10.1 Formkrav

Etter gjeldende rett må voldgiftsavtalen inngås skriftlig. Skriftlighetskravet er begrunnet både i notoritetshensyn og hensynet til klarhet, og for å sikre at valget av voldgift er gjennomtenkt av partene.

Tvistemålsutvalget drøfter om det bør kreves skriftlig avtale om voldgift, og foreslår at skriftlighetskravet ikke videreføres i ny lov, med unntak for avtaler om voldgift i forbrukerforhold. Tvistemålsutvalget foreslår å videreføre gjeldende regel om at parten blir bundet til voldgift dersom vedkommende har innlatt seg på forhandlinger for voldgiftsretten.

Flere høringsinstanser mener at det bør oppstilles formkrav til voldgiftsavtalen. Departementet foreslår at det ikke oppstilles formkrav i loven. Dette vil innebære en endring i forhold til gjeldende rett, men vil være i tråd med hovedregelen om at det ikke oppstilles formkrav for formuerettslige avtaler. De hensyn som begrunner et skriftlighetskrav slår ikke lenger til når kravet uansett ikke strekkes lenger enn til at selve voldgiftsklausulen må være nedfelt i et skriftlig dokument, uten krav om skriftlig vedtakelse.

10.2 Formkrav mv. ved avtaler i forbrukerforhold

Tvistemålsutvalget finner det klart at det i forhold til en forbruker er viktig å skape bevissthet og klarhet omkring det å inngå en voldgiftsavtale, og at dette tilsier at det fortsatt skal stilles krav til skriftlighet ved voldgiftsavtale i forbrukerforhold. Utvalget mener at skriftlighetskravet bør være strengere enn etter gjeldende rett, og foreslår at selve voldgiftsavtalen skal inntas i et eget dokument som skal signeres av partene. Utvalget foreslår videre at regelen om at partene blir bundet til voldgift ved å innlate seg på forhandlinger for voldgiftsretten, blir undergitt vesentlige begrensninger i forbrukerforhold. Tvistemålsutvalget foreslår at denne regelen ikke skal gjelde i forbrukerforhold, med mindre forbrukeren på forhånd er blitt gjort oppmerksom på at avtalen om voldgift ikke er bindende.

Det er ulike oppfatninger blant høringsinstansene om utvalgets forslag om formkrav i forbrukerforhold.

Departementet støtter utvalgets forslag om formkrav for forbrukeravtaler. De foreslåtte reglene innebærer samlet sett en god ivaretakelse av det særlige beskyttelsesbehov som foreligger i forbrukertvister.

10.3 Overdragelse av voldgiftsavtalen

Tvistemålsloven regulerer ikke spørsmålet om voldgiftsavtalen følger med ved overdragelsen av det rettsforhold voldgiftsavtalen er knyttet til. Rettsstillingen i dag er uklar. Spørsmålet er heller ikke regulert i modelloven.

Tvistemålsutvalget finner at spørsmålet er praktisk viktig og at det bør avklares i en ny lov. Etter utvalgets mening bør loven inneholde en uttrykkelig regel om at voldgiftsavtalen følger med ved overdragelsen av det rettsforhold som omfattes av voldgiftsavtalen.

Departementet er enig i utvalgets forslag om at voldgiftsavtalen følger med ved overdragelse av det rettsforhold som omfattes av voldgiftsavtalen, med mindre partene har avtalt noe annet. Det er departementets oppfatning at en lovfestet regel vil bidra til at partene blir oppmerksomme på problemstillingen og lettere vil se behovet for eventuelt å løse spørsmålet i voldgiftsavtalen. Hvis overdragelsen krever samtykke fra den annen part, vil denne dessuten kunne sette som vilkår for samtykket at voldgiftsavtalen ikke følger med.

10.4 Motkrav - objektiv kumulasjon

Dersom en part fremmer et krav mot en annen part, er det ikke upraktisk at den annen part også hevder å ha et krav som han ønsker å benytte til motregning. Hvis det er inngått en avtale om voldgift som omfatter bare det ene kravet, oppstår spørsmålet om voldgiftsretten kan prøve begge. Spørsmålet er ikke regulert i tvistemålsloven.

Utvalget konkluderer med at adgangen til å fremsette motkrav, enten til pådømmelse eller motregning, må være begrenset til motkrav som er omfattet av voldgiftsavtalen.

Departementet er enig i utvalgets konklusjon og viser til denne samt utvalgets drøftelse.

10.5 Saker med flere parter - forening av søksmål og subjektiv kumulasjon

Spørsmålene i forhold til voldgift er for det første om det skal være adgang til å forene saker til felles behandling eller subjektiv kumulasjon, når dette ikke er hjemlet i voldgiftsavtalen. For det annet er det spørsmål om hvordan voldgiftsretten skal etableres i de tilfeller avtalen hjemler forening eller subjektiv kumulasjon, og dette ikke er regulert i avtalen. Modelloven regulerer ikke spørsmålene. Spørsmålet er heller ikke regulert i tvistemålsloven.

Utvalgets konklusjon er at verken forening av søksmål eller subjektiv kumulasjon bør kunne skje, med mindre dette er hjemlet i voldgiftsavtalen mellom partene.

Departementet er enig med utvalget i at det ikke skal være adgang til å forene saker eller subjektiv kumulasjon uten at dette er hjemlet i partenes voldgiftsavtale. Departementet er videre enig i utvalgets vurderinger om hvordan voldgiftsretten skal etableres når det er mer enn to parter, og partene ikke har regulert dette i avtalen.

10.6 Adgang til å inngå voldgiftsavtale med forbehold om materiell overprøving ved ny voldgiftsrett

Tvistemålsloven inneholder en uttrykkelig regel om at partene kan avtale at voldgiftsdommen skal kunne bringes inn for en ny voldgiftsrett. Denne adgangen er i svært liten grad benyttet i praksis.

Departementet er enig med utvalget i at det ikke er nødvendig med en slik uttrykkelig lovbestemmelse.