4.1 Sammendrag

For å få rett til sykepenger er det i dag et krav om å ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør. Likestilt med forutgående arbeid er tidsrom hvor vedkommende har mottatt trygdeytelser som er likestilt med arbeidsinntekt, som for eksempel fødselspenger eller dagpenger under arbeidsløshet. For yrkesaktive som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn tre måneder, og som fremdeles er ute av inntektsgivende arbeid eller er i arbeid uten å fylle vilkåret om to ukers opptjeningstid, kan det gis sykepenger fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet.

Departementet mener at det bør stilles krav om en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å falle inn under sykepengeordningen. Det foreslås å øke opptjeningstiden fra to uker til fire uker. Videre foreslås det at perioden hvor man har rett til sykepenger i inaktive perioder, reduseres fra tre måneder til én måned.

Departementet foreslår at et medlem som har utdanningspermisjon fra et arbeidsforhold i opptil ett år, beholder retten til sykepenger i denne perioden. Det er et vilkår at utdanningen må avbrytes på grunn av sykdom. For å unngå at arbeidstakere som i forbindelse med nedbemanninger mottar sluttvederlag i form av en eller flere månedslønner eller mottar lønn i oppsigelsestiden uten arbeidsplikt, skal miste sykepengerettigheter, foreslås det et unntak for disse.

Folketrygdens regler om stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom følger reglene for sykepenger når det gjelder inngangsvilkår og beregningsregler mv. Endringene foreslås derfor også å omfatte denne ordningen.

Endringen i opptjeningsreglene for sykepenger vil også endre opptjeningstiden for rett til svangerskapspenger.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2004 og gis virkning for stønadstilfeller som inntreffer etter denne dato.

Endringene antas samlet å medføre årlige mindreutgifter for folketrygden med om lag 90 mill. kroner.

Arbeidsgivere som er bundet til tariffavtaler hvor kravet til opptjeningstid er kortere enn i folketrygdloven, kan få økte utgifter i form av noen flere tilfeller hvor det ikke vil bli refundert sykepenger fra trygden. For øvrige arbeidsgivere vil endringene medføre mindreutgifter.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til avtalen om inkluderende arbeidsliv der det heter:

Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget endringer i dagens sykelønnsordning verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere i avtaleperioden.

Flertallet anser at det fremlagte forslag bryter med avtalen som er inngått med arbeidslivets parter. Flertallet vil i tillegg vise til at forslaget om å gi personer med løsere tilknytning til arbeidslivet en svakere økonomisk trygghet ved sykefravær, vil kunne undergrave en politikk som har som mål å bekjempe fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan derfor ikke støtte forslag til endringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at med dagens ordning omfattes også mange med svak og sporadisk tilknyttning til arbeidslivet av sykepengeordningen. Disse medlemmer mener at det bør stilles krav om en noe strengere tilknytning til arbeidslivet for å falle inn under sykepengeordningen, for å målrette sykepengeordningen bedre mot personer som har en stabil tilknytning til arbeidslivet. Dette må ses på som justeringer av kriteriene og ikke som en svekkelse av sykepengeordningen. Disse medlemmer viser også til at sykepengeordningen er uendret med hensyn til full kompensasjon fra første sykedag. Disse medlemmer mener at departementets forslag således ikke bryter med avtalen om inkluderende arbeidsliv, og støtter forslaget. Disse medlemmer mener også at dette er en fornuftig justering med tanke på de utfordringer det er pekt på i forhold til velferdsordningene som følge av EØS-utvidelsen fra 1. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har gjennom sitt budsjettalternativ gått inn for å opprettholde sykepengeordningen uforandret. Med bakgrunn i det budsjettforlik som ble inngått mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, vil disse medlemmer stemme for den foreslåtte lovendring.