1.1 Samandrag

I proposisjonen legg Helsedepartementet fram forslag til endring i lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) med generelt forbod mot somatisk kloning av virveldyr og krepsdyr. Forslaget omfattar totalt forbod mot kloning av primatar, men gjev høve til å søkje om dispensasjon frå eit generelt forbod mot kloning av andre virveldyr og krepsdyr. Dispensasjon skal berre kunne gjevast for biologisk og medisinsk grunnforsking og for medisinsk verksemd når formålet med slik verksemd er å komme fram til nye behandlingsmåtar og førebyggjande tiltak for menneske og dyr, og der det er ein rimeleg balanse mellom dyreetiske omsyn og forventa nytte.

Som bakgrunn for lovforslaget vert det m.a. vist til at Stortinget 7. mars 1997 gjorde følgjande vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av genteknologiloven som innebærer at forsøk med kloning av dyr og høyerestående organismer blir forbudt."

Det blir vidare vist til at under ein stortingsdebatt 21. mars 1997 tok talarar frå fleire parti til orde for at dispensasjon for kloning av dyr i enkelttilfelle burde kunne vurderast i samband med utforminga av eit regelverk på dette området.

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, frå Kristeleg Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og frå Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, vil minna om at Stortinget 7. mars 1997 gjorde fylgjande vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av genteknologiloven som innebærer at forsøk med kloning av dyr og høyerestående organismer blir forbudt."

Bakgrunnen for Stortingets ynske om eit forbod var i første rekke frykt for at kloningsteknikken som var brukt for å framstille Dolly òg kunne brukast til å klone menneske.

Sosial- og helsedepartementet fremma 30. mai 1997 forbod mot framstilling av arvemessig like individ i Ot.prp. nr. 81 (1996-1997) Om lov om endring av lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Forslaget vart ikkje behandla i den stortingssesjonen, og ein ny proposisjon vart fremma hausten 1997 som Ot.prp. nr. 21 (1997-1998). Lovforslaget vart vedteke i Odelstinget 23. februar 1998.

Fleirtalet minnar vidare om at Miljøverndepartementet følgde opp saka ut i frå det som var sagt i Stortinget når det gjaldt andre organismar enn menneske, og sendte 9. februar 1999 ut eit høyringsbrev med forslag til lovforbod mot kloning av dyr ved endring i genteknologiloven. Saka vart sendt til 68 høyringsinstansar. Etter høyringa vart saka ført over til dåverande Sosial- og helsedepartementet då forslaget først og fremst omhandla helsesektoren.

Fleirtalet vil peike på at Europarådet har vedteke ein protokoll til Konvensjon om menneskerettar og biomedisin som gjev forbod mot reproduktiv kloning av menneske. FN har både ved generalforsamlinga hausten 2002 og 2003 behandla ei fråsegn om ein internasjonal konvensjon som gjev forbod mot reproduktiv kloning av menneske. Mykje tydar på at den endelege førehavinga av denne fråsegna er skjøve fram i tid til den 60. generalforsamlinga i FN.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, og fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet på bakgrunn av Miljøverndepartementets høringsnotatet om forbud mot kloning av dyr har funnet at et totalforbud mot kloning av dyr ikke vil være forenlig med den medisinske forsknings praksis og utvikling av de muligheter som ligger i forskningsbasert kloning av dyr. Dette flertallet har merket seg at Regjeringen på denne bakgrunn åpner for omfattende unntak for på den måten gjøre eksiterende og fremtidig forsk­ning basert på kloning av dyr mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glad for Regjeringens realisme i denne forbindelse og deler i stor utstrekning Regjeringens syn med hensyn til hvilken type forskning og medisinsk virksomhet det skal gis tillatelse til, og hvilke premisser dette skal basere seg på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet finner det imidlertid urimelig at denne virksomheten i utgangspunktet skal reguleres gjennom en forbudslov da den ønskede effekt kan oppnås gjennom en lov som regulerer hvordan og på hvilke premisser kloning av dyr kan skje i forskningsøyemed eller i medisinsk virksomhet. Disse medlemmer velger derfor å fremme forslag til lovendring som aktivt regulerer kloning av dyr på de samme premisser som den foreslåtte dispensasjonsmuligheten åpner for. Disse medlemmer vil på bakgrunn av det overstående stemme subsidiært for Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, viser til at Regjeringen også i denne proposisjonen fortsetter bestrebelsene på å etablere verdens strengeste lovverk for alt som har å gjøre med genetikk og bioteknologi, uten å dokumentere at Norge har behov for strengere lover enn andre land, og uten å kunne påberope seg et verdigrunnlag som det ikke er bred enighet om i Norge. Disse medlemmer viser til at til tross for at proposisjonen på en prisverdig måte omtaler mulig forsk­ningsmessig og praktisk medisinsk fremgang av muligheter for å kunne klone dyr, ender Regjeringen med en forbudslov som dens virkemiddel der forsk­ningsfremgang og fremgang i pasientbehandling eventuelt må komme som konsekvens av at man under restriktive betingelser kan tillate visse unntak fra forbudslinjen.

Disse medlemmer mener at Stortinget må vurdere om landet er tjent med en lovgivning på dette felt der det er primære forbud mot virksomhet som kan hjelpe syke mennesker, og der det er opp til den til enhver tid sittende regjering å tillate eller avslå unntak fra forbudene. Et hovedprinsipp i denne lovgivningstypen burde etter disse medlemmers mening være at en ikke lager forbudslover på områder der det kan oppnås å redde menneskeliv. Kontroll med forskningen mener disse medlemmer burde være tilstrekkelig gjennom de forskningsetiske komiteer som er oppnevnt.

I forhold til Regjeringens opprinnelige planer slik det fremkom i høringsutkastet, har Regjeringen i proposisjonen etter meget sterkt påtrykk fra nær sagt alle høringsinstansene prisverdig gjort retrett og vil nå tillate kloning av virveldyr. Disse medlemmer er imidlertid fortsatt ikke fornøyd med at loven blir forbudslov hvor det kun gis adgang til dispensasjon for kloning av virveldyr.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens lovframlegg med utgangspunkt i at generell kloning av dyr vil være forbudt, og at tillatelse til forskning først vil kunne gis etter søknad og dispensasjon med utgangspunkt i strenge faglige kriterier som skal forelegges adekvate fagmiljøer til vurdering, så som de forskningsetiske komiteene og Bioteknologinemnda. Disse medlemmer setter som en forutsetning at dyrehelsen er et sentralt punkt i vurderingen av hvorvidt forsøkene vil kunne gjennomføres, og at forsøkene ikke gjennomføres på en måte som kommer i konflikt med alminnelig aksepterte etiske prinsipper for bruk av dyr i forsøk.

Disse medlemmer vil påpeke at ulike forsøk som hver for seg ikke påfører dyrene lidelse, likevel kan ha etiske sider knyttet til konsekvensen av forskningen når metodene som tas i bruk, seinere tenkes anvendt enten til dyreavl eller til medisinsk behandling av mennesker. Disse medlemmer forutsetter at metoder som i utgangspunktet er å anse som etisk uakseptable dersom de tas i bruk ved seinere dyreavl eller ved medisinsk behandling av mennesker, heller ikke tas i bruk som forskning, med bakgrunn i at forskningen i så fall må antas ikke å ha noen anvendt nytteverdi.