Vedlegg 3: Brev fra Landbruksdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 11. november 2003
Jeg viser til spørsmål datert 6.11.2003 fra Næringskomiteen ved leder Olav Akselsen.
Lov 10. januar 1997 nr. 9 om kjøttproduksjon § 17: Avgift og gebyr fastsetter i første punktum at departementet kan gi forskrift om at virksomheter omfattet av loven skal betale avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll som utføres etter loven. Hovedprinsippet bak finansieringen av den offentlige kjøttkontrollen er altså at den skal være selvfinansierende. Dette prinsippet er videreført i utkastet til ny matlov. Prinsippet om et særskilt kontrollgebyr for offentlig tilsyn og kjøttkontroll ved slakterier følger av forpliktelser etter EØS-avtalen.
Departementet har gitt forskrift 21. desember 1998 nr. 1429 om avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll. Forskriftens § 6 fastsetter avgiftssatsen. Grunnlaget for beregning av avgift i den enkelte virksomhet finnes i vedlegg I: Normer for utarbeidelse av tilsyns- og kjøttkontrollplan ved slakteri sammenholdt med bestemmelsene i forskriften. Dagsverksatsen er for 2003 kr. 3.400. Endringer av satsen skjer etter foreleggelse for Stortinget i St.prp. nr. 1.
Lovgivningen krever at tilsynspersonell skal være permanent til stede i slakteriet ved slakting. Siden dagsverkssatsen er fast, vil kontrollkostnadene pr. kilo kontrollert kjøtt avhenge sterkt av hvor mange dyr som slaktes og kontrolleres pr. tidsenhet. Kostnadseffektiviteten er altså avhengig av slaktehastigheten. Slakteristrukturen her til lands må regnes som desentralisert. Dette bidrar i mange tilfeller til at kontrollkapasiteten ikke utnyttes fullt ut. I tillegg kommer at Norge har et generelt høyere lønns- og kostnadsnivå enn de fleste andre europeiske land.
Jeg kan ikke se at kjøttkontrollen i seg selv kan sies å være ineffektiv eller ekstremt kostbar. Ved sammenslåing av tilsynsetatene til det nye mattilsynet har jeg lagt vekt på effektivisering. Jeg vil fortsatt ha min oppmerksomhet rettet mot dette.
Det nye regelverket for kjøttkontroll som er under utvikling i EU, vil kunne påvirke hvordan kjøttkontrollen skal utføres og finansieres i framtida. Det samme gjelder, på noe lengre sikt, det arbeidet som Codex Alimentarius har satt i gang rundt modernisering av kjøttkontrollen. Norge har også tatt initiativ til og satt i gang et nordisk prosjekt gjennom Nordisk Ministerråd med sikte på modernisering av kjøttkontrollen.
Det viktigste siktemålet med de internasjonale prosessene som jeg har nevnt i avsnittet over, er å sikre en kjøttkontroll som faglig sett er moderne og målrettet, og som gir økt mattrygghet. Samtidig er det et mål at de moderniserte tilsynsmetodene gir en kostnadseffektiv kontroll.