Tvistemålsloven regulerer spørsmålet om verneting i de tilfeller de alminnelige domstoler skal utføre oppgaver eller treffe avgjørelser i forbindelse med en voldgiftsbehandling. Utgangspunktet er at behandlingen skal skje ved den tingrett som partene har avtalt. I mangel av slik avtale skal det være den tingrett hvor søksmål ellers kunne vært reist. Dersom ingen domstol har myndighet etter de to nevnte alternativer, kan saken fremmes for Oslo tingrett.

Utvalget foreslår at kompetent domstol er den domstol som tvisten kunne ha vært brakt inn for dersom det ikke forelå voldgiftsavtale. Utvalget foreslår generelle saksbehandlingsregler, som må suppleres med spesielle bestemmelser i voldgiftsloven.

Departementet er enig med høringsinstansene i at loven må ha en bestemmelse om hvilken domstol som er kompetent, dersom tvisten, hvis det ikke var avtalt voldgift, ikke kan behandles av norske domstoler. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen i tvistemålsloven videreføres i den nye loven. Departementet er for øvrig enig med utvalget i at oppgavene som er tillagt de alminnelige domstoler fortsatt skal legges til tingretten i første instans. Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag for så vidt gjelder saksbehandlingsreglene. Departementet foreslår videre at det skal betales rettsgebyr for domstolenes behandling av saker i forbindelse med voldgiftsbehandlingen.