Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg 4: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 12. februar 2004

Jeg viser til to brev fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 11. februar 2004, hvor det bes om min vurdering og lovteknisk gjennomgang av følgende forslag til nytt tredje ledd i konkurranseloven § 10:

"Bestemmelsene i første og annet ledd får ikke anvendelse på avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom produsenter eller produsentorganisasjoner i jordbruk, skogbruk eller fiske i tilknytning til:

  • a) salg eller levering av norske jordbruks-, skogbruks- eller fiskeriprodukter

  • b) innkjøp av innsatsfaktorer til produksjon av produkter som nevnte i bokast av.

"

Jeg vil først peke på noen forhold som gjør at forslaget ikke vil oppfylle formålet sitt - at dagens landbruks- og fiskeripolitikk skal kunne gjennomføres. Samtidig har forslaget uheldige konkurransemessige virkninger. Dernest vil jeg peke på noen tekniske svakheter ved forslaget.

Forslaget unntar samarbeid som rammes av § 10, og er tydelig inspirert av gjeldende lovs § 3-8. Forslaget innebærer imidlertid at unntaket utvides på flere måter. For det første gir ikke gjeldende lovs § 3-8 unntak for anbudssamarbeid, mens forslaget til nytt tredje ledd i § 10 er helt generelt, og således også omfatter denne typen ulovlig samarbeid. Videre er forbudet i forslag til ny konkurranselov mer omfattende enn etter gjeldende lov, Dermed vil også unntaket slik det er utformet, bli mer omfattende. Dette kan få alvorlige konsekvenser fordi forslaget til ny konkurranselov ikke inneholder noen adgang til å gripe inn i enkelttilfeller (tilsvarende § 3-10 i gjeldende lov). Produsenter og produsentorganisasjoner vil altså i ly av det foreslåtte unntaket kunne foreta skadelige konkurranseregulerende handlinger som ikke er forankret i landbruks- eller fiskeripolitikken, og som myndighetene ikke har hjemmel til å gripe inn mot. Ettersom forslaget er helt generelt utformet, vil dette også gjelde de aller mest alvorlige formene for konkurransebegrensende samarbeid, herunder priskarteller og markedsdeling. Dette vil i siste instans gå ut over forbrukerne.

På den annen side går unntaket for kort fordi det ikke inneholder unntak fra forbudet i § 11 om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling (misbruk av markedsmakt). Flere av tiltakene som norsk landbruks- og fiskeripolitikk forutsetter at markedsregulator kan gjennomføre, vil falle inn under forbudet. Det å holde varer borte fra markedet i den hensikt å øke markedsprisen vil for eksempel normalt være i strid med § 11, se opplistingen i paragrafens annet ledd bokstav b. Dermed vil ikke samvirkeorganisasjonene lenger kunne utføre viktige deler av den markedsregulering som er forutsatt i landbruks- og fiskeripolitikken uten å komme i konflikt med konkurranselovgivningen.

Dersom unntaket utvides til også å gjelde handlinger i strid med § 11, vil det føre til at produsenter og produsentorganisasjoner uhindret kan misbruke sin markedsmakt på områder og på måter som ikke er en del av landbruks- og fiskeripolitikken. Dette viser tydelig at det ikke er mulig å videreføre i den nye loven et unntak som bygger på helt andre forutsetninger med hensyn til lovens oppbygning av forbud og inngrepshjemler. Unntaket for landbruks- og fiskeriprodukter må tilpasses systemet i den nye loven.

Unntaket som foreslås videreført er etter min mening også for lite presist. Det gir for eksempel liten veiledning med hensyn til hvem som skal nyte godt av unntaket, hva som skal regnes som et landbruks-, skogbruks- eller fiskeriprodukt og hva det innebærer at produktet skal være norsk. Gjeldende unntak skriver seg fira 1960-tallet, og er utdatert i forhold til dagens virkelighet.

Unntaket som departementet har sendt på høring ivaretar fullt ut de landbruks- og fiskeripolitiske hensyn, uten at det har konkurransemessig uheldige sider. Høringsforslaget medfører at sektormyndighetene fastlegger det reelle omfanget og innholdet av unntaket gjennom de lover og forskrifter, samt avtaler mellom staten og næringsorganisasjoner, som til enhver tid er gjeldende. Atferd som ikke er regulert av sektormyndighetene omfattes av konkurranselovens bestemmelser på samme måte som for andre næringer og markedsaktører. Jeg gjør også oppmerksom på at utkastet til unntaksforskrift er utarbeidet i samarbeid med Landbruks- og Fiskeridepartementet.

Tilslutt vil jeg peke på noen rent tekniske svakheter ved forslaget:

  • Det er tilstrekkelig å gjøre unntak fra første ledd i § l0, "og annet" kan derfor strykes. Annet ledd fastslår bare virkningen av at et forhold kommer inn under første ledd.

  • Forslaget nevner bare "salg eller levering" og "innkjøp", mens § l0 ikke er begrenset til denne typer avtaler. Det kan derfor tenkes at det vil oppstå uklarhet med hensyn til unntakets rekkevidde ved leieforhold og lignende.

  • Under bokstav b) skal det stå "som nevnt i bokstav a".

  • Unntaket bør eventuelt tas inn som nytt fjerde ledd, slik at det ikke forrykker bestemmelsen unødvendig i forhold til EU/EØS-retten hvor hovedunntaket er i bestemmelsens tredje ledd.