Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, datert 28. november 2003
Det vises til brev datert 24. november 2003.
I AADs budsjettproposisjon i St.prp. nr. 1 på side 27 om Statskonsult står det "Omstillingen av offentlig sektor stiller store krav til det forvaltningspolitiske støtteapparatet. For å sette dette i stand til å møte utfordringene, vil regjeringen iverksette flere tiltak. Kritisk analyse og dokumentasjon av statlig ressursbruk er viktige oppgaver som bør styrkes. Regjeringen tar derfor sikte på å etablere en avhengig enhet som skal arbeide med disse spørsmål."
Er dette den enheten som det fra NTLs side vises til i innlegg DN 6.11.03 som omtalt i et internt AAS notat fra 16.07.03 som ikke skal starte opp før etter 1.7.04 fordi en vil unngå problemstillinger knyttet til ansatte i Statskonsult?
Kan AAD redegjøre nærmere for de interne vurderinger som foreligger om denne uavhengige enheten samt begrunne hvorfor ikke Statskonsult kan fylle disse funksjonene i dag eller utvikles til å fylle disse funksjonene?
Dersom AAD i svar 2 legger til grunn at Statskonsult ikke kan fylle funksjonene til den nevnte uavhengige enheten som omtalt på side 27 i AADs budsjettproposisjon, hvorfor kan man ikke behandle opprettelsen av denne før man er helt ferdig med omdanning av Statskonsult fra Direktoratet til aksjeselskap?
Vi finner grunn til å understreke at regjeringen tar sikte på å etablere en enhet for dokumentasjon og kritisk analyse, og at det på nåværende tidspunkt således ikke er tatt endelig stilling til opprettelsen av virksomheten. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har, i samarbeid med andre berørte departementer, startet arbeidet med å utarbeide et endelig beslutningsgrunnlag. I dette beslutningsgrunnlaget skal det gjennomføres en nærmere kartlegging av behovet for en slik enhet og en konkret beskrivelse og vurdering av roller, oppgaver og organisatoriske forhold rundt en slik eventuell enhet. Dette arbeidet vil ikke være sluttført før nærmere sommeren 2004 og den formelle etablering av en enhet vil eventuelt tidligst kunne skje fra 1.1.2005.
Flere forhold vil eventuelt skille en slik enhet for dokumentasjon og kritisk analyse fra dagens Statskonsult og Statskonsult as. AAD har som utgangspunkt at en slik eventuell enhet skal være rammefinansiert og ikke helt eller delvis være basert på oppdragsfinansiering fra AAD eller andre departementer. Videre er det et utgangspunkt at en slik enhet skal ha en faglig uavhengighet i forhold til departementene. Det innebærer at den ikke skal kunne instrueres i faglige spørsmål, slik et direktorat kan, og hvor statsråden står politisk ansvarlig for alle forhold ved virksomheten. AAD har videre som utgangspunkt at en slik eventuell enhet skal ha en svært begrenset størrelse mht antall årsverk.
Henning Jakhelln har 12.11.03 laget en juridisk betenkning i saken på oppdrag fra tjenestemannsorganisasjonene som vi antar AAD er kjent med. I denne svarer han på spørsmål om de ansatte i Statskonsult har rett til å henholde seg til staten som sin arbeidsgiver, og således kan reservere seg mot at de får aksjeselskapet som deres nye arbeidsgiver. Han konkluderer med at de ansatte må være berettigede til å velge å henholde seg til staten som deres arbeidsgiver. Vi ber departementets juridiske vurdering av det som framkommer i Jakhellns betenkning.
Departementet legger opp til at hele Statskonsult omdannes til et aksjeselskap, og at omstillingen av Statskonsult skal skje etter at selskapet er etablert. Det er tatt høyde for dette i det økonomiske opplegget som er foreslått i St.prp. nr. 1. Når de gjelder de ansattes rettigheter er det lagt opp til at fortrinnsrett til annen statsstilling og rett til ventelønn videreføres for en overgangsperiode på tre år, jf. Ot.prp. nr. 5 (2003-04) Forslag til midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS.
Omdanning av forvaltningsorganet Statskonsult til aksjeselskap innebærer en virksomhetsoverdragelse. Hovedregelen i norsk rett er at arbeidstakere ved en virksomhetsoverdragelse i alminnelighet ikke har rett til å opprettholde arbeidsforholdet hos den opprinnelige arbeidsgiver, med mindre det foreligger særlige forhold.
Tidligere har det vært lagt til grunn at statlige arbeidstakere har en rett, men ingen plikt til å følge virksomheten ut av statsforvaltningen, når deres arbeid faller bort, jf. forvaltningspraksis. Denne praksis har hittil vært lagt til grunn i de tilfeller deler av den statlige virksomhet har bestått. I foreliggende sak er det på det rene at hele virksomheten skal overføres til aksjeselskapet. Det er mao. ikke lenger noen statlig virksomhet eller arbeidsgiver å forholde seg til. Konsekvensen blir, da arbeidet i staten er bortfalt, at en eventuell reservasjon vil medføre oppsigelse, med oppsigelsestid på vanlige vilkår. Arbeidstaker vil få fortrinnsrett til annen statsstilling i ett år, men ikke rett til ventelønn, fordi vedkommende arbeidstaker da vil ha avslått tilbud om "annet høvelig arbeid" i aksjeselskapet, jf. tjenestemannsloven § 13 nr. 6 og forskriftenes § 12. Staten vil måtte dekke eventuelle utgifter til lønn i oppsigelsestiden.
Det er derfor departementets vurdering at de ansatte vil være bedre sikret ved å følge med over i aksjeselskapet, der rettigheter til fortrinnsrett og ventelønn er foreslått sikret i en treårsperiode i egen særlov.