9. Endringer i arveavgiftsloven
- 9.1 Forslag om avgrensning av avgiftsplikten for gave til selskap, jf. arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav e
- 9.2 Fritak for arv og gave til allmennyttige organisasjoner og institusjoner
Arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav e fastsetter avgiftsplikt for gaver til selskap, legat, stiftelse eller annen formuesmasse hvor personer som nevnt i § 2 første ledd bokstav a-d gjennom aksjebesittelse eller på annen måte er interessert på vesentlig samme måte som en deltaker eller eier. Departementet har i rundskriv av 20. februar 1965 presisert at avgiftsplikten etter denne bestemmelsen gjelder hele gavebeløpet, ikke bare den del av gaven som tilsvarer de relevante personers eierandel. Trondheim tingrett har imidlertid i dom av 11. desember 2002 kommet til at arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav e må tolkes slik at det bare skal regnes avgift av den del av gave til et aksjeselskap som tilsvarer de relevante personers eierandel i selskapet. Dommen er ikke påanket.
Regjeringen foreslår at gave til selskap som nevnt i arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav e blir avgiftspliktig, i samme utstrekning som de relevante personer eier aksjer eller andeler eller på annen måte er interessert på vesentlig samme måte som eier eller deltaker. Det foreslås at bokstav e skal omfatte gave til selskap i den utstrekning noen som er nevnt under bokstavene a, b, c eller d direkte eller indirekte er eiere eller er interessert på vesentlig samme måte som eier eller deltaker. Hvorvidt noen er interessert på vesentlig samme måte som eier eller deltaker må bero på en konkret vurdering. En som har rett til utbytte fra selskapet uten å være eier, vil normalt omfattes av regelen. Selskapets avgiftsplikt begrenses til de relevante personers samlede eierinteresse.
Det foreslås at ny bokstav f skal omfatte gave til stiftelse eller annen formuesmasse når det kan påregnes at utdelinger kommer noen som er nevnt under bokstavene a, b, c eller d eller medlemmer av en eller flere bestemte familier til gode. Regjeringen foreslår at hele gaven skal være avgiftspliktig når det er påregnelig at utdelinger vil skje til de personer som er nevnt. En regel hvor en må fastslå hvor stor del av gaven som forholdsmessig tilsvarer påregnelige fremtidige utdelinger, vil bli meget vanskelig å håndheve og vil kunne medføre tvister om avgiftsgrunnlagets størrelse. En må da fastsette hvor store utdelinger som kan påregnes i fremtiden og hvor stor del av disse som blir gitt til den omfattede personkrets. Det er enklere å fastslå de relevante personers eierandeler på gavetidspunktet.
En ulempe ved en slik regel er at hele gaven vil bli avgiftspliktig selv ved beskjedne utdelinger til den nevnte personkrets. Kravet til at fremtidige utdelinger skal være påregnelige på gavetidspunktet, vil kunne hindre urimelige utslag av regelen. Forslaget innebærer en fortsettelse av den regel som har vært anvendt i praksis. Det vises til forslag om ny bokstav e og f i arveavgiftsloven § 2 første ledd.
Forslaget innebærer lempninger i avgiftsplikten. Forslaget vil innebære at avgiftsmyndigheten må ta stilling til hvor mye av gaven som er avgiftspliktig. Regjeringen antar imidlertid at dette ikke vil medføre ekstraarbeid av betydning. Siden forslaget er en lovfesting av rettsforståelsen i Trondheim tingretts dom, innebærer lovfestingen i seg selv ikke provenytap.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bemerker at lovendringen tydeliggjør hvor enkelt det er å unngå arveavgift i sin helhet hvis man vil.
Arv og gave til allmennyttig formål som tilfaller offentlig godkjent stiftelse eller legat som har sete i riket, er fritatt for arveavgift, jf. arveavgiftsloven § 4 femte ledd første punktum. Etter andre punktum kan Skattedirektoratet etter søknad frita også andre gavemottakere eller arvinger, når midlene blir brukt til allmennyttige formål.
Regjeringen går inn for å beholde avgiftsfritaket for arv og gaver til allmennyttige formål. I likhet med arveavgiftsutvalget foreslår Regjeringen at dagens avgrensing til allmennyttige formål beholdes. Uttrykket "allmennyttig" er blitt innarbeidet gjennom praksis. Ved valg av et annet avgrensningskriterium ville en ikke kunne støtte seg på denne praksis.
Regjeringen foreslår at dagens krav om at arv og gave må gis til allmennyttige formål for å oppnå avgiftsfrihet, endres til et krav om at midlene må gis til en juridisk person som har allmennyttig formål.
Etter gjeldende rett kan enkeltpersoner eller juridiske personer som ikke har allmennyttig formål, motta avgiftsfri arv og gave hvis midlene brukes til allmennyttig formål. Forslaget vil fjerne denne muligheten og innebærer en innsnevring i forhold til dagens ordning.
Når kravet til allmennyttig formål knyttes til mottakeren av midlene, vil bruken av midlene ikke være relevant for avgiftsfriheten. Arv og gave vil i utgangspunktet være avgiftsfri selv om midlene brukes til ikke allmennyttige formål. Regjeringen fremmer forslag om et visst begrenset unntak fra dette utgangspunktet.
Regjeringen foreslår at dagens skjønnsmessige samtykkeordning i § 4 femte ledd annet punktum oppheves, og at alle typer juridiske personer skal omfattes av det lovbundne fritaket i første punktum. Det innebærer at arv eller gave til en juridisk person som har allmennyttig formål skal gis fritak når vilkårene i loven er oppfylt.
En lovumiddelbarhet innebærer at kompetansen til å innvilge fritak flyttes fra Skattedirektoratet til skattefogder og tingretter. Hvis en kommer til at slik myndighet ikke bør overføres, kan en ikke innføre lovumiddelbarhet. En overføring av kompetansen til skattefogder og tingretter vil kunne innebære ulik praktisering av fritaket. Imidlertid vil de avgiftspliktige kunne klage skattefogdens eller tingrettens avgjørelse inn for Skattedirektoratet som også kan omgjøre vedtaket av eget tiltak. I tillegg kan Skattedirektoratet i instrukser og rundskriv sikre rettsenhet mellom de forskjellige avgiftsmyndighetene. Regjeringen mener at det vil være uproblematisk i forhold til lik håndhevelse av reglene å overføre kompetansen til skattefogdene og tingrettene.
Det antas at innføring av lovumiddelbarhet vil kunne medføre ikke ubetydelige administrative lettelser ved at avgjørelsene fattes på ett nivå. Regjeringen har derfor kommet til at avgjørelseskompetansen bør overføres til skattefogdene og tingrettene.
En regel om lovumiddelbarhet må omfatte alle typer juridiske personer og ikke bare stiftelser og legater. Selskaper vil likevel normalt ikke bli ansett som allmennyttige på grunn av sin organisasjonsform fordi deltakerne vil kunne oppløse selskapet og skaffe seg eiendomsretten til selskapsmidlene. Når alle typer organisasjonsformer omfattes, vil det ikke lenger være nødvendig med en egen regel for stiftelser og legater.
Etter gjeldende samtykkeregel stilles det ikke alltid et krav om at styret må ha sete i riket. Regjeringen mener det vil være uheldig om allmennyttige institusjoner i utlandet skulle være utelukket fra avgiftsfritak. Regjeringen foreslår at kravet om at styret skal ha sete i riket, oppheves.
Det foreslås at Finansdepartementet gis hjemmel til å fastsette forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i § 4 femte ledd. Departementet kan i forskriften blant annet kreve at den juridiske persons formål skal fremgå av vedtektene og videre stille krav til regnskap og revisjon.
Etter gjeldende rett omfattes bare gaver som er avgiftspliktige etter arveavgiftsloven § 2 annet ledd av det lovumiddelbare fritaket i § 4 femte ledd første punktum. Gaver som er avgiftspliktige etter § 2 første ledd bokstav b bør også omfattes av et lovumiddelbart fritak. I dag gis avgiftsfritak for slike gaver med hjemmel i arveavgiftsloven § 46. Regjeringen foreslår derfor at henvisningen i § 4 femte ledd også bør gjelde § 2 første ledd bokstav b.
Utdeling av midler fra noen som har mottatt avgiftsfri arv etter reglene i § 4 femte ledd, til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv direkte fra arvelateren, jf. § 4 femte ledd tredje punktum. Regelen foreslås videreført. Formålet med regelen er å hindre omgåelse av avgiftsplikten på arv ved at arvemidlene kanaliseres gjennom et annet rettssubjekt. Regelen gjelder i dag imidlertid bare for arv. Regjeringen foreslår at regelen også bør gjelde for gaver slik at mottaker regnes å ha mottatt gaven direkte fra giveren.
Hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål, foreslår Regjeringen at arve- eller gavemidlene som omfattes av bestemmelsen ikke skal omfattes av avgiftsfriheten etter § 4 femte ledd, jf. forslag til nytt fjerde punktum i § 4 femte ledd. All arv som omfattes av en slik bestemmelse vil derfor bli avgiftspliktig. Hvorvidt gaver som omfattes av en slik bestemmelse blir avgiftspliktig, beror på om gaven er avgiftspliktig etter reglene i § 2.
Det stilles ikke formkrav til en slik bestemmelse. Også en muntlig eller underforstått bestemmelse kan omfattes. Det vil være et viktig moment ved vurderingen av om det foreligger en slik bestemmelse om giver eller arvelater har ment å omgå avgiftsplikten.
Det vises til forslag til endring av arveavgiftsloven § 4 femte ledd.
Regjeringen foreslår at lovendringene skal gjelde for rådighetserverv, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10 som skjer fra det tidspunktet lovendringen trer i kraft. Loven foreslås satt i kraft fra 1. januar 2004.
Regjeringen antar at forslaget ikke innebærer at antallet mottakere av avgiftsfri arv eller gave vil endre seg og at forslaget derfor neppe har provenymessige konsekvenser. En overgang til lovumiddelbarhet og overføring av avgjørelsen etter § 4 femte ledd til avgiftsmyndigheten, innebærer betydelige administrative lettelser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.