2. Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at Stortinget 17. juni 2003 vedtok å innlemme patentdirektivet i EØS-avtalen. Regjeringa sitt forslag til endringar i patentlova og planteforedlarlova er ei oppfølging av dette vedtaket.
Komiteen ynskjer ei restriktiv tolking av EU sitt patentdirektiv. Komiteen viser til at Regjeringa har lagt seg på ei restriktiv tolking i gjennomføringa av EU sitt patentdirektiv i norsk rett. Komiteen viser ellers til brev frå Justisdepartementet av 7. november 2003, 14. november 2003 og 18. november 2003, som er lagt ved innstillinga.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at patentdirektivet ikkje harmoniserer gjeldande patentrett. Dei alminnelege vilkåra for å få patent (krav til nyheit, oppfinningshøgde og industriell bruk) skal framleis regulerast av nasjonal rett. Noreg har med andre ord eit visst handlingsrom i implementeringa av direktivet i norsk rett. Desse medlemene viser til at patentdirektivet har vore og framleis er omstridd i EU og EØS-området.
På dette grunnlaget vil desse medlemene føreslå enkelte endringar i forhold til departementet sitt forslag.
Desse medlemene viser til at patentdirektivet ikkje inneber full harmonisering av patenteringspraksisen til statane. Noreg kan derfor velje å leggje seg på ei restriktiv linje. Desse medlemene har merka seg at departementet meiner at Patentstyret skal leggje seg på linje med dei mest restriktive EU-landa i forhold til søknader om patent som vedgår naturleg førekommande biologisk materiale. Næringslivet er ikkje nødvendigvis tent med ei liberal praktisering av dei alminnelege vilkåra for patentering (krav til nyheit, oppfinningshøgde og industriell bruk). På den eine sida tener patent til å sikre avkastning frå innovativ innsats. På den andre sida fører patent til at ein må inngå lisensavtaler for vidare utvikling. Frå eit næringsperspektiv er det derfor eit poeng at patentsystemet balanserer desse omsyna.
Desse medlemene viser til at patentdirektivet ikkje regulerer grensa mellom oppfinningar og oppdagingar, og direktivet harmoniserer heller ikkje praktiseringa av kravet om oppfinnningshøgde. Desse medlemene meiner derfor at ein ved utforminga av patentkrav knytt til naturleg førekommande materiale, skal leggje til grunn ein streng praksis ut frå intensjonen om at patenta ikkje skal vere breiare enn det som kan tilskrivast oppfinninga (den "oppfinneriske" innsatsen). Når oppfinninga i første rekke består av å finne fram til ei bestemt industriell anvending av for eksempel eit gen som også førekjem i naturen, skal ein vere tilbakehalden med å gi produktpatent.
Desse medlemene viser vidare til at det i forhold til patentering av planter og dyr vil knytte seg særskilde utfordringar. Patentet skal rette seg mot det taksonomiske nivået som oppfinninga passar til. Om patentkravet omfattar genet koda inn i alle plantar eller dyr, vil patentbeskyttelsen bli for vid.
På denne bakgrunn vil desse medlemene fremje følgjande forslag:
"§ 8 nytt fjerde ledd skal lyde:
For oppfinnelser som gjelder eller anvender biologisk materiale, skal patentkravet bare omfatte det biologiske materialet som er nødvendig for den industrielle anvendelsen som er angitt i søknaden. Patentkravene skal være klare og kortfattede og støttet av beskrivelsen. Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden på hvilken måte det biologiske materialet kan utnyttes industrielt."
"Nåværende § 8 fjerde til sjette ledd blir femte til sjuende ledd."
Patentdirektivet presiserer at det ikkje skal ha betydning for handsaminga av patentsøknaden eller om patentet er gyldig om det er gitt rette opplysningar om opprinningsstad for det biologiske materialet. Dette kan derfor ikkje gjerast til vilkår for å få patent. Desse medlemene viser til at patentdirektivet også er til hinder for at ein kan stille som vilkår for patent at personar som biologisk materiale er tatt frå, skal ha hatt høve til å gi sitt informerte og frie samtykke.
Desse medlemene viser til at eitt av elementa i biodiversitetskonvensjonen er at det landet som leverer genressursane har krav på del av utbyttet frå utnyttinga av materialet. Regjeringa har i § 8b føreslått at patentsøkar skal opplyse om opprinnings- og leverandørland i patentsøknaden. Desse medlemene har merka seg at Utanriksdepartementet har foreslått at det i tillegg skal opplysast om kjelda til det biologiske materialet.
Desse medlemene vil, for å ivareta intensjonen i biodiversitetskonvensjonen, føreslå at det i patentsøknaden skal opplysast om det skal skje utbyttefordeling.
Desse medlemene viser vidare til departementet sitt forslag om at brot på opplysningsplikta skal omfattast av § 166 i straffelova. Denne paragrafen omhandlar falsk forklaring og ikkje manglande opplysningar, og desse medlemene er usikre på om den aktuelle paragrafen vil kunne ivareta omsynet til plikt til å opplyse om opprinningsland og om at det er gitt samtykke ved bruk av humant materiale godt nok. Desse medlemene meiner derfor at ein eigen bestemmelse i patentlova som regulerer dette konkrete forholdet, er ei betre løysing. Desse medlemene føreslår derfor følgjande:
"Ny § 8b skal lyde:
Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk materiale, skal det i patentsøknaden oppgis hvem og hvilket land oppfinneren mottok eller hentet materialet fra (leverandørland). Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet. Det skal på samme vilkår opplyses om det skal foretas en utbyttefordeling.
Hvis leverandørlandet er et annet land enn opprinnelseslandet for det biologiske materialet, skal også opprinnelseslandet oppgis. Med opprinnelsesland menes det landet der materialet ble hentet ut fra sine naturlige omgivelser. Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet. Det skal på samme vilkår opplyses om det skal foretas en utbyttefordeling. Hvis opplysningene etter dette leddet ikke er kjent, skal søkeren opplyse om dette.
Opplysningsplikten etter første og annet ledd gjelder selv om oppfinneren har endret strukturen i det mottatte materialet. Opplysningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale fra mennesker.
Opplysningsplikten berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller gyldigheten av patentet.
Ny § 61a skal lyde:
Den som forsettlig gir uriktige opplysninger eller unnlater å gi opplysninger om forhold nevnt i §§ 8b og 8c, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte.
§ 8c annet ledd første punktum utgår."
Desse medlemene har merka seg at departementet føreslår forlenga innsigelsesfrist mot eit patent basert på omsynet til offentleg orden eller moral, frå ni månader til tre år, og at det er usemje om dette. Desse medlemene ber Regjeringa vurdere dette spørsmålet etter kvart som ein får erfaring med praktiseringa av den nye patentlova.
Desse medlemene er usamde i at ein skal måtte betale kr 2 000 i gebyr for innsigelser som vert leverte etter ni månader. Så lenge innsigelsen er innlevert innanfor fristen, bør han vere avgiftsfri.
Desse medlemene meiner det er viktig at den etiske nemnda er breitt samansett og har eit sekretariat som fungerer uavhengig. Vidare vil desse medlemene presisere at den etiske nemnda sjølvsagt skal gi fråsegner basert på gjeldande rett. Desse medlemene meiner den eksisterande Bioteknologinemnda er eit egna organ til å ivareta denne oppgåva.
Desse medlemene vil understreke betydninga av at Noreg jobbar i internasjonale fora som WTO for mellom anna å sikre u-land eit rettferdig utbytte av genressursane, og for å sikre at land kan nytte unntaket i TRIPS-avtalen til å unnta plantar og dyr frå patentering. Desse medlemene vil også presisere at Noreg må bidra til at ein ikkje krev meir enn det som ligg i TRIPS-avtalen i forhold til intellektuell eigedomsrett, når EFTA inngår handelsavtalar med utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er svært viktig at samfunnet trekker opp klare grenser for å unngå en uønsket utvikling innenfor patentutviklingen samtidig som det er viktig å stimulere til utnyttelse av det potensialet som ligger i bioteknologien.
Disse medlemmer mener det er etisk betenkelig å skulle få enerett på levende materiale. Patentrettigheter knyttet til deler av menneskekroppen, plante- og dyrelivet samt naturlig forekommende biologisk materiale, representerer etter disse medlemmers syn en overdrevet kommersiell tilnærming til mennesker og natur. En slik tilnærming vil representere en utglidning av patentbruk som disse medlemmene mener krenker menneskeverdet.
Levende materiale, planter og dyr samt naturlig forekommende materiale må ses som en del av skaperverket som vi er satt til å forvalte. I henhold til denne forvaltningen har naturen en egenverdi som må respekteres og beskyttes. Disse medlemmene mener at å få patent på det mange kaller oppdagelser fremfor oppfinnelser ikke kan sies å være i tråd med en slik etisk tankegang.
Disse medlemmene mener patent på levende materiale som en finner i naturen kan føre til et forsterket tap av biologisk materiale og en ensretting av det biologiske mangfoldet, plante- og dyrelivet. Disse medlemmene vil derfor understreke respekten for naturen og hensynet til føre var-prinsippet som vesentlig i denne sammenheng.
Når det gjelder hensynet til utviklingslandene er det særlig retten til utnyttelse av egne genressurser og fordelingsvirkningene av gjennomføringen av et omfattende patentregelverk som har betydning. Når vesentlige deler av verdens genressurser finnes i tropiske strøk hvor også utviklingslandene er lokalisert, er det grunnlag for frykt for at dette kan føre til en massiv og ukontrollert utnyttelse av deres genressurser uten at disse landene sikres tilstrekkelig vederlag. Dette finner disse medlemmene svært usolidarisk mot de fattige og noe disse medlemmene derfor vil kjempe imot.
Disse medlemmene er imot gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett, men erkjenner at et flertall i Regjering og Storting har kommet til at patentdirektivet bør aksepteres. Det er da viktig å understreke betydningen av at Regjeringen legger opp til å utnytte handlingsrommet som patentdirektivet gir for å legge til rette for en mest mulig restriktiv praktisering. Disse medlemmene mener også det er viktig at Regjeringen skal ta til orde for en restriktiv linje i internasjonale fora i forhold til utviklingen av patentregler og i forhold til både etiske, miljømessige og ulandsmessige forhold.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at statsrådene fra Kristelig Folkeparti og Venstre valgte å ta dissens i spørsmålet om aksept av EUs patentdirektiv om opphavsrett og viser til Innst. S. nr. 220 (2002-2003) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet). Disse medlemmer gikk imot patentdirektivet ut fra en helhetsvurdering hvor det ble lagt vekt på tre forhold. Først og fremst var dette etiske hensyn, herunder respekten for skaperverket og menneskeverdet. Dernest var det hensynet til miljøet, herunder "føre-var-prinsippet" og til sist hensynet til utviklingslandenes interesser.