15.1 Det rettslige avgjørelsesgrunnlaget

Tvistemålsloven har ingen bestemmelser om hvilket rettslig avgjørelsesgrunnlag voldgiftsretten skal legge til grunn for å løse tvisten. Den rådende oppfatning er at voldgiftsretten skal dømme etter gjeldende rett dersom partene ikke har avtalt noe annet.

Utvalget foreslår å videreføre det anerkjente utgangspunktet om at partene kan avtale hvilken materiell rett tvisten skal løses etter.

Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets vurderinger og forslag. Partenes mulighet til å velge hvilken materiell rett voldgiftsretten skal bygge på, er et viktig prinsipp i voldgiftsinstituttet. Den valgfrihet partene her nyter, kan være en av hovedgrunnene til at de velger voldgift for å løse tvisten. Departementet er enig med utvalget i at voldgiftsretten, dersom partene ikke har avtalt noe annet, skal anvende de regler som følger av norske lovvalgsregler.

15.2 Oppdeling av pådømmelsen

Å dele forhandlingene og avsi deldom er i noen saker naturlig og hensiktsmessig. Etter gjeldende rett er det usikkert om voldgiftsretten kan dele forhandlingene og avsi deldom. Spørsmålet er ikke regulert i tvistemålsloven.

Utvalget foreslår en egen bestemmelse om dette, og departementet slutter seg til utvalgets forslag.

15.3 Frist for avsigelse av voldgiftsavgjørelse

Tvistemålsloven oppstiller ingen frist for når voldgiftsretten skal ha avgjort tvisten, og utvalget mener det i ny voldgiftslov ikke er grunnlag for å oppstille en slik frist.

Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger. Bruker voldgiftsretten for lang tid på å avsi dommen, kan det føre til at partenes formål med å løse tvisten ved voldgift ikke blir oppnådd. Departementet antar imidlertid at det i praksis generelt ikke er slik at voldgiftsretten bruker unødig lang tid på avgjørelsen.

15.4 Avstemningsregler

Tvistemålsloven bestemmer at avgjørelser skal treffes av alle voldgiftsdommere i fellesskap og at det gjelder et flertallsprinsipp. Er det ikke mulig å oppnå et flertall, trer voldgiftsavtalen ut av kraft med mindre partene har avtalt noe annet.

Utvalget foreslår en egen bestemmelse om avstemningsregler, og departementet slutter seg til utvalgets forslag. Det er behov for avstemningsregler som sikrer at en voldgiftsdom blir avsagt når voldgiftsretten er satt med mer enn én dommer. Departementet er enig i at stemmen til voldgiftsrettens leder som hovedregel bør være avgjørende når det ikke er mulig å oppnå et flertall. For det tilfelle at en eller flere av voldgiftsdommerne nekter å delta i avstemningen, foreslår departementet at et flertall av dommerne likevel kan avgjøre tvisten. Reglene sikrer at det blir truffet en avgjørelse i saken. Departementet er videre enig i at det bør gjelde en særregel når voldgiftsretten stemmer over pengebeløp eller andre størrelser.

15.5 Forlik

Etter tvistemålsloven har i utgangspunktet et forlik inngått for voldgiftsretten samme rettsvirkning som en rettskraftig dom.

Utvalget mener at voldgiftsreglene ikke bør være til hinder for å løse tvisten ved forlik. Av den grunn foreslår utvalget at et forlik skal ha samme virkning som en voldgiftsdom ved at det stadfestes av voldgiftsretten.

Departementet er i det vesentlige enig i utvalgets vurderinger, men foreslår at voldgiftsretten skal kunne motsette seg å stadfeste et forlik. Bestemmelsen blir da i samsvar med modelloven. Når et forlik blir stadfestet i voldgiftsdom, blir det rettskraftig og tvangskraftig som en ordinær voldgiftsdom.

15.6 Voldgiftsdommens form og innhold

Det følger forutsetningsvis av tvistemålsloven at voldgiftsdommen skal være skriftlig. Voldgiftsdommen skal begrunne dommen dersom ikke partene har frafalt det.

Utvalget foreslår en egen bestemmelse om voldgiftsdommens form og innhold som departementet slutter seg til. Departementet er enig i at dissenser skal opplyses mv. slik utvalget foreslår.

15.7 Retting, tolking og tilleggsdom

Voldgiftsretten har etter gjeldende rett adgang til å rette voldgiftsdommer. Dersom noe som skulle ha vært med i dommen, ikke er tatt med, kan retten avsi tilleggsdom etter de samme regler som gjelder for retting. En part har ikke rett til å kreve at voldgiftsretten uttaler seg om forståelsen av dommen eller deler av den.

I likhet med utvalget foreslår departementet at voldgiftsretten skal ha adgang til å rette en voldgiftsavgjørelse. Denne adgangen gjelder imidlertid bare for skrivefeil, regnefeil eller andre åpenbare feil. Voldgiftsretten skal også under nærmere vilkår ha adgang til å avsi tilleggsdom. Departementet har i likhet med utvalget kommet til at voldgiftsretten ikke bør ha adgang til å gi en uttalelse om dommen etter at den er avsagt. Hensynet til forutberegnelighet og effektivitet taler mot en adgang til å begjære tolkningsuttalelser fra voldgiftsretten.

15.8 Saksomkostninger og sikkerhetsstillelse

I tvistemålsloven er det ikke gitt regler for saksomkostninger i voldgiftssaker. Det er antatt at voldgiftsretten skal følge tvistemålslovens alminnelige regler om saksomkostinger så langt de passer.

Departementet er enig med utvalget i at det er naturlig å regulere omkostningsspørsmålet i voldgiftsloven. Departementet slutter seg til utvalgets forslag både for så vidt gjelder omkostninger til voldgiftsretten og fordelingen av disse, og adgangen til helt eller delvis å tilkjenne en part saksomkostninger fra motparten. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om adgangen for voldgiftsretten til å pålegge partene å stille sikkerhet for voldgiftsrettens omkostninger.

15.9 Innsending av voldgiftsdommen til tingrettene

Etter tvistemålsloven skal voldgiftsretten sende et underskrevet eksemplar av voldgiftsdommen til tingretten for å oppbevare den i rettens arkiv. Bakgrunnen for påbudet var å sikre en mulighet for å bringe avgjørelsens innhold på det rene ved en senere anledning.

Utvalget foreslår ikke å videreføre dagens ordning med å sende inn voldgiftsdommer til tingrettene.

I motsetning til utvalget er departementet innstilt på å opprettholde ordningen med at voldgiftsretten sender inn voldgiftsdommen til tingretten. Etter det departementet forstår, er det utvalgets erfaring at ordningen bare etterleves i begrenset grad. Når departementet likevel foreslår å videreføre ordningen, er det begrunnet i notoritetshensyn og et ønske om å kunne få oversikt over i hvilket omfang voldgift brukes som alternativ tvisteløsningsform.