5. Ny normrentemodell for beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold
Fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold blir i dag beskattet ved hjelp av en normrentesats, som blir fastsatt i Stortingets skattevedtak for det enkelte budsjettår. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom normalrentesatsen og den renten skattyter faktisk betaler.
Regjeringen har utarbeidet en ny modell for å beregne normalrentesatsen som åpner for inntil seks mulige endringer i løpet av inntektsåret. Modellen bidrar til at normalrenten i langt større grad vil avspeile den faktiske renteutviklingen gjennom året.
Regjeringens forslag innebærer at Stortinget ikke lenger skal fastsette normalrentesatsen i skattevedtaket, men at departementet fastsetter normalrentesatsen i forskrift.
Endring av måten normalrentesatsen fastsettes på forutsetter en endring i skatteloven. Siden endringene vil kunne skje så vidt hyppig som hver annen måned, er det hensiktsmessig at normalrentesatsen ikke lenger fastsettes i skattevedtaket, men av departementet i forskrift. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det foretas en endring av skatteloven § 5-12 fjerde ledd annet punktum slik at departementet gis hjemmel til å fastsette normalrentesatsen i forskrift. Samtidig foreslår Regjeringen at det gjøres endringer i skatteloven § 5-12 fjerde ledd første og annet punktum med forskrifter, slik at rentesatsen omtales som "normrente" i stedet for "normalrente". Årsaken til dette er at den fastsatte rentesatsen ikke gir uttrykk for et normalt rentenivå, men snarere er en norm ved beskatningen av rimelige lån i arbeidsforhold.
Regjeringen legger opp til at normrenten skal beregnes med utgangspunkt i den effektive renten på 0-3 måneders statskasseveksler. Dette tilsvarer den renten staten ifølge annenhåndsomsetning i markedet kunne lånt til med opp til tre måneders rentebindingstid. Med sikte på at normrenten skal følge markedsrenten på utlån best mulig, foreslås det at normrenten beregnes på grunnlag av gjennomsnittlige renter for to måneder. Etter de to månedene som utgjør beregningsperioden følger to måneders etterslep før normrenten eventuelt endres. Dette må ses i sammenheng med at bankene er lovpålagt å varsle seks uker på forhånd ved renteøkninger på utlån. Modellen åpner for seks mulige endringer i normrenten pr. år (januar, mars, mai, juli, september og november). På denne måten vil modellen sikre at eventuelle endringer i normrenten faller sammen med terminene for innberetning av skatt. I modellen settes et påslag på rentene på 0-3 måneders statskasseveksler i beregningsperioden på 1/2 prosentpoeng. Regjeringen antar at dette over tid vil være et godt anslag på beste effektive markedsrente på utlån fra bankene. Regjeringen legger videre til grunn at normrenten bare skal endres dersom utviklingen i renten på 0-3 måneders statskasseveksler i beregningsperioden tilsier en endring i normrenten på minst 1/4 prosentpoeng. Normrenten avrundes deretter til nærmeste 1/4 prosentpoeng. Det er administrative kostnader ved endring av normrenten, og slik unngår man at marginale svingninger i markedsrentene slår ut i normrenten.
Det tas sikte på å innarbeide normrentemodellen under § 5-12 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Regjeringen legger opp til at Skattedirektoratet skal stå for den praktiske håndhevingen av forskriften.
Regjeringen peker på at det er viktig at arbeidsgivere mv. som yter lån til enhver tid er kjent med gjeldende normrente for å sikre at forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift beregnes riktig. Det legges derfor opp til å publisere endringer i normrentesatsen på Skattedirektoratets og Finansdepartementets hjemmesider på Internett.
Regjeringen antar at renten i forbindelse med lån i arbeidsforhold normalt er tilpasset normalrentesatsen. Regjeringen legger dermed til grunn at forslaget til ny normrentemodell ikke vil få provenymessige konsekvenser.
Forslag til ny metode er forelagt for Skattedirektoratet. Direktoratet peker på at metoden vil kunne føre til noe merarbeid for arbeidsgiver. Regjeringen legger imidlertid til grunn at fordelen ved en mer fleksibel og markedsbasert normrente mer enn oppveier denne ulempen.
Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.