Vedlegg: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 11. november 2003
Jeg viser til brev av 5.11.2003 hvor komiteen, i forbindelse med behandlingen av ovennevnte sak, stiller følgende spørsmål:
"Når må saken være ferdig behandlet i Odelstinget og Lagtinget for at loven skal ha virkning fra og med regnskapsåret 2003? Vil dette kunne gjøres ved at vedtaket gjøres innen utgangen av året, med ikrafttredelse straks og med virkning fra og med regnskapsåret 2003?
Hvis dette ikke er mulig, når må saken være ferdigbehandlet i Odelstinget og Lagtinget for at loven skal ha virkning fra og med regnskapsåret 2004? Må dette gjøres ved at vedtaket gjøres innen utgangen av året, med ikrafttredelse l. januar 2004, og med virkning fra og med regnskapsåret 2004?"
Ovennevnte spørsmål berører problemstillinger av generell art når det gjelder ikrafttredelse av lover og forholdet til Grunnloven § 97 om tilbakevirkende kraft. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har på denne bakgrunn forelagt saken for Justisdepartementet som i brev av 7.11.2003 uttaler følgende:
"Det er meget upraktisk å pålegge lokalpartier med mer regnskapsplikt med tilbakevirkende kraft. Vi antar imidlertid at prinsippet ikke vil stride mot Grunnloven § 97 siden det da blir tale om å sette opp regnskapet i ettertid dersom man ikke allerede har et regnskap som oppfyller lovens krav, Et slikt regnskap vil imidlertid bli en rekonstruksjon med de svakheter og den begrensede troverdighet det innebærer. Noe mer enn det kan man ikke kreve.
Offentliggjøring av bidrag fra privatpersoner til politiske partier kan tenkes å innebære inngrep i rettigheter som er beskyttet etter den europeiske menneskerettskonvensjon. Art. 8 beskytter retten til "respect for .., private an family life, ... home and correspondence". Art. 10 beskytter ytringsfriheten (jf. i denne sammenhengen Bowman-dommen mot U.K (1998), der EMD forutsatte at å gi støttet til et politisk parti, er omfattet av art. 10). Art. 11 beskytter foreningsfriheten. Vi kan ikke uten videre utelukke at offentliggjøring av den tilknytningen som en privatperson har til et politisk parti gjennom økonomiske bidrag, ikke innebærer inngrep i en rettighet som er beskyttet av en av disse bestemmelsene. I så fall må inngrepet ha et tilstrekkelig rettslig grunnlag (det må være "prescribed by law"). Lovskravet i EMK innebærer blant annet at individene i rimelig grad må kunne forutse hvilke konsekvenser en gitt handling vil få. Dette kravet kan muligens skape problemer dersom det gis en lov som tillegges virkning for støtte som allerede er ytt fra en privatperson til et politisk parti.
Alt i alt må den greieste løsningen være at forslaget eventuelt vedtas i år og gis virkning fra og med regnskapsåret 2004 samtidig som man sørger for å gjøre vedtaket kjent for lokalpartier med mer før årsskiftet."