr. 53 (2003-2004) om at departementet gis myndighet til å fastsette bestemmelser om gebyr slik at bare de faktiske kostnadene skal kunne belastes dem som blir pålagt å bruke slike kort.