Vedlegg 8: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 9. desember 2003
Jeg viser til kommunalkomiteens høring i går og den anmodning som der kom. Jeg uttalte bl.a.:
"Når det gjelder hvorvidt de ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult har rett og plikt til å følge med over til aksjeselskapet, har det ikke i konklusjonene vært noen uenighet mellom Lovavdelingen og AAD. Jeg legger til grunn at de ansatte har rett til å følge sin egen jobb over til selskapet, men at de ikke har plikt.
Ansatte som velger å bli igjen i forvaltningsorganet Statskonsult, vil bli oppsagt ettersom arbeidet faller bort.
Ved slike oppsigelser skal en statlig arbeidsgiver vurdere om det finnes en passende stilling til vedkommende i virksomheten før oppsigelse foretas. Virksomheten, forvaltningsorganet Statskonsult, eksisterer imidlertid ikke etter omdanningstidspunktet, slik at dette ikke er aktuelt.
De oppsagte vil få full lønn i oppsigelsestiden, og vil ikke ha arbeidsplikt etter omdanningstidspunktet.
Tjenestemenn i staten som sies opp pga at deres arbeid har falt bort, vil ha ekstern fortrinnsrett i staten, og ventelønnsrettigheter i samsvar med tjenestemannslovens bestemmelser.
Det er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for å få ventelønn. I vår sammenheng er det vilkåret om at det må være vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid som har blitt viet størst oppmerksomhet. Lovavdelingen har ikke uttalt seg om dette spørsmålet.
Jeg vil presisere at det er Aetat, som etter individuell søknad fra den enkelte, avgjør om vedkommende skal tilstås ventelønn. Det er derfor verken mulig eller riktig av meg, å avgjøre søknader på forhånd, på vegne av Aetat. Tvert i mot, vil jeg presisere overfor etaten at den skal vurdere dette individuelt. Jeg synes imidlertid at det er riktig å gi de som eventuelt søker om ventelønn, en mulighet til en realistisk oppfatning av sin egen situasjon.
Alle ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult vil få tilbud om jobb i selskapet. Etter min oppfatning vil det å følge sin egen jobb over i et statseid aksjeselskap, normalt være høvelig arbeid i tjenestemannslovens forstand. Det er dette vi har gitt uttrykk for i odelstingsproposisjonen. Aetat skal imidlertid, som sagt, foreta en individuell vurdering av hver søknad."
Jeg viser videre til brev av 08.12.03 fra Kommunalkomiteen, hvor det stilles ytterligere spørsmål vedrørende Ot.prp. nr. 5 (2003-2004).
Komiteen viser til at jeg under høringen 08.12.03 skal ha lagt en annen fortolkning av følgende setning i nevnte proposisjon til grunn: "Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om høvelig arbeid."
Ved en rekke tidligere lover om videreføring av ventelønn og fortrinnsrett ved utskilling av statlig virksomhet, er lovtekst med samme materielle innhold benyttet. Det vises bl.a. til Ot.prp. nr. 93 2000-2001) om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap (regjeringen Stoltenberg), hvor det fremkommer følgende i pkt 3, første avsnitt:
"De arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om arbeid i statsaksjeselskapet, kommer i en spesiell situasjon. Hvorvidt de kan sies opp må vurderes etter tjml. §§ 9 og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle utløse fortrinnsrett til ny statsstilling i inntil ett år, jf. tjml. § 13. Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet arbeid."
Tilsvarende ordlyd ble brukt i følgende Ot.prp:
Ot.prp. nr. 83 (1998-1999) vedr. Entra Eiendom AS
Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) vedr. AFI AS
Ot.prp. nr. 8 (20002-2003) vedr. Mesta AS
Ot.prp. nr. 14 (2002-2003) vedr. Avinor AS
Etter det jeg vet har ikke Stortinget hatt innsigelser til denne omtalen tidligere.
Det som ikke er beskrevet, verken i Ot.prp. nr. 5, eller tidligere vedtatte lover om dette, er den saksbehandlingsprosedyre som finner sted ved søknad om ventelønn. Så vidt jeg vet har Stortinget heller ikke hatt merknader til dette.
Da formuleringen det er tale om har vært brukt av flere regjeringer i ulike lovforslag over en lang tidsperiode, skal jeg avstå fra å anta noe om hvilken begrunnelse som er gitt for formuleringen i tidligere saker. Slik den er inntatt i Ot.prp. nr. 5, gir den min beste bedømmelse av konsekvensene etter fullført saksbehandling ved å takke nei til ny jobb i aksjeselskapet. Den er ikke ment å gi uttrykk for at den som eventuelt takker nei til ny jobb i aksjeselskapet, ikke skal få sin søknad behandlet individuelt.
Jeg vil ut fra dette presisere at jeg ikke legger til grunn noen annen forståelse enn det proposisjonen hele tiden har gitt uttrykk for, men at dette på en forhåpentligvis klargjørende måte nå er blitt utdypet.
Når det gjelder Utredningsinstruksen, viser jeg til at denne er en del av regjeringens interne bestemmelser. Jeg kan imidlertid, uavhengig av dette, opplyse følgende om behandlingen av saken:
Når det gjelder spørsmålet om tilknytningsform som er til behandling i Familie-, Kultur- og Administrasjonskomiteen, ble ulike modeller presisert i notatet "Det forvaltningspolitiske støtteapparatet". Notatet ble sendt på foreleggelse til departementene. En arbeidsgruppe mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og de omstillingstillitsvalgte i hovedsammenslutningene, har drøftet ulike modeller, herunder aksjeselskapsformen. De omstillingstillitsvalgte har så igjen hatt møter med de lokale tillitsvalgte i Statskonsult. Spørsmålet om fortrinnsrett og ventelønn ble ikke eksplisitt tatt opp i denne prosessen, da det under ulike regjeringer gjennom en årrekke har etablert seg en praksis med å lage midlertidige lover som sikrer ansatte som følger med over i statlig eide aksjeselskap, fortrinnsrett og ventelønnsrettigheter for en periode etter tjenestemannsloven.
Når det gjelder spørsmålet om høring forut for fremleggelsen av Ot.prp. nr. 5, midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for de ansatte i Statskonsult, finner jeg det riktig å presisere hva proposisjonen dreier seg om, nemlig å gi rettigheter til de ansatte i Statskonsult AS, rettigheter de ellers ikke ville ha. Lovforslaget handler altså ikke om å ta rettigheter fra noen. Når proposisjonen ikke ble sendt på alminnelig høring var det fordi de berørte arbeidstakerne via sine tillitsvalgte hadde fått uttalt seg. Proposisjonen ble forøvrig forelagt berørte departement, og forelagt Lovavdelingen for en lovteknisk gjennomgang som bekreftet fra Lovavdelingen i høringen 8.12.03.