7. Enkelte overordnede spørsmål vedrørende ny lov om voldgift
- 7.1 Revisjon av reglene om voldgift, egen lov
- 7.2 Regulering av henholdsvis nasjonale og internasjonale tvister
- 7.3 Bør UNCITRALs modellov legges til grunn for ny lov om voldgift? Lovteknisk løsning
- 7.4 Forholdet til internasjonale konvensjoner
Gjeldende regler om voldgift i tvistemålsloven kapittel 32 har i det vesentlige vært uforandret siden loven trådte i kraft i 1927. De er samlet sett relativt knappe, og en rekke spørsmål er ikke regulert i tvistemålsloven.
I mandatet ble utvalget bedt om å vurdere om det er ønskelig med en revisjon av voldgiftsreglene. Utvalget har konkludert med at det er et klart behov for revisjon av dagens regler, og foreslår at reglene om voldgift tas inn i en egen lov om voldgift, som i offisiell kortform betegnes voldgiftsloven.
Høringsinstansene er i hovedsak ubetinget positive til forslaget om revisjon og en egen lov om voldgift.
Departementet er enig i utvalgets vurderinger og konklusjon om at det er behov for en revisjon av voldgiftsreglene, og at voldgiftsbestemmelsene bør reguleres i en egen lov. Departementet legger til grunn at voldgift også i fremtiden vil være en sentral alternativ tvisteløsningsform. Departementet anser det da viktig å få etablert et regelverk som tilfredsstiller kravene til en moderne voldgiftsregulering, som er lett tilgjengelig og som ivaretar brukernes behov for forutberegnelighet.
Voldgiftsreglene i tvistemålsloven får bare anvendelse på norske voldgiftsavtaler og norske voldgiftsdommer.
Utvalget konkluderer med at det bør være én voldgiftslov som gjelder for både nasjonale og internasjonale tvister.
Det juridiske fakultet i Oslo er den eneste høringsinstansen som spesielt kommenterer forslaget, og støtter Tvistemålsutvalgets konklusjon.
Departementet går, i likhet med Tvistemålsutvalget, inn for at det gis én voldgiftslov som gjelder for både nasjonale og internasjonale tvister. Departementet kan ikke se noen avgjørende grunner for at nasjonale tvister generelt skal ha en annen eller strammere regulering enn internasjonale tvister. Av betydning for brukerne er et godt rammeverk som sikrer en effektiv prosess etter regler som er tilpasset partenes behov. Dette gjelder i utgangspunktet for både nasjonale og internasjonale tvister.
Utvalget drøfter hvorvidt UNCITRALs modellov med eventuelle justeringer, skal legges til grunn for revisjonen av voldgiftslovgivningen i Norge, og konkluderer med at de beste grunner taler for at modelloven legges til grunn for en ny voldgiftslov.
Det er ingen høringsinstanser som uttaler seg negativt til forslaget.
Departementet går inn for at ny lov om voldgift baseres på modelloven. Departementet mener det er naturlig å ta utgangspunkt i FNs resolusjon som anbefaler statene å ta modelloven i betraktning ved utarbeidelsen av nasjonal lovgivning knyttet til internasjonal voldgift. Det er etter departementets syn i seg selv verdifullt at Norge bidrar til å oppfylle hensikten med modelloven - å oppnå størst mulig rettsenhet på området for internasjonal voldgift.
Voldgiftsreglene bør være tilpasset de viktigste konvensjoner om internasjonal voldgift. Dette gjelder særlig for de konvensjoner som Norge har tiltrådt. De aktuelle konvensjoner omhandler bare internasjonale tvister. På bakgrunn av fordelene med størst mulig grad av sammenfallende regulering for både nasjonale og internasjonale tvister, vil konvensjonenes løsninger også påvirke utformingen av bestemmelser som anvendes på nasjonale tvister.
Når det gjelder det nærmere innholdet av New York-konvensjonen, Genèvekonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), Washington-konvensjonen, vises det til kapittel 8 i proposisjonen.