Stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad fremsatte 12. februar 2004 forslag om å endre skadeserstatningsloven (skl) § 5-2 slik at lemping av erstatningsansvar etter bestemmelsen ikke kan skje dersom grunnlaget for erstatningen er en forsettlig straffbar handling.

I begrunnelsen fremhever forlagsstillerne at det er et viktig prinsipp at man skal stå til ansvar for sine handlinger. Det er mange lovlydige borgere med liten betalingsevne, men som samtidig har stor gjeld. I slike tilfeller vil skyldner måtte leve med kravet og forsøke å finne frem til en nedbetalingsplan. Forslagsstillerne kan ikke se at kriminelle skal ha det bedre enn andre som har pådratt seg gjeld.

Det er slått fast av Høyesterett at lempingsregelen i skl § 5-2 kan anvendes også der en straffbar handling er begått forsettlig. Om dette er lovgivers intensjon, kan nok i en viss grad diskuteres. Forslagsstillerne mener denne praksisen uansett er i strid med folks rettsoppfatning. At man har mulighet til å lempe på erstatningsbeløpet i ordinære erstatningssaker der grunnlaget er uaktsomhet (culpa) er rimelig, men dette er ikke rimelig i saker om erstatning på bakgrunn av en forsettlig straffbar handling.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Vedtak til lov

om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning

I

I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endring:

§ 5-2 skal lyde:

§ 5-2. (lemping av erstatningsansvar)

Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsik­ringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.

Denne bestemmelse gjelder likevel ikke dersom grunnlaget for erstatningen er en forsettlig straffbar handling.

II

Denne lov trer i kraft straks."