21. Omtale av saker etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22, departementets praksis i 2002
I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Etter fast praksis gis det ikke endelig skattefritak, men utsettelse av skattlegging typisk til en eventuell senere realisasjon av vederlagsaksjer. Av den grunn har departementets samtykkevedtak gjerne vært omtalt som vedtak om skattelempning, ikke skattefritak. I den senere tid har departementet i sine vedtak likevel konsekvent benyttet terminologien "skattefritak på nærmere vilkår" i disse sakene, bl.a. fordi dette gir den mest korrekte beskrivelse av ordningen.
Skatteloven § 11-21 gir departementet hjemmel både til å fastsette forskrift og til å fatte enkeltvedtak vedrørende overføringer innenfor konsern med mer enn 90 pst. eierfellesskap.
I proposisjonens kap. 21 omtales Finansdepartementets praksis i 2002 knyttet til skatteloven §§ 11-21 og 11-22.
Regjeringen legger til grunn at i den grad det er forsvarlig og hensiktsmessig, bør i størst mulig utstrekning transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling, lovfestes. Dette vil blant annet bidra både til å redusere problemet med saksbehandlingstid, øke forutberegneligheten for næringslivet og avlaste departementet. Regjeringen har som mål å foreta en bred lovregulering av fritakspraksis. Dette er et krevende arbeid som nødvendigvis vil ta noe tid. Departementet vurderer imidlertid fortløpende de mer kurante tilfellene med tanke på forenklinger inntil en bredere gjennomgang kan foretas. En del transaksjoner er likevel av en slik sammensatt karakter at de vanskelig lar seg innpasse i et generelt regelverk.
Departementet har i 2002 behandlet 12 saker der det søkes fritak ved konvertering av fordring til aksjekapital ved såkalte konsernfusjoner og fisjoner. Departementet har for tiden til vurdering om dette kan være et typetilfelle under gjeldende fritakspraksis som kan lovfestes på en hensiktsmessig måte.
Komiteen tar dette og omtalen i proposisjonens kapittel 21 til orientering.