Angående Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven). Spørsmål vedrørende § 21 om avgifter og gebyr

Jeg viser til brev av 13. november 2993 vedrørende ovennevnte og har følgende kommentarer til spørsmålet om konsekvenser dersom finansieringen av Mattilsynet deles på en annen måte enn det er lagt opp til i proposisjonen:

Prinsipper i St.meld. nr. 65 (2002-2003)

Forslaget om lovhjemmel for innkreving av gebyr og avgifter i Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) er basert på prinsippene lagt til grunn i St.prp. nr. 65 (2002-2003). Matdepartementene har derfor i sitt arbeid med den nye finansieringsmodellen lagt til grunn at følgende oppgaver helt eller delvis kan gebyr- og avgiftsfinansieres:

• Kostnader ved utferdigelse av attester, godkjenninger mv.

• Kostnader ved tilsyns- og kontrolloppgaver

• Kostnader knyttet til kartlegging og overvåking

• Kostnader knyttet til laboratorietjenester som Mattilsynet kjøper som støtte for generell tilsynsvirksomhet

• Kostnader knyttet til Mattilsynets beredskapsoppgaver

• Kostnader knyttet til kompetanseutvikling og administrasjon

• Kostnader knyttet til kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet

De oppgaver som ikke kan dekkes ved gebyr- og avgiftsfinansiering er:

• Kostnader knyttet til internasjonalt arbeid

• Kostnader knyttet til regelverksutvikling

Beregning av kostnader som kan avgiftsfinansieres etter næringskomiteens brev

I henvendelsen spør medlemmer fra næringskomiteen om konsekvensen dersom bare følgende områder kan gebyr- og avgiftsfinansieres:

• direkte tilsyn med pliktsubjekter

• utferdigelse av attester, godkjenning mv.

• kostnader, inkludert analysekostnader, knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i Matloven eller med hjemmel i Matloven

Matdepartementene har i utviklingen av det nye avgiftssystemet gjort overslag over ressursbruk knyttet til de ulike virksomhetsområdene i dagens tilsyn. Basert på disse anslagene er kostnadene knyttet til de overfor nevnte virksomhetsområder vurdert til å bare utgjøre vel 30 % av Mattilsynets budsjett. Dette utgjør om lag 340 mill. kroner. I tillegg kommer arbeidet med kjøttkontroll som utgjør om lag 130 mill. kroner og som finansieres via Fondet for kjøttkontroll.

Konsekvens ved endring av virksomhetsområder som kan finansieres ved gebyr og avgift

Dersom de oppgaver som enkelte medlemmer av Næringskomiteen mener ikke skal finansieres ved hjelp av gebyrer og avgifter fullt ut skal finansieres ved offentlige midler, vil dette få betydelig virkning for offentlige budsjetter.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det lagt til grunn en avgiftsfinansiering av Mattilsynets budsjett på om lag 654 mill. kroner.

Dersom Stortinget i sin behandling av Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) legger til grunn en snevrere definisjon av virksomhetsområder som kan gebyr- og avgiftsfinansieres, betyr dette at offentlige budsjetter må økes med vel 300 mill. kroner for 2004. Uten en slik budsjettøkning vil Norge ikke kunne utføre oppgaver som landet er forpliktet til ved EØS-avtalen, samt at det vil ha en dramatisk virkning for Mattilsynets drift og dets ansatte.