3. Innføring av varighetsbegrensning for skolegang som attføringstiltak - folketrygdloven § 11-6
Om lag 15 pst. av yrkeshemmede som avsluttet skolegang som attføringstiltak i 2002 hadde vært i tiltak ut over tre år.
Departementet foreslår å innføre varighetsbegrensning på tre år på skolegang som attføringstiltak.
Det vises til utkast til nytt tredje ledd i folketrygdloven § 11-6.
Det vil imidlertid fortsatt være adgang til delfinansiering av lengre utdanningsløp, forutsatt at hovedvilkårene om nødvendig og hensiktsmessig tiltak, jf. § 11-6 første ledd, er oppfylt.
Langt på vei vil de yrkeshemmede som vurderes i forhold til unntaket fra aldersgrensen, også være målgruppen for unntaket fra varighetsbegrensningen. Det vil si at unge uføre personer som er blitt uføre etter alvorlige ulykker eller som lider av alvorlig eller langvarig sykdom, kan falle inn under unntaket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget om å innføre varighetsbegrensning på tre år på skolegang som attføringstiltak er en del av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å innføre en varighetsbegrensning på tre år for skolegang som attføringstiltak. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger dokumentasjon eller erfaringer som tilsier en slik begrensning. Korte attføringsløp vil gi raskere gjennomstrømming i attføringstiltakene, men sier ingenting om det betyr at flere får jobb. Disse medlemmer viser til NOVA-rapporten "Motstand og mestring - Om funksjonshemning og livsvilkår" fra 2001 der det slås det fast at:
"For de aller fleste mennesker vil det være slik at lengden av og nivået på den utdanningen man tar har betydning for om man senere finner en jobb og hva slags jobb man finner. Det sentrale punktet i denne sammenhengen er at funksjonshemmede har mer å tjene, i betydningen finne en jobb, ved å ta høyere utdanning enn andre grupper i befolkningen … På et åpent arbeidsmarked må funksjonshemmede kompensere reduserte valgmuligheter med lang utdanning og høy kompetanse."
Disse medlemmer viser til at funnene i NOVA-rapporten står i klar motstrid til Regjeringens påstander om at lengre utdanning ikke øker jobbsansynligheten.
Disse medlemmer ber Regjeringen legge fram statistikk over hvor mange som kommer i jobb etter gjennomført attføring.
Disse medlemmer mener forslaget vil gjøre det langt vanskeligere å gjennomføre individuelt tilpassede attføringsløp. Regjeringen peker på at det kan gjøres unntak for yrkeshemmede dersom de på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn andre. Disse medlemmer mener imidlertid at enda flere begrensende bestemmelser og detaljert regelverk vil hindre vellykket attføring og vil gå imot endringen.