Spørsmål til Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) om Statskonsult

Jeg viser til brev fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av 4. ds., der det reises flere spørsmål på bakgrunn av medieoppslag. Spørsmålene har blitt vurdert av Lovavdelingen i Justisdepartementet. Vedlagt følger kopi av Lovavdelingens svarbrev av 5.12.03.

Som det fremgår av svarbrevet fra Justisdepartementets Lovavdeling, er dette i overensstemmelse med hva Arbeids- og administrasjonsdepartementet har lagt til grunn i Ot.prp. nr. 45 (2003-2040) om Statskonsult.

Undervedlegg

Undervedlegg: Brev fra Justis- og politidepartementet, Lovavdelingen,til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, datert 5. desember2003

Spørsmål til Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) Forslag til midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS

Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev 4. desember 2003 der Arbeids- og administrasjonsdepartementet oversender Kristelig Folkepartis stortingsgruppes brev av samme dag og ber om Lovavdelingens vurdering av de fire spørsmålene som er reist i brevet fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe.

Spørsmål 1:

"I Aftenposten 4.12.03 fremholdes det at lovavdelingen i Justisdepartementet er enig med Professor H. Jakhelln i at "de ansatte må være berettigede til å velge å henholde seg til staten som deres arbeidsgiver". Medfører det riktighet at AAD som fagdepartement er forpliktet til å skaffe de ansatte som velger å reservere seg, annet arbeid i staten?"

Lovavdelingen oppfatter spørsmålet slik at det gjelder ansatte som utøver valgrett, det vil si rett til "å holde fast ved den opprinnelige arbeidskontrakt på tross av virksomhetsovergangen", jf. Rt. 1999 s. 977 (Nemko).

Spørsmål 1 tar utgangspunkt i at Lovavdelingen er enig i professor Jakhellns konklusjon om at "de ansatte må være berettigede til å velge å henholde seg til staten som deres arbeidsgiver". Vi vil presisere at Jakhellns og vår konklusjon utelukkende knytter seg til spørsmålet om de ansatte i Statskonsult har en valgrett. Hvilke rettslige konsekvenser utøvelsen av denne valgretten innebærer for de ansattes rettsstilling, ble ikke nærmere vurdert. Vi viser i denne sammenheng til side 2 nest siste avsnitt i vårt brev 3. desember 2003 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

"En kan for så vidt si at de opprinnelige rettighetene etter de ulike lovene består også etter omdanningen. Omdanningen vil ikke i seg selv avskjære disse. En annen sak er at rettigheter etter de ulike lovene er avhengig av at nærmere bestemte vilkår er oppfylt for den enkelte tjenestemann, jf. for eksempel vilkårene i tjenestemannsloven § 13 for fortrinnsretten til ny stilling eller ventelønn".

Spørsmålet om, og eventuelt i hvilken utstrekning, Arbeids- og administrasjonsdepartementet er forpliktet til å skaffe de ansatte som utøver valgretten annet arbeid i staten, er regulert i tjenestemannsloven § 13, som lyder:

§ 13 Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn.

• 1. Før en tjenestemann blir sagt opp fordi:

  • a) stillingen blir inndratt eller arbeidet er falt bort,

  • b) vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste,

  • c) vedkommende ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen,

  • skal tjenestemannen om mulig tilbys annen passende stilling i virksomheten dersom vedkommende har minst ett års sammenhengende tjeneste. Det samme gjelder tjenestemann som sies opp etter § 10 nr. 4.

• 2. Blir tjenestemannen likevel sagt opp, skal vedkommende så vidt mulig tilbys annen passende stilling i staten, jfr. § 5 nr. 4. Rett til ny stilling har bare fast tjenestemann som har vært tilsatt sammenhengende i minst to år, eller midlertidig tjenestemann med sammenhengende tjeneste i minst fire år.

• 3. Fortrinnsretten gjelder bare der tjenestemannen har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen. Kan manglende kvalifikasjoner rettes ved hensiktsmessig tilleggsutdanning, kan vedkommende tilsettes på vilkår av at tilleggsutdanningen tas innen en fastsatt frist.

• 4. Kongen fastsetter ved forskrift nærmere regler om fortrinnsrett. Det kan fastsettes at fortrinnsretten ikke skal gjelde den som blir sagt opp fra nærmere bestemte stillinger, og at den heller ikke skal gjelde ved tilsetting i nærmere bestemte stillinger.

• 5. Tjenestemann som nevnt under 1 skal, ved oppsigelse eller varsel om oppsigelse, gjøres kjent med sine rettigheter etter denne paragraf. Det kan da samtidig pålegges tjenestemannen innen en fastsatt frist å melde fra om fortrinnsretten ønskes gjort gjeldende.

  Får tjenestemannen tilbud om ny, passende stilling og det ikke er akseptert innen 14 dager, faller fortrinnsretten endelig bort.

  Kan tjenestemannen tilbys ny stilling i samme virksomhet, tilsettes vedkommende av tilsettingsorganet uten at stillingen kunngjøres ledig og etter at innstillingsorganet har uttalt seg om tjenestemannens skikkethet for stillingen.

• 6. Blir tjenestemann som nevnt i nr. 1 sagt opp og det antas at det ville være vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid, kan vedkommende gis ventelønn om det ikke foreligger krav på pensjon. Ventelønn skal fastsettes for høyst tre år om gangen. Ventelønnen gis ikke til fast tjenestemann med mindre enn to års tjeneste eller midlertidig tjenestemann med mindre enn fire års tjeneste. Nærmere regler om ventelønn fastsettes av Kongen ved forskrift.

• 7. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende også for embetsmenn uansett tjenestetid.

Paragrafen regulerer blant annet arbeidsgiverens omplasseringsplikt, henholdsvis "den interne fortrinnsretten" innad i virksomheten i nr. 1 og "den eksterne fortrinnsretten" i staten i nr. 2. Omplasseringsplikten forutsetter at det foreligger en oppsigelsessituasjon, og bakgrunnen må være en av de grunner som er nevnt i § 13 nr. 1 bokstav a til c. Ved den foreslåtte omdanningen av Statskonsult til aksjeselskap er det § 13 nr. 1 bokstav a om bortfall av arbeidet som er aktuell. Hjemmelen for oppsigelsen er § 10 nr. 1, jf. vårt svar på spørsmål 2 nedenfor. Både § 10 og § 13 stiller krav til tjenestetid. Vi ser imidlertid bort fra dette her og forholder oss til de alternativer som er gunstigst for tjenestemannen.

Etter § 13 nr. 1 skal tjenestemannen "om mulig tilbys annen passende stilling i virksomheten" (den interne fortrinnsretten). Denne omplasseringsplikten gjelder før en eventuell oppsigelse. "Virksomheten" er forvaltningsorganet Statskonsult og ikke f.eks. Arbeids- og administrasjonsdepartementet eller Arbeids- og administrasjonsdepartementet med underliggende etater, jf. vårt svar på spørsmål 3 nedenfor. Med kriteriet "om mulig tilbys" menes at det må foreligge en ledig stilling. Det vil imidlertid ikke være noen virksomhet igjen i forvaltningsorganet Statskonsult. Dermed utløser den foreslåtte omdanningen ikke noen intern fortrinnsrett etter § 13 nr. 1 for de ansatte som velger å utøve valgretten.

Dersom det blir gitt varsel om oppsigelse, eller det fattes vedtak om oppsigelse med bakgrunn i at arbeidet har falt bort, jf. § 10 nr. 1, skal de ansatte som utøver valgretten "så vidt mulig tilbys annen passende stilling i staten" (den eksterne fortrinnsretten), jf. § 13 nr. 2 og § 5 nr. 4. For å avgjøre hva som er passende stilling, må det foretas en nærmere vurdering av den tilbudte stillings lønns- og arbeidsforhold samt dens geografiske plasseringen, se nærmere Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk tjenestemannsrett, 2000, side 551-555 og 559. Fortrinnsretten til en annen passende stilling gjelder staten generelt. Tjenestemannen har imidlertid selv en aktivitetsplikt. Vedkommende plikter å søke på ledige stillinger og gjøre fortrinnsrett gjeldende, se Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk tjenestemannsrett, 2000, side 558-559. Arbeidsgiveren skal gjøre tjenestemannen kjent med vedkommendes rettigheter etter § 13. Den eksterne fortrinnsretten gir ikke tjenestemannen mer enn en fortrinnsrett til ledige stillinger. Den gir ikke tjenestemannen krav på at det opprettes stillinger eller at ledige stillinger besettes for å skaffe vedkommende arbeid.

Når det gjelder den foreslåtte omdanningen av Statskonsult, må vi ta forbehold for at vi ikke kjenner til om det er inngått avtaler som stiller tjenestemennene sterkere enn tjenestemannsloven § 13 nr. 2 gjør.

Spørsmål 2:

"Vil de ansatte som reserverer seg mot å bli med over i aksjeselskapet, kunne risikere å bli sagt opp av forvaltningsorganet før omdanningen?"

Reglene om oppsigelse for de ansatte som utøver valgrett og dermed velger å forholde seg til sin nåværende arbeidsgiver, finnes i tjenestemannsloven §§ 9 og 10. Etter § 10 nr. 1 kan fast tilsatte tjenestemenn med mer enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tilsatte tjenestemenn med mer enn fire års sammenhengende tjeneste sies opp "når stillingen inndras eller arbeidet faller bort". Ved den foreslåtte omdanningen vil arbeidet i forvaltningsorganet Statskonsult falle bort. Tjenestemenn som har utøvd valgrett ved at de har mottatt et tilbud om å gå over til aksjeselskapet og avslått det, kan i forkant av omdanningen sies opp som overtallige med virkning fra omdanningstidspunktet dersom dette ligger lenger frem i tid enn utløpet av oppsigelsesfristen. Vi går ikke inn på spørsmålet om det er adgang til å si dem opp med virkning fra et tidligere tidspunkt enn omdanningstidspunktet.

Tilsvarende gjelder etter tjenestemannsloven § 9 for fast tilsatte tjenestemenn med mindre enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tilsatte tjenestemenn med mindre enn fire års sammenhengende tjeneste. Disse kan sies opp "når det har saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold". Denne formuleringen fanger opp det tilfellet at oppsigelsen skyldes at arbeidet har falt bort.

Saksbehandlingsreglene i tjenestemannsloven §§ 17 og 18 må følges ved oppsigelsen.

Spørsmål 3:

"Det har vært reist spørsmål om det statlige virksomhetsbegrep. Medfører det riktighet at forvaltningsorganet Statskonsult frem til omdanningen, er å anse som en selvstendig virksomhet i relasjon til oppsigelsesregler mv i tjenestemannsloven?"

Begrepet "virksomhet" benyttes flere steder i tjenestemannsloven. I det følgende har vi særlig bestemmelsen om intern fortrinnsrett i § 13 nr. 1 for øyet. For en generell omtale av virksomhetsbegrepet i tjenestemannsloven viser vi til omtalen i Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk tjenestemannsrett, 2000, side 756 flg.

Statskonsult er i dag et direktorat under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det er geografisk plassert ett sted og har et begrenset antall ansatte. Statskonsult har også vært oppført under et eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. Vår konklusjon er at vi ut fra dette ikke finner det tvilsomt at Statskonsult må anses som en selvstendig virksomhet i forhold til tjenestemannsloven § 13 nr. 1. Om betydningen av dette for bestemmelsen om intern fortrinnsrett viser vi til vårt svar på spørsmål 1.

Spørsmål 4:

"Det blir i pressen hevdet at Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) medfører at Stortinget inviteres til "å vedta en lov som vil bryte tjenestemannsloven". Er påstanden riktig?"

Ved drøftelsen kan det være hensiktsmessig å dele de tjenestemennene som i dag arbeider i forvaltningsorganet Statskonsult, i to grupper:

• de som ved omdanning av Statskonsult går over til aksjeselskapet, og

• de som utøver valgretten og blir værende i staten.

En følge av omdanningen er at den første gruppen går fra å være underlagt tjenestemannsloven til å bli underlagt arbeidsmiljøloven. Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) inneholder forslag om at denne gruppen skal gis visse rettigheter i tillegg til de rettighetene som følger av arbeidsmiljølovens regler, jf. forslaget § 3. I forhold til denne gruppen blir det dermed ikke riktig å si at lovforslaget, dersom det blir vedtatt, "vil bryte tjenestemannsloven".

Lovforslaget har ingen bestemmelser om arbeidstakerne i den andre gruppen. Som nevnt i vårt brev 3. desember 2003 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil deres forhold fortsatt reguleres av tjenestemannsloven slik disse bestemmelsene lyder allerede i dag. Det er dermed ikke mulig å si at lovforslaget, dersom det blir vedtatt, "vil bryte tjenestemannsloven" i forhold til disse arbeidstakerne.