6. Høyringa
- 6.1 Om forbod mot kloning av dyr
- 6.2 Om mogelege unnatak frå eit forbod
- 6.3 Om avgrensingar
- 6.4 Om reguleringsform og lovteknisk løysing
Miljøverndepartementet sende i februar 1999 eit høyringsnotat med forslag til lovendring ut på høyring. 57 høyringsinstansar har uttala seg.
Det blir gjort greie for kommentarar frå høyringsinstansane om forsking og medisinsk verksemd, miljø og næring og etikk.
Departementet si vurdering er m.a. at kloning av dyr kan vere av avgjerande verdi for forsking på førebyggjande og terapeutiske tiltak i samband med ei rekkje sjukdommar som er utbreidde i befolkninga. Departementet meiner at medisinsk-biologisk forsking basert på kloning av forsøksdyr og bruk av kloning for å utvikle celler, vev og dyr til medisinske formål byr på så store potensielle helsefordelar for menneske og dyr at det kan vere eit etisk problem å ikkje ta desse metodane i bruk.
Departementet ser grunn til å understreke at erfaringane med kloning av dyr ved bruk av kjernetransplantasjon så langt har vist at eksperimenta kan føre til stor ulempe og liding hos dei dyra som blir brukte, og at dette kan innebere ein konflikt når det gjeld menneskets moralske ansvar overfor dyr. Departementet viser i denne samanhengen til det som er eit utbreidd moralsyn i Noreg i dag; at det ikkje er prinsipielt gale å bruke dyr ut frå viktige menneskelege omsyn, men at det viktige er måten dyra blir behandla på mens dei lever. Departementet meiner at tilstrekkeleg sterke nytteomsyn for menneske og dyr kan dermed forsvare at omsynet til enkelte dyr må vike, men understreker at sjølv gode formål likevel ikkje kan forsvare allslags bruk av dyr.
Refleksjon om kloning av dyr bør etter departementet sitt syn ta utgangspunkt i vektlegginga av menneskeverdet, og det meiner det difor blir viktig å utforme eit regelverk for kloning av dyr som tek omsyn til og støttar opp under forbodet mot kloning av menneske samtidig som det er viktig for samfunnet å gjere seg nytte av det potensialet for nye og verdifulle kunnskapar og terapiformer som kloning av dyr kan innebere. På bakgrunn av dette føreslår departementet at det vert innført eit generelt forbod mot kloning av dyr, men med høve til dispensasjon etter søknad.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, minner om at Miljøverndepartementet i sitt høyringsnotat foreslo å innføre eit totalforbod mot kloning av virveldyr. Hovudgrunngjevinga for dette var fare for illegal overføring av teknikkar til bruk på menneske, omsynet til dyrehelsa og tap av genetisk mangfald. Av 57 innkome høyringsuttalar var det 20 som støtta høyringsnotatet, ein høyringsinstans ville ha forbod til alle sider ved kloning er nærare vurdert, og ein høyringsinstans var negativ til å tillete kloning før ein har grundig innsikt i at kloning ikkje kan medføre negative langtidseffektar for dyr og menneske. To høyringsinstansar hadde berre tekniske kommentarar, og fem høyringsinstansar skriv at dei ikkje hadde eller ikkje ynskjer å gje kommentarar til notatet.
Fleirtalet har merka seg at vel halvparten av høyringsinstansane, 29 i alt, var kritiske til forslaget om forbod utan moglegheit til unnatak, men støtta at kloning bør regulerast.
Fleirtalet merker seg at departementet etter ein avveging på grunnlag av innkomne høyringsuttalar foreslår at det vert innført eit generelt forbod mot kloning av dyr, men med høve til dispensasjon etter søknad for verksemd av stor samfunnsmessig verdi der det er ein rimeleg balanse mellom dyreetiske omsyn og forventa nytte.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet vil uttale at føre-var-prinsippet er lite ivaretatt i denne avveginga når det gjeld forhold vi har lite eller ingen innsikt i i dag. Dette gjeld spesielt økologiske og helsemessige konsekvensar som er lite utreda med omsyn til langtidseffekten. Denne medlemen registrerar det sterke engasjementet som er mellom anna frå forskarhald for å opne for kjernetransplantasjon og tilsvarande teknikkar der resultatet ikkje kan oppstå på naturleg vis. Denne medlemen ser fleire av dei moglegheitene som kan ligge i somatisk kloning, men meiner mange usikkerheitsfaktorar gjer at ein bør velja ei restriktiv haldning til kloning. Dessutan vil denne medlemen påpeika at omsynet til standardisering av genetisk bakgrunn for forsøksdyr til bruk i forskinga i stor grad bør ivaretakast gjennom embryosplitting.
Det er etter denne medlemen si meining viktig at vi i norsk forsking og medisinsk verksemd kan basere oss på metodar som er kontrollerbare og kjente med omsynet til uheldige biverkingar og konsekvensar. Denne medlemen vil her minne om noko i Noregs Naturvernforbund sin uttale der det heiter:
"Selv om Norge ikke kan stanse kloning i andre land, kan et tydelig regelverk for Norge bidra til å utvikle restriktive regelverk også i andre land. Dette er en velkjent effekt innen internasjonal miljøpolitikk."
Denne medlemen vil òg sette søkelyset mot eit anna argument som Noregs Naturvernforbund nyttar:
"Historien viser dessverre at forskningsresultat som kan misbrukes i makt- og vinningsøyemed, nettopp blir det."
Dette har etter denne medlemen si meining relevans i forhold til moglegheitene til å overføra kloningsteknikken på områder der dei absolutt ikkje bør brukast. Dessutan vil denne medlemen påpeika at forhold som eigarskap til patentering og framgangsmåter ved kloning ikkje er teke opp og behandla i Ot.prp. nr. 84 (2002-2003).
Komiteen sine medlemer frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner at føre-var-prinsippet nettopp er ivaretatt i lovforslaget. Som proposisjonen seier, er det avgrensa erfaring og kunnskap på området både nasjonalt og internasjonalt. Det vil likevel etter desse medlemene si meining vere uetisk å innføre eit totalforbod utan høve til dispensasjon dersom bruken av enkelte teknikkar på dyr i neste omgang kan føre til framsteg innanfor t.d. livreddande medisinsk behandling.
Desse medlemene er kjent med at det er ein vesentleg skilnad mellom standardisering av genetisk bakgrunn til forsøksdyr gjennom embryosplitting og gjennom somatisk kloning. Ved somatisk kloning kan ein teste verknader på individ der ein før kloninga kjenner eigenskapane til individet. Når det vert framstilt fleire individ frå eit befrukta embryo, vil ein på førehand ikkje kjenne dette individet sine eigenskapar.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at når det gjeld patentvern, er det ikkje nok at det er eit klona individ. Det må òg oppfylle krava om at det er ei nyhende og oppfinningshøgde i lova. Fleirtalet er gjort kjent med at framgangsmåte for kloning kan patenterast, og at ei regulering av kloning ikkje vil verke direkte inn på patentregelverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at flertallet av høringsinstansene har uttalt seg kritisk til forslag om total forbud mot kloning av dyr, men støtter at kloning bør reguleres.
Disse medlemmer viser til at en av hovedgrunnene for forslaget var redsel for illegal overføring av teknikker til bruk på mennesket. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttalt at kloning av dyr til medisinske formål ikke må rammes av protestene mot kloning av mennesker.
Disse medlemmer er glad for at Regjeringen i sitt lovfremlegg tar hensyn til de innkommende motforestillinger i forhold til det opprinnelige forslaget fra Miljøverndepartementet om totalforbud mot kloning av dyr. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen velger å imøtekomme de innkomne motforestillingene gjennom omfattende unntaksbestemmelser som åpner for kloning av dyr i biologisk og medisinsk grunnforskning eller medisinsk virksomhet.
Disse medlemmer finner imidlertid en forbudslov lite hensiktsmessig til å regulere et område som er i så rask utvikling. Disse medlemmer mener dette området ville være mer tjent med en lov som aktiv regulerer virksomheten knyttet til kloning av dyr til bestemte formål og fremmer på bakgrunn av det et alternativt forslag.
Disse medlemmer vil imidlertid stemme subsidiært for Regjeringens forslag til lov som åpner for unntak i et vidtfavnende omfang.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal nytt kap. 3a lyde:
Kap. 3a Kloning
§ 11a Tillatelse til kloning av dyr
Kloning av virveldyr og krepsdyr kan bare skje etter søknad til departementet eller den departementet utpeker. For å få tillatelse for kloning i biologisk og medisinsk grunnforskning eller medisinsk virksomhet er det et vilkår at formålet er å oppnå nye behandlingsmåter og forebyggende tiltak for mennesker og dyr, og at det er en balanse mellom dyreetiske hensyn og forventet nytte.
Innvilgelse av søknaden skal basere seg på en avveiing mellom nytteverdi og de belastninger dyret utsettes for, herunder hensynet til dyrets integritet, instinkter og trivsel. Den som søker å framstille klonede dyr, skal utrede de alternative metoder som eksisterer, og redegjøre for disse i søknaden.
Kloning av primater er ikke tillatt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen legger konsekvensetikk til grunn for synet på kloning av dyr, men Regjeringen sier likevel at dette innebærer et svært restriktivt syn på bruk av kloningsteknikker. Dette stiller disse medlemmer seg uforstående til. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen understreker at alle levende organismer har rett til sin egenart og rett til å følge sin egen natur. Disse medlemmer vil imidlertid påstå at dette ikke er et prinsipp som har vært praktisert i Norge så langt. Mennesket har alltid dradd nytte av dyr. Vi har heller ikke latt ville populasjoner leve sitt naturlige liv. Regjeringen hevder at en må ha respekt for alt liv og for skaperverket i seg selv. Dette er det lett å være enig i, men dette kan ikke tas bokstavelig. Disse medlemmer viser til at også innen skaperverket finnes menneskelig sykdom og lidelse som samfunnet har grepet inn mot i all tid og fortsatt må gjøre. Å benytte begrepet tukling med skaperverket er en for banal argumentasjon når vi her snakker om å gå inn og redde liv ved å hjelpe skaperverket til helbredelse.
Disse medlemmer viser til at genetisk like individer er en del av naturens orden. Hos mennesket er ca. hver 40. fødsel en tvillingfødsel og ca. en tredjedel av disse tvillingene er eneggede. Eneggede tvillinger har helt like gener og arter seg i praksis som kloner. Det ville være misforstått og grovt diskriminerende å se på eneggede tvillinger som resultat av sterk avvikende biologiske prosesser. Disse medlemmer viser imidlertid til at det er både nasjonal og internasjonal enighet om at det skal være forbud mot kloning av mennesker. Når det imidlertid gjelder kloning av dyr, må man legge andre betraktningsmåter til grunn, også konsekvensetiske. Her vil nytteeffekten for mennesker ved hjelp av klonede dyr når det gjelder helse og forebygging av sykdom, være avgjørende viktig etter disse medlemmers mening for at en skal tillate kloning av dyr i forsknings- og medisinsk øyemed.
Bestrebelsen på å fremskaffe genetiske tilnærmelsesvis like dyr har pågått i mange tiår ved tradisjonelle avlsmetoder. Med kloning kan det nå gjøres mye mer effektivt og rasjonelt. Det kan så vidt disse medlemmer er kjent med, oppstå helsemessige problemer hos førstegangs generasjon av klonede dyr, mens videre avkom ikke vil få disse problemene.
Disse medlemmer har registrert at en viktig faktor i Regjeringens skepsis til kloning av dyr er engstelse for at dette kan føre til forsøk på reproduktiv kloning av mennesker. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at det er universell enighet i hele verden om at man ikke vil tillate å kopiere eksisterende mennesker. Utviklingen av kloningsteknikker vil neppe skje i Norge med de restriktive lovendringene vi har, men vil nok i større grad bli fremprodusert i land med en mer liberal holdning til gen- og bioteknologiproblematikken i sin helhet. Disse medlemmer mener man må kunne fastslå at en restriktiv lov i Norge på dette feltet neppe vil ha betydning for om det i fremtiden gjøres forsøk på kloning av mennesker. Disse medlemmer viser til at den potensielle nyttevirkningen av å kunne klone dyr gjør det etisk tvilsomt å forby all slik kloning. Disse medlemmer viser til at der liv kan reddes eller store lidelser kan lindres, må hensynet til menneskets ve og vel prioriteres, mens et eventuelt profittmotiv kanskje ikke rettferdiggjør en inngripen i naturens orden.
Det er etter disse medlemmers mening viktig å kunne fremstille genetisk like forsøksdyr. Skal man oppnå størst mulig utsagnsverdi av dyreforsøk innen medisinen, må forsøksdyrene være så like som mulig genetisk sett. Frem til nå har man prøvd å nå dette målet ved vanlig innavl, men har bare delvis kommet til målet. Kloning vil kunne gjøre det mulig å fremskaffe dyr som er helt like uansett art. I tillegg til større presisjon i forskningen vil bruk av genetisk like dyr gjøre det mulig å gjennomføre forsøk med langt færre dyr enn i dag, og dette må etter disse medlemmers mening være en absolutt fordel sett fra dyreetisk ståsted.
Disse medlemmer viser til at på verdensbasis er det stor mangel på organer, særlig hjerter til transplantasjon til syke mennesker. Så langt med forsøk på å transplantere dyreorgan til mennesker har man hatt store problemer med avstøting. Ved genetisk manipulasjon av et befruktet egg er det mulig å eliminere effekten av sterke transplantasjonsantigener, slik at organer fra en dyreart til en annen og til mennesker kan bli mer vellykket. Slik disse medlemmer ser det, må det være riktig at om en får dyr hvis organer er særlig egnet for transplantasjon til mennesker, må det være hensiktsmessig å kunne klone disse dyrene og deretter bevisst ved bruk avlsmetoder sikre et rimelig antall dyr og en stamme som kan videreføre transplantasjonsegenskapene uten nye kloninger.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet stiller seg positivt til transplantasjon av dyreorgan til mennesker når forskningen er kommet så langt at dette kan gjøres uten fare for å overføre eksempelvis virussykdommer fra dyr til mennesker. Transplantasjon av dyreorgan til mennesker er i øyeblikket forbudt i Norge, men Fremskrittspartiet vil i fremtiden være en pådriver for å gjøre slik transplantasjon tillatt når det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at dette er medisinsk forsvarlig sett ut i fra smitteoverføring fra dyr til mennesket. Når det gjelder kloning av dyr til husdyrhold, er disse medlemmer skeptiske og vil ikke fremme forslag om at dette foreløpig skal tillates, selv om det kan være enkelte gode begrunnelser for å kunne gjøre det. Disse medlemmer tenker da på at situasjonen i enkelte underutviklede land selvfølgelig kunne bedres ved å klone husdyr med spesielle egenskaper for kjøttproduksjon og eventuelt melkeproduksjon. Disse medlemmer er imidlertid helt klare på at kloning av dyr for produksjonsformål må prioriteres klart etter forskningsformål og kloning for å bedre helse hos mennesker og dyr eller for å skape nye behandlingsmetoder for håpløst syke mennesker.
Så langt disse medlemmer har kjenneskap til, er det mulig å produsere og klone dyr som vil kunne produsere viktig medisin. Klonede dyr til dette formål vil være ved god helse og få minst like lange liv som dyr som produseres for slakt. Slike "biogeneratorer" kan bli viktig i fremtidens medisinproduksjon, og dette må den norske lovgivningen også stille seg positiv til. Disse medlemmer stiller seg også svært positivt til at man utvikler sykdomsresistente dyrearter ved hjelp av genteknologien. Det er slik hos dyr som hos mennesker at ikke alle dyr og mennesker som utsettes for sykdomsfremkallende faktorer, altså smitte, blir syke. Forskjellen ligger i det enkelte individs genetiske forskjeller og variasjon. Det burde være liten uenighet om at alvorlig sykdom hos dyr forringer livskvaliteten og forkorter dyrets liv, så å utvikle sykdomsresistente dyrestammer er sterkt ønskelig fra et dyreetisk synspunkt. Siden dyresykdommer som kan gå over på mennesker, er alvorlige og ofte dødelige, er det et bredt spektrum av etiske hensyn som taler for at forskere kan utvikle sykdomsresistente dyrestammer. Korttenkt lovgivning må ikke frata forskerne de metoder som er nødvendig for å oppnå dette, heller ikke i Norge.
Disse medlemmer har registrert at Regjeringen vil ha et totalforbud mot kloning av primater. Dette kan disse medlemmer ikke si seg enig i. Det bør være en dispensasjon for kloning av primater når dette vil ha avgjørende betydning på medisinsk forskning. Slik disse medlemmer ser det, kan faktisk kloning av primater bli en nyttig metode i den medisinsk viktige sammenlignende forskningen.
Nevrofysiologisk forskning, herunder hukommelsesforskning, ligger på et høyt nivå i Norge. Norske forskere er her på internasjonalt nivå og har omfattende samarbeid med forskere i utlandet. Det bør innebære at ansvaret for det norske samfunnet med hensyn til å tilrettelegge forholdet for forskerne, både for forskningen i Norge og internasjonalt samarbeid. En nylig avdekket rapport fra forskning på primater i forhold til HIV/AIDS har dokumentert at når primatene ikke får sykdommen AIDS, skyldes det at de produserer et protein som uskadeliggjør HIV-viruset. Disse medlemmer vil videre bemerke at den evoulusjonsmessige korte avstanden mellom mennesker og primater innebærer at det i fremtiden kan bli mulig å frembringe primatstammer der organer kan transplanteres til mennesket. En slik utvikling ligger trolig et godt stykke frem i tiden, men disse medlemmer mener at vi ikke i utgangspunktet må legge ned forbud mot denne type forskning.
Disse medlemmer vil gå imot forslaget til nytt kap. 3a (§§ 11a, 11b og 11c) og fremmer forslag til ny lovtekst til kap. 3a:
"I lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal nytt kap. 3a lyde:
Kap. 3a Kloning
§ 11a Tillatelse til kloning av dyr
Kloning av virveldyr og krepsdyr skal bare skje etter at det er innhentet tillatelse fra departementet eller den departementalt utpekte. Tillatelse kan bare gis til biologisk og medisinsk grunnforskning eller til medisinsk virksomhet der formålet er å oppnå nye behandlingsmåter, diagnostiske prosedyrer og sykdomsforebyggende tiltak for mennesker og dyr. Tillatelse til kloning av primater skal bare unntaksvis gis og da bare til særlig viktig medisinsk forskning."
Disse medlemmer vil eventuelt stemme subsidiært for § 11 b om dispensasjonen fra lovforbudet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker et totalforbud mot kloning av krypdyr og virveldyr samt forbud mot import av slike og fremmer følgende forslag:
"I lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal nytt kap. 3a lyde:
Kap. 3a Kloning
§ 11a Forbud mot kloning av dyr
Det er forbudt å klone virveldyr og krepsdyr.
§ 11b Forbud mot import av klonede dyr
Det er forbudt å importere klonede virveldyr og krepsdyr."
Dette medlem vil stemme mot proposisjonens forslag til endring av §§ 14 og 15.
Det blir gjort greie for kommentarar frå høyringsinstansane om bruk av klona dyr i forsking og medisinsk verksemd og om kloning av dyr for matvareproduksjon.
Etter departementet si vurdering bør eventuelle unnatak frå ein hovudregel om forbod mot kloning av dyr omfatte biologisk og medisinsk grunnforsking generelt og kloning av dyr til medisinsk verksemd når formålet med slik verksemd er å komme fram til nye behandlingsmåtar og førebyggjande tiltak for menneske og dyr, og når det er ein rimeleg balanse mellom dyreetiske omsyn og forventa nytte.
Departementet vil ikkje at kloning for matvareproduksjon skal omfattast av ei unnataksføresegn.
Det blir uttala at dei etiske og dyrevernmessige aspekta som er knytte til kloning av dyr generelt, vil måtte vege tyngre enn både dei kommersielle og dei kjenslemessige sidene ved kloning av selskapsdyr/utstillingsdyr og veddeløpsdyr. Departementet ønskjer difor ikkje å gje høve til unnatak for kloning til slike formål.
Derimot kan ein etter departementet si vurdering sjå stor samfunnsmessig nytte i å kunne klone dyr som er utryddingstrua, dersom andre forsøk på å redde arten har mislukkast. Samfunnet sitt ønske om å oppretthalde det biologiske mangfaldet i situasjonar der ein art kan vere utryddingstrua, er etter departementet si meining eit tilfelle der den samfunnsmessige nytta kan vege opp for dei negative effektane av kloning. Kloning ved kjernetransplantasjon er den metoden som vil vere mest aktuell for kloning av utryddingstrua dyr. Då denne metoden medfører så store ulemper for dyra og resultata er så usikre, meiner departementet likevel at det ikkje bør gjevast opning for kloning til dette formålet på noverande tidspunkt. Departementet meiner det er rimeleg at dette spørsmålet vert vurdert på nytt når forskinga er komen lengre og ein kan klone eit dyr med sikrare resultat og med mindre ulempe for dyra som er involverte.
Komiteen sine medlemer frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil understreke at Regjeringa sitt forslag bare gjev høve til å søkje om dispensasjon frå eit generelt forbod for biologisk og medisinsk grunnforsking og for medisinsk verksemd når føremålet med slik verksemd er å kome fram til nye behandlingsmåtar og førebyggjande tiltak for menneske og dyr, og der det er ein rimeleg balanse mellom dyreetiske omsyn og forventa nytte. Desse medlemene meiner at ei slik streng forvalting av eit dispensasjonshøve for forsking og medisinsk utvikling vil kunne gje dei erfaringar og kunnskapar som gjer det mogleg å endre kursen dersom det skulle vere nødvendig.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner at med den usikkerheiten som rår rundt bruk av kloning, vil det vere rett å innføre eit generelt forbod mot all kloning som omfattar kloning ved bruk av kjernetransplantasjon (somatisk kloning) og tilsvarande teknikkar der resultatet (klonen) ikkje kan oppstå på naturleg vis.
Denne medlemen meiner at ei opning for unnatak i frå hovudregelen om forbod mot kloning, slik at det kan omfatta biologisk og medisinsk grunnforsking generelt og til medisinsk verksemd når formålet med slik verksemd er å koma fram til nye behandlingsmåtar og førebyggjande tiltak for menneske og dyr, må vurderast nærare når tryggleik, metodikk, teknikk og konsekvensane er betre avklart. Dette betyr etter denne medlemen si meining at dette området må følgjast nøye, og at ein etisk og praktisk vurdering og avveging må skje kontinuerlig og i nært samarbeid med dei instansane som er berørt.
Det blir gjort greie for kommentarar frå høyringsinstansane om aktuelle avgrensingar.
Etter departementet si vurdering vil eit særnorsk importforbod mot klona ikkje-genmodifiserte dyr og produkt av slike, medrekna avkom, kunne oppfattast som ei teknisk handelshindring etter det internasjonale avtaleverket i WTO-området og EØS-området ettersom det ikkje er grunnlag for å hevde at produkt av klona dyr vil innebere nokon helse- eller miljøfare. Det er heller ikkje grunnlag for å hevde at ikkje-genmodifiserte klona dyr og levande avkom frå desse utgjer nokon større helse- eller miljøfare enn det dyret dei er klona frå. Departementet vil ikkje føreslå å innføre eit forbod mot import av klona dyr. Klona dyr som vert importerte, vil på same måten som dyr som er klona i Noreg falle inn under føresegnene i dyrevernlova og føresegnene om bruk av klona dyr i genteknologilova.
Departementet ser det som formålstenleg at lovføresegna om kloning av dyr har same verkeområde som dyrevernlova. Dette vil kunne sikre at dyrevernomsyn som er knytte til kloning, blir varetekne i det eksisterande lovverket. Departementet føreslår difor ei avgrensing som inneber at reguleringa gjeld heile gruppa virveldyr, og føreslår at verkeområdet skal vere det same som i dyrevernlova. Dette inneber at reguleringa vert avgrensa til å omfatte virveldyr og krepsdyr. Departementet peikar på at kloning av insekt metodologisk sett har liten eller ingen overføringsverdi til menneske då forsøksopplegga som vert brukte på insekt, er svært ulike dei som vert nytta på pattedyr. Departementet finn difor grunn til å føreslå at insekt ikkje skal omfattast av lovreguleringa. Etter departementet si vurdering representerer dei metodane som vert nytta til å klone plantar, verken nye former for miljørisiko eller etiske problem. Det blir føreslått å halde plantar utanfor lovforslaget.
Når det gjeld metodeavgrensingar, meiner departementet det ikkje er etiske problem ved å kopiere dei metodane og teknikkane naturen sjølv bruker. Skiljet bør etter departementet sitt syn gå ved dei prosessane som berre kan førekomme på kunstig vis. I praksis vil lovforslaget omfatte kloning ved bruk av kjernetransplantasjon (somatisk kloning) og tilsvarande teknikkar der resultatet (klonen) ikkje kan oppstå på naturleg vis.
Når det gjeld avgrensinga i loven med omsyn til at den skal gjelde for heile gruppa virveldyr og krepsdyr, kan komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, si seg einig i dette.
Men komiteen sin medlem frå Senterpartiet vil peike på at både etiske omsyn og nye formar for miljørisiko òg kan gjelde for andre områder, til dømes når det gjeld plantar og insekt. Det er grunn til å følgje utviklinga nøye og om naudsynt sikre at ikkje uheldige og utilsikta forhold kan oppstå og utvikla seg.
Når det gjeld metodeavgrensingar, er komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, samd med departementet i at det ikkje er etiske problem ved å kopiera dei metodane og teknikkane som naturen sjølv nyttar. Skiljet bør derfor gå ved dei prosessane som berre kan førekomma på kunstig vis, slik departementet òg ser det. I praksis tyder det at lovforslaget omfattar kloning ved bruk av kjernetransplantasjon (somatisk kloning) og tilsvarande teknikkar der resultatet (klonen) ikkje kan oppstå på naturleg vis.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet Sosialistisk Venstreparti, og Kristeleg Folkeparti, meiner at det ikkje kan innførast eit importforbod mot klona forsøksdyr mv. i biologisk og medisinsk grunnforsking og mot produkt/materiale frå klona dyr som er viktige for human- og veterinærmedisinen. Dette fleirtalet meiner vidare at eit eventuelt forbod bør spegle dei områda der det ikkje vert opna for dispensasjon, dvs. produksjonsdyr, kjæledyr m.m.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner at eit lovforbod mot kloning av dyr i Noreg òg tilseier eit lovforbod mot import av klona dyr og materiale/produkt av klona dyr. Dette må følgje både som ein etisk og praktisk konsekvens av eit norsk lovforbod mot kloning og sånn sett være mogleg å forsvara i samanheng med internasjonale avtalar.
Det blir gjort greie for kommentarar frå høyringsinstansane om eventuell annan lovheimel for ei regulering av kloning av dyr.
Departementet uttaler at eit forbod i dyrevernlova mot kloning av dyr når kloning ikkje inneber ulempe for dyra, vil få følgjer for formålsparagrafen i denne lova og innebere ei komplisering av dette lovverket. Departementet meiner at desse komplikasjonane er større enn dei ei utviding av genteknologilova vil innebere.
Det blir uttala at genteknologilova er ei av få lover i dag som stiller krav om etiske vurderingar i samband med godkjenning av verksemda, og at denne lova dermed kan fungere som eit nødvendig rammeverk for føresegner om kloning av dyr. Det blir peika på at sjølv om kloningsteknikkar ikkje fører til genmodifisering, som er verkeområdet til genteknologilova, er teknikken ei form for genteknologi. Etter departementet si meining kan det følgjeleg vere formålstenleg å regulere kloning i genteknologilova. Departementet meiner det er mest formålstenleg at nye område innan genteknologisk verksemd med plantar, dyr og mikroorganismar som ein vil regulere, vert lagde inn under genteknologilova framfor å ha eit oppsplitta lovverk med mange særlover på genteknologiområdet. Departementet føreslår difor å utvide verkeområdet for genteknologilova til å omfatte kloning av dyr.
Departementet føreslår vidare å etablere ei overgangsordning for laboratorium der ein er i gang med forskingsaktivitetar som vil komme inn under lova, slik at desse prosjekta ikkje treng stansast mens søknader blir behandla.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, er einig med Regjeringa i at kloning av dyr skal innlemmast i genteknologilova. Dette verkar å vere riktig. Sjølv om kloningsteknikkar ikkje fører til genmodifisering som er genteknologilovens virkeområde, er teknikken ein form for genteknologi.
Fleirtalet er òg einig med Regjeringa i at det er formålstenleg at nye område innan genteknologisk verksemd med plantar, dyr og mikroorganismar som ein vil regulera, vert lagt inn under genteknologilova.