12. Unnlatelse av å begjære oppbud eller gjeldsforhandling
Straffeloven § 283 a første ledd retter seg innledningsvis mot "den som ikke begjærer åpning av gjeldsforhandling eller konkurs til tross for at han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne". Det er et grunnleggende vilkår i § 283 a at skyldneren er insolvent. Straffeloven § 283 a første ledd nr. 2 oppstiller som tilleggsvilkår at skyldneren "bør innse at den næringsvirksomhet som han eier eller bestyrer, alene eller sammen med andre, klart går med tap, og at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles innen rimelig tid". Straffeloven § 283 a annet ledd gjør unntak fra straffebestemmelsene i første ledd "når skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til både beløp og antall". Når fordringshaverne er gjort kjent med skyldnerens situasjon, kan de om ønskelig begjære vedkommende konkurs på egen hånd. I så fall er det ikke behov for å straffesanksjonere manglende oppbudsbegjæring fra skyldnerens side. Med denne unntaksregelen har man ivaretatt de tilfellene hvor skyldneren og fordringshaverne ser seg best tjent med en utenrettslig gjeldsforhandling. Skyldkravet i straffeloven § 283 a er sammensatt.
Straffelovrådet foreslår å oppheve § 283 a første ledd nr. 2. Forslaget begrunnes med at straffalternativet vil ha liten selvstendig betydning ved siden av utkastet til § 281 annet ledd. Hensynet til forenkling av regelverket tilsier da en slik løsning. Straffeloven § 283 a første ledd nr. 1 foreslås videreført, riktignok med en viss "klargjøring og forenkling av gjerningsbeskrivelsen og skyldkravet". Endringene innebærer blant annet at det blandede skyldkravet erstattes med et generelt krav om forsett eller grov uaktsomhet. Det foreslås også å presisere i lovteksten at plikten inntrer ved insolvens. Det er ulike syn blant høringsinstansene på disse spørsmålene.
Revisjonen av straffelovens kapittel om forbrytelser i gjeldsforhold har blant annet til formål å gjøre bestemmelsene lettere å anvende i praksis. Høringsrunden har vist at forslaget om å oppheve straffeloven § 283 a første ledd nr. 2 neppe vil være et hensiktsmessig bidrag i så måte. Departementet legger vesentlig vekt på at sentrale høringsinstanser tar til orde for å videreføre straffehjemmelen i § 283 a første ledd nr. 2, ikke minst av hensyn til den viktige funksjonen dette handlingsalternativet åpenbart har hatt ved å avverge mer alvorlige forbrytelser i gjeldsforhold. Departementet går på denne bakgrunn ikke inn for å følge opp Straffelovrådets forslag om å oppheve § 283 a første ledd nr. 2. Når det gjelder § 283 a første ledd nr. 1 om unnlatelse av å begjære oppbud mv. som har til følge manglende omstøtelse, vil departementet understreke at dette alternativet har en særlig selvstendig betydning når det er tatt utlegg i skyldnerens formuesgoder. At utlegg blir tatt, er i prinsippet utenfor skyldnerens kontroll. Den nye bestemmelsen foreslås av hensyn til kronologien i kapitlet flyttet til § 284. Departementet er for øvrig enig i de endringene Straffelovrådet har foreslått, og tiltrer rådets begrunnelse for disse. Departementet foreslår imidlertid enkelte språklige endringer i ordlyden i forhold til rådets forslag. Departementet går i likhet med Straffelovrådet inn for å videreføre unntaksregelen i § 283 a annet ledd. Denne bestemmelsen er viktig av hensyn til skyldnere som har gått inn i utenrettslige gjeldsforhandlinger med fordringshaverne.
Komiteen har merket seg at departementet i det vesentlige foreslår å videreføre straffeloven § 283 a i ny § 284. Det vises for øvrig til merknadene til proposisjonens kapittel 6 og 9. Etter komiteens oppfatning er det hensiktsmessig av hensyn til pedagogikk og innarbeidet praksis å videreføre § 283 a første ledd nummer 2. På denne bakgrunn støtter komiteen departementets forslag til ny § 284.