6. Forskriftshjemmel til bestemmelsene om stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet - folketrygdloven § 10-6
Siden 1971 har det vært adgang til å få stønad gjennom folketrygden til anskaffelse av hjelpemidler som letter det daglige arbeid i hjemmene, eventuelt til ominnredning av bolig. Bestemmelsen er videreført i gjeldende folketrygdlov § 10-6 hvoretter det kan gis stønad i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet.
Det har blitt trukket en grense mot tiltak/hjelpemidler i forbindelse med trening, sport og hobby. Rikstrygdeverket har avslått søknader om støtte til terrengkjøretøy mv. for å komme seg ut i skog og mark. I henhold til trygdeetatens praksis har det kun blitt innvilget stønad til terrengkjøretøy dersom vedkommende bor ulendt til og har behov for slikt transporthjelpemiddel for å kunne ta seg frem til sin egen bolig. Trygderetten har imidlertid i flere kjennelser omgjort Rikstrygdeverkets vedtak i slike saker. Trygderetten legger til grunn at det å kunne komme seg ut i naturen, herunder til hytte, eller å kunne være sammen med sin familie eller venner i fritiden, etter omstendighetene kan anses som en del av dagliglivets behov og falle inn under bestemmelsen.
På bakgrunn av Trygderettens kjennelser har Rikstrygdeverket tatt opp hvorvidt trygdeetaten bør endre sine retningslinjer. Departementet har forståelse for at trygdeetatens fortolkning av bestemmelsen kan oppleves som snever fra brukernes synspunkt, og at oppfatningen av hva som inngår som en naturlig del av dagliglivets gjøremål vil kunne endres over tid. Imidlertid vil en utvidet fortolkning av uttrykket "dagliglivet" til også å omfatte mer utpregede fritidsaktiviteter kunne få betydelige budsjettmessige konsekvenser, og departementet finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å legge om trygdeetatens praksis.
Departementet ønsker å klargjøre at funksjonsevne i "dagliglivet" ikke skal anses å omfatte hjelpemidler i forbindelse med rekreasjon, fritidsinteresser, trening mv. Det uttales at avgrensingen vil være mest hensiktsmessig å foreta i forskrift, og det foreslås at departementet gis slik forskriftshjemmel.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Trygderetten i sine kjennelser og trygdeetaten tolker begrepet "hjelp til dagliglivets gjøremål" på ulik måte. Flertallet har videre merket seg at departementet ønsker å begrense den forståelse som er lagt til grunn for Trygderettens kjennelser.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet opplyser at dersom en skulle legge Trygderettens kjennelse til grunn for etatens praksis, vil det innebære en merutgift på mellom 250 mill. og 500 mill. kroner for RTV (jf. brev av 27. november 2003 og brev av 1. desember 2003 til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe fra sosialministeren). Dette flertallet vil på denne bakgrunn stemme for forslaget fra Regjeringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dersom funksjonshemmede skal kunne ha en selvstendig plass i vårt samfunn og i så stor utstrekning som mulig få leve som andre, må de også kunne delta i fritidsaktiviteter mv. Flertallet mener det er behov for å finne ordninger som gir funksjonshemmede reelle muligheter til et aktivt sosialt liv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor at fritidsaktiviteter vil være en del av dagliglivets gjøremål.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Trygderetten i større utstrekning har lagt til grunn det disse medlemmer mener er og var lovgivernes intensjon. Disse medlemmer kan på denne bakgrunnen ikke slutte seg til departementets forslag.
Disse medlemmer mener det bør legges til rette for at funksjonshemmede i større grad enn i dag kan delta i fritidsaktiviteter og dyrke fritidsinteresser, og at dette må gjenspeiles i folketrygdlovens forståelse av begrepet "dagliglivets gjøremål". Dette kan dreie seg om ulike typer tilrettelegging. Disse medlemmer viser til brev fra sosialministeren av 27. november 2003 og av 1. desember 2003 til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe der RTVs merutgifter er beregna til mellom 250 mill. kroner og 500 mill. kroner fordelt over flere år dersom en slik forståelse av "dagliglivet" legges til grunn. Disse medlemmer oppfatter det slik at en stor del av disse merutgiftene er knytta til terrengkjøretøy. Disse medlemmer kan se at det kan foreligge avgrensningsproblemer knytta til å utvide "dagliglivet" til også å omfatte fritidsaktiviteter, sport og hobby, kanskje særlig knytta til problemstillinga omkring terrengkjøretøyer.
På bakgrunn av den store usikkerheten knytta til avgrensninger og ikke minst hvilke utgifter dette vil utløse for 2004, vil disse medlemmer i denne omgang gå imot Regjeringas forslag om å innføre forskriftshjemmel, men be om at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med en egen sak der spørsmålet om folketrygdens dekning av tiltak/hjelpemidler i forbindelse med trening, sport, hobby og fritidsaktiviteter er nærmere utredet, og som også inneholder en sikrere beregning av de budsjettmessige konsekvenser for det enkelte år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa fremme en sak der folketrygdens dekning av hjelpemidler i forbindelse med rekreasjon, fritidsinteresser, trening m.v. for funksjonshemmede utredes nærmere, herunder de økonomiske konsekvensene."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter departementets forslag om at "hjelp til dagligdagse formål" ikke skal anses å omfatte hjelpemidler i forbindelse med rekreasjon, fritidsinteresser, trening mv. En utvidelse av begrepet til kun å gjelde visse typer aktiviteter vil imidlertid ikke virke rettferdig overfor brukerne. Alternativet vil derfor være at alle fritidsaktiviteter som krever spesialutstyr, dekkes dersom det er av stor betydning for den enkelte å kunne utføre slike aktiviteter. En slik utvidet fortolkning vil innebære betydelige avgrensningsproblemer, og disse medlemmer finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å legge om trygdeetatens praksis og støtter derfor departementets forslag.