1. Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen foreslår departementet at det opprettes et nytt sentralt organ som skal ha ansvaret for etterforskingen av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Departementet foreslår videre at organet gis påtalekompetanse for alle sakene der statsadvokaten etter straffeprosessloven § 67 sjette ledd har påtalekompetanse i dag. Departementet mener at det nye organet bør organiseres i regionale avdelinger som vil forestå etterforskingen i sine regioner.
Departementet ser videre behov for å gå nærmere inn på hvordan klager på politiets tjenesteutøvelse mv. blir behandlet i politietaten. Man tenker her i første rekke på saker hvor det ikke er mistanke om noe straffbart, men hvor det for eksempel rettes kritikk mot tjenestemenns opptreden eller politiets håndtering av en sak ("systemkritikk"). Departementet redegjør i proposisjonen for det arbeid som er iverksatt for å vurdere disse spørsmålene nærmere.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Helen Rui, Ola Røtvei og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, mener det er nødvendig med en ny organisering av kontrollen med politiets og påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. Politiet i Norge har gjennomgående hatt særdeles høy tillit ute i befolkningen. Slik må det fortsatt være.
Komiteen viser til at politiet er gitt stadig flere metoder for å oppklare kriminalitet. Politiet er gitt større mulighet for å anvende tvangs- og maktmidler. Komiteen innser at fremtidens kriminalitetsutvikling vil kreve ytterligere metoder og maktmidler for å kunne demme opp for kriminalitet. Dette fordrer at kontrollapparatet overfor politiets virksomhet er effektivt, uavhengig og at det har tillit i befolkningen. Slik vil et effektivt kontrollapparat i seg selv være en viktig faktor for å styrke politiets rolle.
Videre viser komiteen til at det de senere årene har vært reist betydelige innvendinger mot kvaliteten av og tilliten til etterforskningsarbeidet som gjøres av SEFO. Det kan ikke etter komiteens mening hefte en slik usikkerhet rundt denne viktige etterforskningen. Komiteen går av denne grunn inn for en betydelig omlegging av etterforskningen av politisakene.
Komiteen vil dessuten understreke at økt publikumstilgjengelighet og bedre informasjonsformidling er sentrale virkemidler for å gi publikum en god innsikt i og kontroll med behandlingen og resultatet av etterforskningen.
På denne bakgrunn støtter komiteen opprettelsen av et nytt sentralt landsdekkende organ som skal ha ansvaret for etterforskningen av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.
Komiteen mener det er av avgjørende betydning at etterforskningen også kan utføres raskt, da slike saker er en stor belastning også for dem som er satt under etterforskning. Denne nyordningen vil kunne fungere raskere enn dagens ordning.
Komiteen mener at ordningen må gjøres mest mulig rasjonell og effektiv slik at man nå sikrer en smidig organisasjon med et minimum av nytt byråkrati. Komiteen har således merket seg Regjeringens anslag over økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at Regjeringen må gis mulighet til å etablere regionale kontorer.
Flertallet vil påpeke at eventuelle regionale enheter også må gjøres helt uavhengige av arbeidet i politietaten og påtalemyndigheten. Flertallet ser behovet for at eventuelle regionale enheter ledes av en jurist. Sett ut fra at arbeidsmengden kan bli for begrenset til å ha en lederstilling på heltid, bør slike ledere også kunne bli ansatt på deltid. Flertallet vil presisere at Regjeringen har frihet til å organisere den regionale virksomheten slik den finner mest hensiktsmessig for å oppnå målet om en effektiv, uavhengig og tillitsvekkende kontroll med politiets og påtalemyndighetens tjenesteutøvelse.