Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Bente Gunn Håtuft, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at det fremmes forslag til egen lov om finansiell sikkerhetsstillelse for å gjennomføre EU-direktivet 2002/47/EF. Direktivets formål er å skape klare og forutberegnelige fellesskapsregler for enkelte kommersielle transaksjoner som er vanlige i de europeiske finansmarkedene. Komiteen har merket seg at departementet har valgt å gjennomføre forpliktelsene i direktivet som en egen spesiallov på samme vis som det legges opp til i Finland og Danmark, mens man i Sverige legger opp til endringer i flere eksisterende lover. Komiteen støtter departementets konklusjon, men vil påpeke at denne lovtekniske løsning kan skape uklarheter særlig dersom den velges i mange tilfelle.

Komiteen har merket seg at loven skal klargjøre en usikker rettstilstand uten at den nødvendigvis endrer gjeldende rett. Loven og den samordnede gjennomføringen av direktivet vil bidra til finansiell stabilitet i hele EØS-området, og bidra til et mer reelt indre marked. For norske finansinstitusjoner som inngår avtaler med utenlandske aktører fra land der panteinstituttet er komplisert pr. i dag og derfor ikke framstår som tilstrekkelig betryggende, vil direktivet bidra til å redusere risikoen og på sikt medføre reduserte finansieringskostnader for kundene. Bedre tilgang på risikokapital til næringslivet kan bli en følge av slik samordnet lovgivning. Komiteen støtter en slik intensjon.

Komiteen viser til at departementet i stor grad har valgt å legge direktivets minimumsregler til grunn for lovforslagets virkeområde, men at dette er fraveket bl.a. ved at en ikke foreslår å unnta egne aksjer fra de finansielle instrumenter som kan stilles som sikkerhet og som omfattes av loven. Komiteen har likeså merket seg at lovforslaget ikke legger opp til å begrense virksomhetsområdet til avtaler mellom finansielle foretak. Norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap som ikke er en finansiell institusjon skal omfattes når de driver en type virksomhet som medfører utstrakt bruk av finansielle sikkerhetsstillelse over landegrensene. Komiteen anser de valgte avgrensninger som hensiktsmessige.

Komiteen har merket seg de motstridende innspill som er kommet til departementet om hvorvidt juridiske og fysiske personer skal omfattes som avtalepartnere i annet omfang enn det som nå foreslås. Komiteen har særlig merket seg at et utvidet omfang - f.eks. ved at avtaler mellom to juridiske personer som begge er utenfor den finansielle sektor blir omfattet - vil kunne føre til en ytterligere svekkelse av rettighetene til de usikrede kreditorene. Det er opplyst i proposisjonen at Sverige, Danmark og Finland har valgt å foreslå en slik utvidelse av virkeområdet i forhold til direktivet. Komiteen viser til at forslag om en slik utvidelse ikke har vært til høring i Norge, og at departementet bl.a. av denne grunn ikke fremmer forslag om utvidelse nå. Komiteen vil imidlertid peke på betydningen av å ha sammenfallende regler med våre nærmeste naboland, og forventer at dette spørsmålet blir løpende vurdert av departementet.

Komiteen viser til at høringsuttalelsene til arbeidsgruppens utredning er bredt omtalt i proposisjonen, og at det ikke er kommet henvendelser til finanskomiteen under behandlingen. Komiteen har derfor ingen ytterligere merknader til lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på nyere medieoppslag om at pantsatte aksjer i Aker RGI Holding A/S er gjort stemmerettsløse uten at pantehaverne er gjort kjent med dette. Disse medlemmer mener dette eksempel avdekker et stort behov for å forbedre lovverket som sikrer interessene til minoritetseiere og mindre kreditorer i norsk næringsliv. Dersom slike forbedringer ikke foretas, vil tilgangen av kapital fra denne gruppen til næringslivet kunne bli sterkt redusert. Det vises i denne sammenheng til ny statistikk som viser at tallet på private aksjonærer på Oslo Børs er redusert med 30 000 siden 2001, og at det ved siste nyttår var knappe 350 000 privatpersoner som eide aksjer i norske børsnoterte selskaper. Disse medlemmer mener at nedgangen skyldes at det oppleves å være for stor økonomisk risiko ved å være en mindre aksjeeier på Oslo Børs. Disse medlemmer vil vise til at foreliggende forslag til lov om finansiell sikkerhetsstillelse tar sikte på å skape større trygghet og forutsigbarhet for enkelte aktører i finansbransjen som i antall er mer beskjedene enn den store gruppe som her er nevnt.

Disse medlemmer vil vise til svar fra Finansdepartementet datert 20. januar 2004 på spørsmål fra Senterpartiet som viser at vi pr. i dag trolig ikke har lovbestemmelser som hindrer at pantsatte eiendeler kan bli gjort verdiløse, og at departementet mener en slik lovregulering helst må skje i den alminnelige panterett. Disse medlemmer konstaterer at det er behov for en bred gjennomgang av regler vedrørende tvangsinnløsning med sikte på å bedre minoritetseiernes rettigheter. Likeså synes det å være behov for å sikre bedre gjennom lov at pantsetter ikke skal kunne forføye over et pantsatt objekt på en slik måte at panthavers interesser i panteobjektet blir forringet. Disse medlemmer mener det er et påtrengende behov for å få en rask oppstart av en lovgjennomgang på disse og andre områder for å gjøre det tryggere og mindre uforutsigbart å investere i aksjer. Disse medlemmer vil fremme forslag med denne hensikt.