Det er et klart behov for et strafferettslig vern mot forbrytelser i gjeldsforhold. Behovet er særlig påtrengende når skyldnerens økonomiske stilling er så svekket at det kan bli tale om en snarlig fellesforfølgning. I slike tilfeller vil skyldneren ofte ha et økonomisk motiv for å holde formuesgodene sine utenfor fordringshavernes rekkevidde, og derved forhindre at de blir beheftet med utlegg eller inngår i et eventuelt konkursbo. Samtidig er det få alternative sanksjonsformer mot slik kreditorskadelig atferd.

De siste par årene har det vært en betydelig vekst i antall konkurser. I 2002 var tallet på åpnede konkurser 4 473, og i 2003 ble det åpnet 5 223 konkurser, ifølge Statistisk sentralbyrås tabeller. Dette er det høyeste tallet på konkurser siden 1992, men det kan imidlertid se ut til at tallene nå er i ferd med å flate noe ut.

Undersøkelser viser at det i så mange som to av tre næringslivskonkurser foreligger mistanke om konkurskriminalitet. Ofte blir imidlertid sakene henlagt. Dette har ikke minst sammenheng med at straffebudene i straffeloven kapittel 27 er kompliserte og reiser tolkingsproblemer og bevistvil, slik Straffelovrådet peker på i sin utredning.

Høringsrunden bekrefter at det er behov for å forenkle og rydde opp i straffeloven kapittel 27. Et stort antall høringsinstanser har understreket viktigheten av å effektivisere regelverket. At det i dag er vanskelig å få pådømt lovbrudd etter straffebudene i straffeloven kapittel 27 er fremhevet av mange.

I kapittel 4 i proposisjonen gis det en oversikt over gjeldende rett, og i kapittel 5 gis det en beskrivelse av svensk, dansk og finsk rett på dette området.