2. Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, frå Høgre, Carsten Dybevig, leiaren Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, frå Framstegspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, frå Kristeleg Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, ser viktigheten av at Stortingets ombudsmann for forvaltningen fremstår som en god og hensiktsmessig instans for personer som mener seg utsatt for kritikkverdige forhold fra forvaltningen. Komiteen støtter derfor synspunktet om at det vil være uheldig at fordringer foreldes under behandlingen hos Sivilombudsmannen, eller at en for å sikre sitt krav må føre en parallell prosess for å avbryte foreldelsen.
Komiteen mener at Regjeringens avveininger rundt spørsmålet om nye foreldelsesfrister fremstår som hensiktsmessige. Dette gjelder både 3-årsfristen ved medhold hos Sivilombudsmannen om kritikkverdige forhold, men også 1-årsfristen der Sivilombudsmannen ikke kommer til at det har vært noe å gi konkret kritikk for. Dette gir den enkelte rimelig tid til å forholde seg til avgjørelsen uten å måtte foreta unødvendige og muligens uheldige parallelle prosesser. Komiteen støtter på denne bakgrunn Regjeringens forslag.
Komiteen har videre merket seg de uheldige utslag dagens regelverk kan få i forhold til skyldnere som har valgt å bosette seg i utlandet. Det er en åpenbar fordel at kreditor kan få en så lik mulighet til å avbryte foreldelse av krav som mulig, uavhengig av debitors bosted eller manglende registrering av dette. For norske kreditorer er det en åpenbar fordel at avtaler om innkreving, som er inngått med fremmede stater, iverksettes også fra Norges side. En sikring av kreditors krav i forhold til fordringer som oppstod før debitor forlot landet vil være en fordel.
Komiteen ser også behovet for å styrke stillingen til personer som har blitt påført skade mens vedkommende var mindreårig, ved at den absolutte foreldelsesfristen ikke gjelder i slike tilfeller. Komiteen støtter Regjeringens forslag på dette punkt.
Endelig deler komiteen Regjeringens syn på at en utvidelse av finansavtalelovens virkeområde vil styrke forbrukervernet. For den enkelte forbruker er behovet for å bli ivaretatt på en god måte like viktig uavhengig av hvem som er ens kreditor. Sett på den bakgrunn er det ingen grunn til å operere med forskjellige regelverk basert på om lånet er gitt direkte fra en kommune, som formidlingslån gjennom en kommune eller direkte fra den kredittinstitusjon som gir mulighet for formidlingslån gjennom en kommune. Komiteen deler Regjeringens oppfatning om at det er en fordel med en innarbeiding av dette direkte i loven, og ikke gjennom forskrift. Dette vil gi et mer oversiktlig og mindre oppstykket regelverk.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter endringen av foreldelseslovens §§ 10 og 17. Flertallet viser til at Regjeringen i spørsmålet om en maksimal foreldelsesfrist mener at dette har en viktig side til de grunnleggende hensyn som foreldelsesreglene hviler på. Flertallet har merket seg at Regjeringen derfor ikke finner det riktig å gå inn på et slikt forslag, uten at det har vært på en bred høring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen ønsker å avvente spørsmålet om å ikke ha en maksimal foreldelsesfrist uten en bred høring. Disse medlemmer støtter dette utgangspunktet, men ser samtidig frem imot denne behandlingen.