10. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet viser til at det er nærliggende å anta at en rekke kommuner vil benytte en mulighet til å konkurranseutsette revisjonen. Den struktur med interkommunale revisjonsenheter som eksisterer i dag, vil derfor kunne undergå vesentlige endringer. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor mange kommuner som vil benytte en slik adgang.
Dersom det vil være nødvendig for departementet i enkelttilfeller å gripe inn overfor uttreden fra, eller oppløsning av distriktsrevisjoner der dette ligger an til å få uheldige konsekvenser for gjennomføring av revisjon av enkelte av de berørte kommuner, vil dette kunne føre til en økt arbeidsbelastning for departementet eller fylkesmannsembetene. Det antas imidlertid at antallet slike saker ikke vil være stort.
De økonomiske effektene for kommunene er vanskelige å anslå. Ut fra en generell antagelse om at konkurranse bidrar til kostnadseffektivisering, vil kommunenes og fylkeskommunenes kostnader til revisjon gå ned. Det er imidlertid vanskelig på forhånd å si noe sikkert om de økonomiske effektene av å åpne for konkurranseutsetting av revisjon.
Utover dette har lovforslaget begrensede økonomisk/administrative konsekvenser. Kommunene/fylkeskommunene må etablere et eget sekretariat for kontrollutvalget. Kommunene avlastes for enkelte oppgaver og staten belastes med nye oppgaver. Det legges til grunn at Riksrevisjonen og skatteetaten må styrkes noe. En omfordeling av ressurser mellom kommunene og staten som følge av forslaget vil bli avklart i kommuneproposisjonen for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at forslaget om konkurranseutsetting av kommunal revisjon verken vil føre til en bedre tjeneste eller mer effektiv tjeneste for brukerne. Flertallet ser med forundring på at Regjeringen synes å sette kostnader foran kvalitet i vurderingen av forslag til ny lov om kommunal revisjon. Flertallet vil hevde at mindre kommuner fort kan bli tapere med det opplegget som Regjeringen legger opp til. De private tilbyderne som ønsker å gå inn i dette markedet, vil trolig ikke ønske å foreta revisjonsoppgaver i de minste kommunene. Forslaget vil dermed også være en trussel for de distriktsrevisjonsenheter som i dag er velfungerende.
Flertallet viser for øvrig til merknader under kapittel 3.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har ingen merknader.