1. Innledning
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til endringer i regnskapsloven til gjennomføring av EØS-regler på regnskapsområdet. Det er videre behov for å utvide en tidsbegrenset overgangsordning inntil den pågående evalueringen av regnskapsloven er fullført.
EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/EF om endringer i EUs regnskapsdirektiver pålegger medlemsstatene å tillate eller kreve regnskapsmessig verdivurdering av finansielle instrumenter til såkalt virkelig verdi. Virkelig verdi utgjør markedsverdien eller en kvalifisert tilnærming til en markedsverdi. EØS-reglene skal gjennomføres innen 1. januar 2004. Regjeringen foreslår at EØS-reglene gjennomføres med hovedprinsipper i regnskapsloven og detaljregler i forskrifter i medhold av regnskapsloven. Regjeringen foreslår å utnytte adgangen etter direktivet til å begrense anvendelsen av de nye regler til konsernregnskapet. Dette forslaget er en midlertidig løsning inntil Regnskapslovutvalgets utredning av selskapsrettslige konsekvenser i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven er behandlet.
EØS-regler som svarer til direktiv 89/666/EØF (ellevte selskapsrettsdirektiv) gjelder offentlighet for blant annet regnskapsdokumenter til filialer av utenlandske foretak. Reglene om offentlighet i regnskapsloven må justeres for å være fullt ut i samsvar med EØS-forpliktelsene etter direktivet. For det første krever direktivet at årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til selskaper som har filial i Norge, skal kreves offentliggjort i et sentralt register, i Norge vil det si Regnskapsregisteret. Det følger ikke et slikt krav av regnskapsloven. For det annet fastsetter direktivet at medlemsstatene ikke kan kreve at utenlandske selskaper som har filial i Norge skal offentliggjøre regnskapsdokumenter for filialens virksomhet. Det gjelder et begrenset unntak fra dette for filialer av selskaper hjemmehørende utenfor EØS. Etter regnskapsloven gjelder en slik plikt til å offentliggjøre regnskapsdokumenter for utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket. Regjeringen fremmer her forslag til lovendringer som skal sikre full gjennomføring av EØS-forpliktelsene etter direktivet.
Etter regnskapsloven §§ 5-17 og 5-18 er det plikt til å verdivurdere investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper samt deltakelse i felles kontrollert virksomhet etter den såkalte egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden vurderes investeringen til den regnskapspliktiges andel av egenkapitalen, og resultatandelen skal inntektsføres eller kostnadsføres. For felles kontrollert virksomhet er den beslektede bruttometoden et tillatt alternativ. Regnskapsføring etter bruttometoden tilsvarer egenkapitalmetoden, men innebærer en mer omfattende spesifisering. Etter innspill fra næringslivets organisasjoner, ble det ved lovendringer i 2000 og 2001 gjort frivillig å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet til og med regnskapsåret 2003. Investeringene kan i stedet vurderes etter den generelle vurderingsregelen for anleggsmidler (kostmetoden). Etter kostmetoden skal investeringer i selskapsandeler vurderes til anskaffelseskost og nedskrives ved verdifall som ikke ventes å være forbigående. Utbytte og andre utdelinger resultatføres. Regjeringen foreslår å forlenge overgangsordningen inntil den pågående evalueringen av regnskapsloven er ferdig behandlet. Det vises her til Regnskapslovutvalgets utredning i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven.
De enkelte forslag og deres begrunnelse er nærmere omtalt nedenfor og i proposisjonen. I proposisjonen er det bl.a. også gitt en nærmere beskrivelse av gjeldende norsk rett, EØS-rett, Regnskapslovutvalgets delutredning, bakgrunnen for de enkelte forslag og høringsinstansenes merknader. I tillegg inneholder proposisjonens kapittel 7 merknader til de enkelte bestemmelser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til sine merknader nedenfor under de enkelte punkter.