Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen frem forslag til lov om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

EU- og EØS-samarbeidet utvides med 10 nye medlemsland 1. mai 2004. Både EUs tiltredelsestraktat og EØS-utvidelsesavtalen åpner for en overgangsperiode på totalt syv år, hvor de nåværende EU- og EFTA/EØS-medlemslandene har adgang til å begrense den frie bevegeligheten for arbeidstakere fra de nye medlemslandene, med unntak for arbeidstakere fra Kypros og Malta.

Regjeringen har som utgangspunkt at Norge på sikt har behov for utenlandsk arbeidskraft, til tross for at det for tiden er noe ledighet. I enkelte næringer og yrker mangler man kompetanse som ikke kan fylles med innenlandsk arbeidskraft. Utvidelsen av EU og EØS gir nye muligheter for å styrke tilgangen på arbeidskraft, og Regjeringen mener dette er meget positivt. Utvidelsen vil også være positiv for arbeidere fra de nye medlemslandene som allerede i dag jobber i Norge. De vil få styrket sine rettigheter.

Inntil nylig ønsket de fleste EU-land å åpne arbeidsmarkedet fullt ut fra utvidelsestidspunktet. Men på grunn av store forskjeller i lønns- og velferdsnivå mellom de nye og nåværende EU-landene fryktet mange stor tilstrømning av arbeidstakere fra de nye medlemslandene, sosial dumping og misbruk av velferdsordninger. Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid for eksempel i Norge, får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske. De fleste EU-land har derfor bestemt seg for å ha visse overgangsordninger.

Regjeringen mener at det neppe vil bli stor tilstrømning av arbeidstakere fra de nye medlemslandene til Norge. Regjeringen ønsker også at arbeidsmarkedet skal være mest mulig åpent. Å ha ordninger som avviker sterkt fra nærliggende land kan imidlertid i en periode gi for sterk tilstrømning. Regjeringen mener derfor at Norge også må ha visse overgangsordninger. Overgangsregler kan bidra til å forebygge sosial dumping, selv om det også er viktig å fortsette dialogen med arbeidslivets parter om tiltak mot dette.

Både av lovtekniske hensyn og hensynet til rask fremdrift foreslår departementet at overgangsreglene i størst mulig grad fastsettes i utlendingsforskriften. I tillegg vil en slik løsning gjøre det enklere å lette hurtig adgangen til arbeidsmarkedet for arbeidstakere fra de nye medlemslandene, hvis det med tiden viser seg å være ønskelig. En slik liberalisering vil skje etter konsultasjoner med Stortinget.

På denne bakgrunn foreslås det at det inntas en bestemmelse i utlendingsloven (§ 58a første ledd bokstav a-d) om at Kongen ved forskrift kan gi regler om adgangen til arbeidsmarkedet for arbeidstakere som er borgere av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn, herunder regler om at oppholdstillatelse må være innvilget før arbeidet påbegynnes og om tillatelsens varighet, vilkår knyttet til lønns- og arbeidsforhold og arbeidets omfang, samt regler om fornyelse og tilbakekall av tillatelse.

EØS-utvidelsesavtalen slår fast at muligheten for å benytte overgangsregler ikke foreligger lenger enn totalt syv år etter selve utvidelsesdatoen, dvs. 1. mai 2004. I praksis vil adgangen til å benytte slike regler bare gjelde i fem år. Hjemmelsbestemmelsen vil med andre ord ha en midlertidig karakter, og planlegges opphevet med virkning senest fra 1. mai 2009. Et medlemsland som ikke benytter seg av overgangsregler eller som i løpet av overgangsperioden avskaffer slike overgangsregler, vil ikke på et senere tidspunkt i overgangsperioden kunne beslutte å innføre/gjeninnføre overgangsregler.

Videre foreslås det at det inntas en bestemmelse i loven som gir adgang til å iverksette beskyttelsestiltak (§ 58a andre ledd) dersom det oppstår eller forventes å oppstå alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet, som følge av arbeid som utføres av arbeidstakere fra de nye medlemslandene. Beslutning om beskyttelsestiltak kan omfatte borgere av samtlige nye medlemsland som er arbeidstakere, eller den kan begrenses til en eller flere nasjonaliteter.

EØS-utvidelsesavtalen slår fast at muligheten for å benytte beskyttelsestiltak ikke foreligger lenger enn totalt syv år etter selve utvidelsesdatoen, som er 1. mai 2004. Hjemmelsbestemmelsen vil med andre ord ha en midlertidig karakter, og planlegges opphevet med virkning fra 1. mai 2011.

Forslagene ble forelagt 47 høringsinstanser ved brev av 17. februar 2004. På grunn av den knappe tiden som gjenstår før EU- og EØS-utvidelsen 1. mai 2004, ba departementet om at eventuelle uttalelser til forslagene ble fremmet senest under høringsmøte 24. februar 2004. 12 høringsinstanser har avgitt uttalelse til et eller flere av forslagene i høringsbrevet.

Departementet ønsker å komme tilbake med en vurdering av endringene i sakssammensetningen vedrørende tredjelandssaker/EØS-saker og eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser på et senere tidspunkt, for eksempel et år etter utvidelsen, når en har erfaringstall å bygge på.