Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til Regjeringens framlegg om en ny lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjon, som skal erstatte lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig dyrehold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen ønsker å gjøre regelverket mer oversiktlig og at lovframlegget skal bidra til dette gjennom å redusere behovet for utøvelse av skjønn, og derigjennom bidra til å fremme likebehandling samt redusere forvaltningens ressursbruk.

Flertallet viser til at hensikten med loven er å regulere strukturen i svine- og fjørfeproduksjonen i norsk landbruk. Flertallet vil understreke at dette fortsatt skal være lovens hovedhensikt. Det er flertallets oppfatning at uten konsesjon ville en fått en situasjon hvor produksjonen ville bli samlet på få og store enheter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i proposisjonen kommer fram at flere høringsinstanser er negative til at "geografisk spredning av produksjonen" er foreslått fjernet fra lovens formålsangivelse. Dette flertallet mener gode grunner taler for at det fortsatt skal stå "geografisk spredning av produksjonen" i formålsparagrafen og går således mot Regjeringens framlegg om å ta ut dette punktet i ny lovtekst.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"§ 1 skal lyde:

§ 1 Formål

Lovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter og geografisk spredning av produksjonen ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"§ 1 skal lyde:

§ 1 Formål

Lovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjon på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent."

Komiteensflertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen ble fastsatt 11. april 2003 og at konsesjonsgrensene ble økt for slaktekylling, kalkun, høner, avlspurker og slaktegris. Flertallet tar endringene til orientering.

Flertallet har merket seg at det fra enkelte svineprodusenter over konsesjonsgrensen har framkommet ønske om utvidet produksjon også for disse. Flertallet slutter seg likevel til Regjeringens beslutning da flertallet mener at disse produsentene gjennom mange år har hatt en konkurransefordel sammenlignet med de uten konsesjon. Med 50 pst. økning i konsesjonsgrensene går antall konsesjoner betydelig ned og det legges til rette for større grad av mer like konkurransevilkår mellom produsentene.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet i proposisjonen viser til at erfaringer fra forrige gang konsesjonsgrensene ble økt, tyder på at det på kort sikt kan oppstå en viss overproduksjon og prisfall, og viser til at departementet mener at prisene antagelig blir mer stabile på sikt.

Dette flertallet viser til brev fra landbruksministeren av 27. oktober 2003, (vedlagt). I brevet understreker landbruksministeren at loven ikke har som formål å regulere produksjonen i forhold til markedet, men være et grunnlag for regulering av strukturen. Dette flertallet slutter seg til at loven ikke skal regulere markedet.

Dette flertallet er gjort kjent med at flere høringsinstanser vil at Stortinget skal regulere konsesjonsgrensene og at dette ikke skal kunne skje ved endring av forskrift. Disse høringsinstansene vil således at både loven og forskriften endres slik at konsesjonsgrensene er hjemlet i loven. Dette flertallet har forståelse for synspunktene, men mener likevel vektige grunner taler mot. Dette flertallet mener loven skal regulere strukturen og ikke inneha detaljerte bestemmelser om konsesjonsgrensene. Dette flertallet slutter seg således til Regjeringens framlegg på dette punkt.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i Regjeringens framlegg om at konsesjonsregelverket ikke skal anvendes som sanksjonsmiddel overfor brudd på dyrevernregelverket. Dette flertallet viser til at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Dette flertallet vil understreke sterkt at dyretragedier skal unngås, og viser til at Regjeringen nå skal ha en helhetlig gjennomgang av dyrevernloven, bl.a. med sikte på å unngå dyretragedier. Dette flertallet slutter seg på bakgrunn av dette til Regjeringens vurderinger.

Dette flertallet viser til brev fra landbruksministeren av 12. juni 2003 hvor det fremkommer at lovforslaget i § 3 første ledd andre punktum er utformet feil. Feilen er rettet opp i forslag til vedtak til lov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets syn om at det ikke skal eksistere produksjonsbegrensende konsesjonsregler i landbruksproduksjonen. Disse medlemmer mener det ikke er behov for andre reguleringer av svine- og fjørfeproduksjonen enn det som følger av kravene til helse, miljø og sikkerhet og som blir ivaretatt i annet lovverk.

Disse medlemmer vil hevde at regelverket som foreslås, kan virke etableringshindrende og kan hemme en effektiv utnyttelse av mulig produksjonskapasitet. Derfor mener disse medlemmer at det må etableres husdyrproduksjon uten begrensninger slik at yrkesutøverne ikke hindres i å oppnå en rasjonell og konkurransedyktig husdyrproduksjon.

Disse medlemmer vil peke på at forslaget til ny lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen hindrer aktørene i det kraftfôrbaserte husdyrholdet i å kunne foreta en rask og målrettet tilpasning til en internasjonal konkurransesituasjon. Disse medlemmers standpunkt må sees i sammenheng med behovet for en helt nødvendig bedring i rammebetingelsene for norsk svine- og fjørfeproduksjon. Resultatet av WTO-forhandlingene, internasjonale avtaler og økningen i grensehandelslekkasjen nødvendiggjør en prisreduksjon for norske landsbruksvarer i retning av et europeisk nivå. Disse medlemmer mener dette vil være positivt både for forbrukerne som gis et redusert prisnivå og for produsentene som oppnår bedre muligheter til å etablere robuste produksjonsenheter.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn motsette seg konsesjonsbestemmelsene i gjeldende lovgivning eller som foreslått i ny lov.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"A

Ot.prp. nr. 94 (2002-2003) - om lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen - bifalles ikke.

B

Vedtak til lov

om opphevelse av lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold

I

Lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold oppheves.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2004."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at landbruksutviklingen fremover skal sikre god spredning av gårdsbruk og variasjon i produksjonsformer. Få sentraliserte, store bruk kan føre til negative konsekvenser for distriktene som følge av nedleggelser av gårder og slakterier, og tap av arbeidsplasser. Dette er i strid med målet om levende og innovative distrikter i Norge.

Disse medlemmer viser videre til at et av hovedmålene med Dyrevelferdsmeldingen er å bedre dyrevelferden i landbruket ytterligere i årene fremover. Disse medlemmer er i tvil om at dyrevelferden kan opprettholdes på samme nivå eller bedres dersom større besetninger tillates. Disse medlemmer vil derfor ikke imøtese ytterligere storskaladrift innen svin- og fjørfeproduksjonen før det er foretatt en utredning med hensyn til dyervelferdskonsekvenser. Disse medlemmer ønsker en større andel dyr i mer fleksible og dyrevennlige driftsystemer, med utendørsarealer og muligheter til å utføre naturlig adferd. Dette er ikke forenlig med stordriftssystemer.

Disse medlemmer mener at en viktig forutsetning ved dyrehold er at hvert enkelt individ skal ha oppfølging og oppmerksomhet, ikke minst for å unngå syke og skadede dyr. Dette er spesielt viktig i store besetninger hvor smittepresset er høyere.

Land med store besetninger har også mer helseproblemer i svine- og fjørfeproduksjonen sammenlignet med Norge, det viser at det kan være risikofylt å øke konsesjonsgrensene.

God dyrehelse, minimal medisinbruk, matvaretrygghet og miljøbevissthet er konkurransefortrinn i norsk landbruk og disse prinsippene må videreføres i fremtiden. Disse medlemmer imøteser et landbruk som i større grad baserer seg på økologiske produksjonsformer.

Når det gjelder fjørfe, mener disse medlemmer at dagens produksjonssystem i liten grad oppfyller dyrevelferdskriteriene. Skadefrekvensen og dødeligheten i fjørfeproduksjonen er uakseptabelt høy, og større besetninger vil neppe redusere dette tallet. Disse medlemmer mener at en overgang til løsdriftssystemer er målet innen hold av slaktekylling og høns, i motsetning til store enheter.

På denne bakgrunnen ønsker disse medlemmer å gå imot ytterligere økning av konsesjonsgrensene ved hold av svin og fjørfe, og det bør heller ikke gis tillatelse til produksjon utover konsesjonsgrensene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at loven utvilsomt har hatt en betydelig effekt i å bremse strukturutviklingen i produksjonen av svin og fjørfe i Norge, som igjen har vært viktig for den geografiske produksjonsfordelingen i norsk landbruk. Når det gjelder omfanget av konsesjonsplikten vil dette medlem vise til at flertallet, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, uttrykte følgende i Innst. S. nr. 167 (1999-2000):

"Flertallet forutsetter at produksjonsomfanget pr bruk ikke økes som følge av en eventuell omlegging av husdyrkonsesjonsforvaltningen."

På tross av dette valgte Regjeringen å overse de klare signalene fra Stortinget og hevet konsesjonsgrensene med 50 pst.

Konsesjonsgrensene for omfanget av produksjonen har så stor betydning for strukturen i næringen at dette medlem vil mene at det mest fornuftige vil være at Stortinget fastsetter grensene for svin- og fjørfeproduksjonen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"§ 2 første ledd skal lyde:

Uten konsesjon fra departementet kan ingen produsere et større antall svin eller fjørfe enn Stortinget har bestemt. Departementet kan gi forskrift om konsesjonspliktens virkeområde, søknadsprosess og saksbehandling.

§ 2 nytt annet ledd skal lyde:

Konsesjonsgrensen for svin- og fjørfeproduksjon settes til:

Slaktekylling: 120 000

Kalkun: 30 000

Høner: 7 500

Avlspurker: 105

Slaktegris: 2 100

§ 2 annet ledd blir nytt tredje ledd."