3. Skjønnsutøvelsen
Formålet med konsesjonsloven framgår av konsesjonsloven § 1. Det sentrale er hensynet til samfunnsgagnet. Det er ikke gitt en uttømmende oppramsing av relevante hensyn. Det er gitt generelle retningslinjer for skjønnsutøvelsen i konsesjonsloven § 7. For landbrukseiendommer er det gitt retningslinjer for vurderingen i konsesjonsloven § 8.
Det er forutsatt i motivene til gjeldende konsesjonslov, slik også praksis var etter de tidligere konsesjonslovene, at prisen skulle være gjenstand for kontroll. Landbrukskomiteen la imidlertid i 1974 enstemmig til grunn at loven uttrykkelig burde inneholde en bestemmelse om at priskontroll skulle brukes som et middel for å oppnå at det ble et samfunnsmessig forsvarlig prisnivå på fast eiendom. Regelen innebærer at det skal foretas priskontroll ved konsesjonsbehandlingen, dvs. at konsesjon kan avslås dersom prisen ikke er i samsvar med en "samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling".
Landbruksdepartementet viste i høringsnotatet til at gjeldende konsesjonslov § 8 har bestemmelser om særlige forhold for landbrukseiendommer. Den ble endret 4. mai 2001, og en viste til at en så langt ikke hadde gjort erfaringer som tilsier at en bør vurdere å endre de bestemmelsene som allerede er nedfelt i § 8. Konsesjonsloven har imidlertid ikke retningslinjer for hvordan en skal bedømme ulike forhold for eierskap i landbrukseiendommer. En reiste derfor i høringsnotatet spørsmål om det er grunn til å gjøre tillegg i § 8. Departementet foreslo videre endringer i konsesjonsplikten som vil innebære at hovedtyngden av de ervervene som vil utløse konsesjonsplikt vil gjelde større landbrukseiendommer, og at priskontrollen oppheves ved erverv som ikke gjelder landbrukseiendom.
Departementet vil etter en ny vurdering likevel foreslå endringer i § 8 utover det som er foreslått i høringsnotatet, for sameie i landbrukseiendommer og selskaper med begrenset ansvar. En gjør endringene fordi en ønsker å styrke forutberegneligheten for erververen og gi kommunene et bedre redskap i sin myndighetsutøvelse etter konsesjonsloven. Bestemmelsen endres slik at den får en mer positiv vinkling i forhold til erververen. Det skal tale til erververens fordel dersom den pris som er avtalt er forenlig med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendommer, dersom erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, og dersom ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Dette vil gi et signal om at en ønsker en positiv tilnærming til søknaden.
I någjeldende § 8 sies det at det særlig skal tas hensyn til jordlovens formål, jf. jordloven § 1. Departementet foreslår å gjøre skjønnsutøvelsen mer forutberegnelig ved å peke på de momenter i jordlovens formålsbestemmelse som er sentrale i vurderingen av om konsesjon skal gis for erverv av landbrukseiendommer.
Landbruksdepartementet har erfaring for at sameie kan være en uheldig eierform i landbrukseiendommer. På bakgrunn av dette, og de høringsuttalelsene en har fått, bør nevnte forhold gå fram av konsesjonsloven. Ved det vil en gjøre det klart at en kan trekke inn i konsesjonsvurderingen den solide erfaringen en har for at sameier kan gjøre det vanskelig å få til fast bosetting på og forsvarlig drift av eiendommen. Sameietilfellene er imidlertid av ulik karakter. Departementet legger derfor til grunn at en som tidligere skal foreta en konkret og individuell vurdering.
Høringsinnspillene viser en bred enighet om at landbrukseiendommer bør eies av fysiske personer. Dette har vist seg å være en stabil og rasjonell eierform som vil kunne hindre at eiendommen blir en kapitalplassering hvor eierne ikke er bosatt og brukeren er uten eiertilknytning. Det er likevel behov for en bestemmelse som legger til rette for fleksible løsninger i de tilfellene der dette byr på fordeler i forhold til den tradisjonelle eierformen. En foreslår derfor at det uttrykkelig sies at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar.
Departementets forslag til endringer i konsesjonspliktens omfang fører til at konsesjonsplikten i hovedsak vil knytte seg til større landbrukseiendommer. Ved erverv av andre typer eiendom kan det oppstå konsesjonsplikt, men dette vil i hovedsak oppstå dersom eiendommene vil være over ny arealgrense, erververen vil nytte eiendommen i strid med plan, eller hvor erververen ikke er i slekt med overdrageren. Hovedtyngden vil antakelig bli omsatt uten at det oppstår konsesjonsplikt. Det vil være få likhetstrekk innenfor den gruppen erverv som vil utløse konsesjonsplikt, og dermed uklart hvilke samfunnsmessige gevinster som kan oppnås gjennom en priskontroll. Uttalelsene fra høringsinstansene synes å bekrefte dette synet. Departementet foreslår etter dette at priskontrollen oppheves for alt annet enn landbruk.