13.1 Antall voldgiftsdommere

Det følger av tvistemålsloven at voldgiftsretten skal, hvis annet ikke er bestemt, settes med tre medlemmer. Utvalget foreslår å videreføre denne regelen.

Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger, og er enig i at voldgiftsretten, i mangel av avtale mellom partene, bør settes med tre dommere.

13.2 Oppnevning av voldgiftsretten

Oppnevning av voldgiftsretten er regulert i tvistemålsloven. Hver av partene skal velge en voldgiftsmann. Voldgiftsmennene velger deretter en tredje som formann. Dersom en part unnlater å velge en voldgiftsdommer, kan den andre parten og i tilfelle også voldgiftsmennene kreve at tingretten skal foreta valget.

Utvalget foreslår felles oppnevning av voldgiftsretten som hovedregel. Blir ikke partene enige om hvem som skal oppnevnes, foreslår utvalget at hver part skal oppnevne en voldgiftsdommer, og at disse så oppnevner den tredje som skal være voldgiftsrettens leder. Videre foreslås tidsfrister for slik oppnevning.

Det juridiske fakultet i Oslo har kritiske merknader til forslaget om felles oppnevning av voldgiftsretten.

Departementet er enig med utvalget i at felles oppnevning av voldgiftsretten bør være lovens hovedregel. En slik løsning harmonerer best med de hensyn voldgiftsinstituttet er forankret i, og kan føre til at dommerpanelet blir mer ubundet til partene og sikre større grad av upartiskhet. Departementet slutter seg også for øvrig til utvalgets forslag om oppnevningsprosedyre når partene ikke kommer til enighet og tingrettens bistand.

13.3 Krav til voldgiftsdommeres habilitet og egnethet

Tvistemålsloven oppstiller enkelte krav til hvem som kan være voldgiftsdommer. Loven utelukker umyndige og den som er fradømt stemmeretten fra å være voldgiftsdommer. Videre oppstiller loven krav til at dommeren er i stand til å utføre vervet som voldgiftsdommer på en betryggende måte og at vedkommende er habil. De krav til habilitet som følger av domstolloven gjelder også for voldgiftsdommere.

Utvalget foreslår at det stilles krav til voldgiftsdommeres upartiskhet og uavhengighet. Utvalget foreslår at kravene til upartiskhet og uavhengighet i sin helhet formuleres i voldgiftsloven, og at henvisningen til domstollovens habilitetsregler ikke videreføres. Utvalget foreslår videre at det oppstilles et generelt krav om at dommeren skal være kvalifisert for vervet.

Departementet er enig i at partene i utgangspunktet skal stå fritt til å avtale hvilke voldgiftsdommere som skal behandle saken. Sammenholdt med forslaget om felles oppnevning innebærer dette at partene i prinsippet kan bli enige om voldgiftsdommere som ellers ikke ville blitt ansett for å være upartiske eller uavhengige. Etter departementets vurdering bør det ikke legges skranker på denne avtalefriheten. Dersom partene ikke blir enige om en felles oppnevning av voldgiftsretten, må partene som et utgangpunkt oppnevne en voldgiftsdommer hver som igjen velger den tredje. Alternativt må oppnevningen overlates til tingretten. For disse tilfellene er departementet enig med utvalget i at det bør oppstilles fravikelige krav om at de oppnevnte voldgiftsdommerne må være upartiske og uavhengige. Departementet er også enig i at dette kravet bør fremgå av lovteksten. Departementet er enig med utvalget i at det oppstilles et generelt krav om at voldgiftsdommerne skal være kvalifisert for vervet. Et generelt kvalifikasjonskrav innbærer ingen begrensning i partenes adgang til å avtale hvilke kvalifikasjoner voldgiftsdommerne skal ha.

13.4 Innsigelsesgrunner mot en voldgiftsdommer, behandling av innsigelse og oppnevning av ny voldgiftsdommer

Tvistemålsloven har enkelte regler om innsigelser og behandling av en innsigelse mot en voldgiftsdommer. Loven har ingen regler om oppnevning av ny voldgiftsdommer i tilfelle vedkommende må fratre under voldgiftsbehandlingen.

Utvalget foreslår at behandlingen av innsigelser mot en voldgiftsdommer må forutsette protest fra en av partene. For å bidra til at forhold som kan danne grunnlag for protest kommer frem så tidlig som mulig, foreslår utvalget at det oppstilles en opplysningsplikt for den personen som er aktuell som voldgiftsdommer. Utvalget peker videre på at lovens fravikelige prosedyre bør være slik at den fremmer en effektiv voldgiftsbehandling. På denne bakgrunn foreslår utvalget regler om frister for å fremme innsigelser, og at innsigelsen skal gå tapt dersom den ikke gjøres gjeldende innen fristen. Utvalget foreslår videre regler om behandlingen av innsigelser, som skal ivareta hensynet til en effektiv voldgiftsbehandling og motvirke at protest mot voldgiftsdommere blir benyttet for å hindre eller trenere saken.

Utvalget foreslår at det gis regler om oppnevnelse av ny voldgiftsdommer når en dommer fratrer, uavhengig av fratredelsesgrunn. Utvalget peker på at en slik regel er avgjørende for et effektivt voldgiftsinstitutt. Utvalget foreslår at oppnevningen i mangel av annen avtale, bør skje på samme måte som oppnevnelsen av den dommeren som fratrådte.

Det fremkommer få synspunkter på disse forslagene i høringsrunden.

Departementet kan i hovedsak slutte seg til utvalgets forslag til regler om innsigelsesgrunner, behandling av innsigelser og oppnevnelse av ny voldgiftsdommer ved opphør av en voldgiftsdommers oppdrag. Departementet kan imidlertid ikke se noen avgjørende grunner for at tingrettens avgjørelse i saken, skal kunne påkjæres og foreslår dette.

13.5 Voldgiftsdommeres fratreden på grunn av manglende oppfyllelse av oppdraget

Etter tvistemålsloven kan hver av partene kreve at tingretten enten pålegger voldgiftsdommeren å fremme saken eller avsier kjennelse om at han skal fratre, dersom han unnlater å utføre sine oppgaver eller utfører dem på en slik måte at han utilbørlig forsinker voldgiftsbehandlingen.

Utvalget foreslår fravikelige regler som skal hindre at en voldgiftsdommer reduserer voldgiftsinstituttets effektivitet ved manglende oppfyllelse av sitt oppdrag. Utvalget foreslår at oppdraget i slike tilfeller opphører hvis voldgiftsdommeren trekker seg eller partene er enige om at oppdraget skal opphøre. Hvis oppdraget ikke opphører på en av de nevnte måtene, foreslår utvalget at partene kan overlate avgjørelsen til domstolen.

Departementet er enig med utvalget i at det er behov for deklaratoriske regler som skal sikre videre fremdrift i voldgiftsbehandlingen, dersom en voldgiftsdommer ikke kan eller vil oppfylle sitt oppdrag uten unødig opphold. Dette gjelder uavhengig av hva som er grunnen til at voldgiftsdommeren ikke utfører oppdraget.