Sammendrag

Straffeloven § 281 første ledd retter seg mot "en skyldner som under konkurs, offentlig akkordforhandling eller annen forhandling om gjeldsordning etter regler som er gitt ved lov, ved fortielse eller uriktige opplysninger eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne, eller uriktig oppgir eller vedkjenner seg forpliktelser."

Straffelovrådet foreslår å omformulere gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 281 første ledd første punktum, slik at bestemmelsen ikke lenger skal rette seg mot den som "søker å" unndra eiendeler fra fordringshaverne. Det nåværende kravet om boforringelsesforsett harmonerer etter rådets oppfatning dårlig med skyldkravet grov uaktsomhet, og foreslås erstattet av et krav om at skyldneren foretar en "handling som er egnet til å forhindre at noen formuesgoder tjener til dekning eller utnyttelse for fordringshaverne". Rådet viser til at dette på vanlig måte også vil innbefatte unnlatelser. Alternativet "utnyttelse" er en tilføyelse i forhold til gjeldende rett, og tar sikte på å gjøre det straffbart for skyldneren å foreta handlinger som er egnet til å svekke eller eliminere fordringshavernes muligheter for å utnytte de kontraktene boet har rett til å tre inn i etter dekningsloven. Straffelovrådet foreslår også uttrykket "sine eiendeler" endret til "noen formuesgoder". I Straffelovrådets utkast til straffeloven § 281 første ledd nytt annet punktum foreslår rådet tatt inn en bestemmelse om at straffebudet også skal ramme en skyldner som under konkurs unnlater å bidra til at formuesgoder som befinner seg utenfor riket, gjøres tilgjengelig for fordringshaverne. Straffelovrådet foreslår for øvrig at skyldkravet i § 281 endres til forsett eller grov uaktsomhet, og at § 283 oppheves som overflødig. Straffeloven § 281 tredje ledd foreslås omformulert til en bestemmelse om grove overtredelser av første og annet ledd, og strafferammen for grove overtredelser foreslås hevet til bøter eller fengsel inntil seks år, uavhengig av om det er utvist forsett eller grov uaktsomhet.

Mange av høringsinstansene har synspunkter på redigeringen av utkastet til § 281. Det er bred enighet om at bestemmelsen bør forenkles rent teknisk, fortrinnsvis ved å splitte den opp i flere straffebud. Høringsinstansene er stort sett positive til endringsforslagenes materielle innhold.

Departementet foreslår at handlinger som nevnt i straffeloven § 281 første ledd skilles ut i et eget straffebud. Dette vil gi mindre omfangsrike bestemmelser og gjøre det enklere å plassere straffebudene kronologisk etter gangen i en konkurssak, noe som bidrar til et lettere tilgjengelig regelverk. Denne type handlinger skiller seg dessuten vesentlig fra andre gjeldsforbrytelser ved at de er gjennomført til tross for de rådighetsbegrensningene som gjelder under fellesforfølgning. Den nye bestemmelsen foreslås av hensyn til kronologien i kapitlet flyttet til § 285. Som etter gjeldende rett foreslår departementet at den skal komme til anvendelse på handlinger som foretas etter at det er åpnet konkurs eller gjeldsforhandling. Departementet er enig i at forsøk på unndragelse ikke bør regnes som fullbyrdet overtredelse. Etter departementets syn bør det komme klarere til uttrykk at skyldnerens passivitet kan rammes. Med unntak av enkelte små, språklige justeringer, slutter departementet seg ellers til den foreslåtte omformuleringen av gjerningsbeskrivelsen. Departementet er enig i at det er hensiktsmessig at begrepet "eiendel" erstattes med "formuesgode", slik at det gjøres klart at straffebudet rammer unndragelser mv. av alt fordringshaverne kan ta beslag i. Departementet er videre enig i at oppregningen i § 281 første ledd bør suppleres med et alternativ om at skyldnerens opptreden er til hinder for at formuesgodene tjener til fordringshavernes "utnyttelse". Dette vil gi et strafferettslig vern for fordringshavernes muligheter til å utnytte de kontraktene boet har rett til å tre inn i etter dekningsloven. I tråd med gjeldende rett og Straffelovrådets forslag, foreslår departementet at grove overtredelser skilles ut i et eget ledd med en egen strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks år. For vanlige overtredelser foreslås det en strafferamme på bøter eller fengsel inntil tre år. Departementet er enig i at også grovt uaktsomme handlinger bør rammes, men mener at strafferammen da bør begrenses til bøter eller fengsel inntil tre år, også når overtredelsen er grov.

Straffeloven § 281 annet ledd retter seg mot "en skyldner som, skjønt han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshavere, ved gave, salg til underpris, ødeleggelse, beskadigelse eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne". Det er et grunnleggende vilkår i § 281 annet ledd at skyldneren er eller blir insolvent ved handlingen.

Straffeloven § 281 annet ledd har mye til felles med § 285 annet ledd, som også retter seg mot insolvente skyldneres formuesforringende handlinger. Den lavere strafferammen, sammenholdt med omtalen i forarbeidene, gir imidlertid uttrykk for at det er de noe mindre alvorlige boforringelsestilfellene man tar sikte på å ramme med denne bestemmelsen.

I sitt utkast til § 281 annet ledd foreslår Straffelovrådet å utvide insolvensvilkåret til også å omfatte situasjoner hvor skyldneren står i påtakelig fare for å bli insolvent. I tillegg foreslås det en uttrykkelig lovfesting av det alternative vilkåret om at skyldneren ved handlingen blir insolvent. Insolvensvilkåret i § 281 annet ledd foreslås supplert med en presumsjonsregel som i realiteten fremstår som en omvendt bevisbyrderegel. Videre foreslår Straffelovrådet at det ikke lenger skal være et vilkår i straffeloven § 281 annet ledd at handlingen rammer kreditorfellesskapet. Straffelovrådet foreslår også en omformulering av gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 281 annet ledd første punktum, slik at bestemmelsen ikke lenger skal rette seg mot den som "søker å" unndra eiendeler fra fordringshaverne. I Straffelovrådets utkast til § 281 annet ledd første punktum foreslås gjerningsbeskrivelsen utvidet med et alternativ om boforringelse i form av gjeldsøkning. Straffelovrådet foreslår for øvrig at skyldkravet i § 281 endres til forsett eller grov uaktsomhet, og at § 283 oppheves som overflødig. Straffeloven § 281 tredje ledd foreslås omformulert til en bestemmelse om grove overtredelser av første og annet ledd, og strafferammen for grove overtredelser foreslås hevet til bøter eller fengsel inntil seks år, uavhengig av om det er utvist forsett eller grov uaktsomhet. Straffeloven § 285 annet ledd foreslås opphevet. Rådet foreslår også å oppheve § 283 a første ledd nr. 2, fordi det ikke vil ha noen selvstendig betydning ved siden av utkastet til § 281 annet ledd.

Mange av høringsinstansene har synspunkter på redigeringen av utkastet til § 281. Det er bred enighet om at bestemmelsen bør forenkles rent teknisk, fortrinnsvis ved å splitte den opp i flere straffebud. Også forslaget om å utvide insolvensvilkåret i § 281 annet ledd har fått bred tilslutning i høringsrunden. Det samme gjelder den foreslåtte presumsjonsregelen om insolvens ved brudd på regnskapslovgivningen.

Departementet foreslår at handlinger som nevnt i straffeloven § 281 annet ledd skilles ut i et eget straffebud, men foreslår at dette slås sammen med bestemmelsen om eksekusjonshindring. Dette vil gjøre det enklere å plassere straffebudene kronologisk etter gangen i en konkurssak, noe som bidrar til et lettere tilgjengelig regelverk. Departementet er også enig i at § 285 annet ledd kan oppheves som overflødig. Den nye bestemmelsen foreslås av hensyn til kronologien i kapitlet flyttet til § 283. Departementet støtter den foreslåtte utvidelsen av insolvensvilkåret. Det samme gjelder forslaget om at bestemmelsen ikke bare skal verne kreditorfellesskapet, men også enkeltstående kreditorer. Departementet er videre enig i at forsøk på formuesforringelse ikke bør regnes som fullbyrdet overtredelse. Departementet er også enig i at det er hensiktsmessig at begrepet "eiendel" erstattes med "formuesgode". Etter departementets oppfatning kan imidlertid gjerningsbeskrivelsen forenkles vesentlig i forhold til Straffelovrådets utkast til § 281 annet ledd. Ved utformingen av lovteksten må hensynet til enkelhet avveies mot hensynet til presisjon. Slik departementet ser det, vil begge hensyn bli rimelig ivaretatt ved at gjerningsbeskrivelsen utformes i tråd med det parallelle straffebudet om boforringelse ved konkurs og gjeldsforhandling etter loven. I motsetning til Straffelovrådet mener departementet at bestemmelsen bør suppleres med et vilkår om at handlingen må ha vært uforsvarlig. Departementet mener det er uheldig om ordlyden i et straffebud rekker lenger enn tilsiktet slik at det blir nødvendig med innskrenkende tolkning. Den foreslåtte presumsjonsregelen for de tilfellene hvor manglende regnskapsføring umuliggjør en konstatering av at det økonomiske vilkåret er oppfylt, er i realiteten en omvendt bevisbyrderegel. I utgangspunktet vil en slik regel være i strid med det grunnleggende strafferettslige prinsippet om at enhver rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode. Slike regler kan og bør bare brukes når de fremstår som absolutt nødvendige, og når dette ikke går på bekostning av den tiltaltes rettssikkerhet. I dette tilfellet kreves det imidlertid at regnskapsreglene er overtrådt på en grovt klanderverdig måte, og i den forbindelse er det de vanlige bevisbyrdereglene som gjelder. Simpelt uaktsomme regnskapsovertredelser vil være straffbare isolert sett, men presumsjonsregelen forutsettes altså bare å komme til anvendelse når uaktsomheten er grov. Dette gjør åpenbart betenkelighetene mindre, særlig fordi det skal relativt mye til for at uaktsomheten vil bli regnet som grov. Skyldneren vil normalt være klar over at konsekvensene av regnskapsovertredelser ofte blir større i en uoversiktlig økonomisk situasjon. Dette tilsier at skyldnerens aktsomhetsnivå skjerpes. Hvis regnskapsplikten likevel misligholdes på en grovt uaktsom måte, er skyldneren den nærmeste til å bære risikoen for at de mangelfulle regnskapene gjør det umulig å ta standpunkt til om vedkommende var, ble eller stod i påtakelig fare for å bli insolvent ved den aktuelle disposisjonen. Departementet støtter på denne bakgrunn den foreslåtte presumsjonsregelen, og viser til at også høringsinstansene ga bred støtte til en slik regel. I tråd med gjeldende rett og Straffelovrådets forslag foreslår departementet at grove overtredelser skilles ut i et eget ledd med en egen strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks år. For vanlige overtredelser foreslås det en strafferamme på bøter eller fengsel inntil tre år. Departementet er enig i at også grovt uaktsomme handlinger bør rammes, men mener at strafferammen da bør begrenses til bøter eller fengsel inntil tre år, også når overtredelsen er grov.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet vil videreføre straffeloven § 281 første ledd i ny § 285. Forslaget innebærer i det vesentligste en videreføring av gjeldende rett. Det presiseres imidlertid at skyldnerens passivitet og handlinger som er egnet til å forhindre at formuesgoder tjener til utnyttelse for fordringshaverne, kan rammes av straffebudet. Forsøk på kreditorunndragelse vil dessuten ikke bli å regne som en fullbyrdet overtredelse etter ny § 285, men må i stedet vurderes etter de alminnelige reglene i straffeloven §§ 49 flg.

Komiteen støtter forslaget til ny § 285 og har ingen ytterligere merknader.

Komiteen viser videre til at i proposisjonen foreslår departementet å videreføre § 281 annet ledd i ny § 283. Straffeloven § 285 annet ledd foreslås opphevet. Forsøk på brudd på ny § 283 foreslås sanksjonert etter lovens §§ 49 flg. Komiteen har merket seg at ny § 283 i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett, men presumpsjonsregelen i første ledd bokstav b annet punktum er ny. Etter komiteens oppfatning er det hensiktsmessig å innta en slik presumpsjonsregel i straffeloven. Komiteen har i sin vurdering lagt vekt på at høringsinstansene ga bred støtte til en slik regel.

Komiteen støtter forslaget til ny § 283 og har ingen ytterligere merknader.