Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Mette Gundersen og Knut Werner Hansen, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til Stortingets beslutning om å innlemme Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/42/EF om vurdering av miljøvirkninger av visse planer og programmer (jf. Innst. S. nr. 145 (2002-2003)).

Komiteen viser videre til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 47 (2003-2004) Om lov om endringer i plan og bygningsloven, følger opp formålet med direktivet, som er å sikre høy grad av miljøbeskyttelse gjennom krav til miljøvurdering tidlig i beslutningsprosessen.

Komiteen viser også til miljøinformasjonslovens prinsippbestemmelser om retten til å delta i beslutningsprosesser, jf. brev til komiteen fra miljøvernministeren datert 4. mai 2004, som er vedlagt, og hvor det bl.a. sies:

"Utgangspunktet for departementets forslag til endringer av bestemmelsene om konsekvenser har vært kravene i EU-direktivet, og det ligger ingen føringer i § 20 i miljøinformasjonsloven som ikke er dekket opp av EU-direktivet. Jeg ser likevel at det kunne vært tatt med en henvisning til miljøinformasjonsloven i Ot.prp. nr. 47 om endringer i plan- og bygningsloven."

Komiteen viser til at forslaget i Ot.prp. nr. 47 (2003-2004) innebærer at konsekvensutredninger integreres i planleggingen etter plan- og bygningsloven, og mener det er positivt at en ved dette unngår tosporede prosesser for tiltak som avgjøres gjennom plan etter plan- og bygningsloven. Ved at to prosesser, som begge innebærer utarbeiding av dokumentasjon og offentlig høring slås sammen til en prosess, vil en kunne oppnå forenklinger og betydelige effektiviseringsgevinster.

Komiteen merker seg videre at forslaget til lovendringer er i tråd med prinsippene bak planlovutvalgets forslag til nye bestemmelser om konsekvensutredninger (jf. NOU 2003:14 Om bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at konsekvensutredninger for planer i størst mulig grad skal basere seg på foreliggende kunnskap, og at det er viktig å begrense innhentingen av ny kunnskap til spørsmål som er relevant i forhold til behandling av planen. Omfang og detaljeringsgrad må tilpasses plannivået.

Komiteen er enig i at det ved utforming av forskrifter legges til grunn kravene i EU-direktivet om vurdering av miljøvirkninger av visse planer og programmer, erfaringer med praktisering av dagens regelverk om konsekvensutredning for tiltak og ønsket om et effektivt og fleksibelt regelverk som sikrer kostnadseffektiv planbehandling.

Komiteen merker seg at de nye bestemmelsene vil medføre endringer av oppgave- og ansvarsforhold, og at kommunene vil få ansvar for noen flere saker som tidligere ble håndtert av ulike departementer og direktorater. Videre legger komiteen til grunn opplysningene om at integreringen av konsekvensutredninger for tiltak i planleggingen vil medføre at kommunenes totale arbeid knyttet til konsekvensutredninger for tiltak, ikke vil bli mer omfattende enn dagens system.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det videre legges til grunn at endringene ikke skal medføre at flere tiltak enn i dag vil bli omfattet av nytt regelverk.

Komiteen merker seg at dersom en plan kan ha vesentlige virkninger for en nabostat, så skal nabostaten varsles og gis mulighet til å delta i planleggingsprosessen. Dette er et viktig og positivt element som kan bidra til å øke muligheten for å få frem helhetlige miljøperspektiver på tvers av landegrenser.